Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-dumbian

(v.)
Grammar
a-dumbian, p. ode, ede; pp. od, ed; v. n.

To hold one's peaceto keep silenceto become mute or dumbobmutescere

Entry preview:

To hold one's peace, to keep silence, to become mute or dumb; obmutescere Adumba and gá of ðisum men obmutesce et exi de homine, Mk. Bos. 1, 25. Adumbiaþ ða fácnfullan weoloras muta efficiantur labia dolosa, Ps. Th. 30, 20. Ic adumbede obmutui, Ps.

án-mód

(adj.)
Grammar
án-mód, adj. [án one; mód mood, mind]

Of one mindunanimousunanimis

Entry preview:

Of one mind, unanimous; unanimis Ðú sóþlíce man ánmód tu vero homo unanimis, Ps. Spl. 54, 14: 67, 6. Ealle ánmóde all with one mind, Andr. Kmbl. 3128; An. 1567.

cum-líðe

(adj.)
Grammar
cum-líðe, adj. [cuma a comer, líðe mild, gentle]

Kind to comers or strangers, hospitable hospitalis

Entry preview:

Beóþ cumlíðe eów betwýnan buton ceorungum be hospitable among yourselves without grudging, Homl. Th. ii. 286, 14

dæftan

(v.)
Grammar
dæftan, p. dæfte; pp. dæft

To make conveniant or ready, put in order apparare, sternere

Entry preview:

To make conveniant or ready, put in order; apparare, sternere Ðæt he sceolde gearcian anddæftan his weg [MS. weig] that he might prepare and make ready his way, Homl. Th. i. 362, 8. Menn dæftaþ heora hús men put their houses in order, ii. 316, 7.

Linked entry: ge-dæftan

for-yldan

(v.)
Grammar
for-yldan, p. -ylde; pp. -ylded

To put offdeferdifferresŭpersĕdēre

Entry preview:

Homl. 213, 24; 95, 25

hryre

(adj.)
Grammar
hryre, adj. [?]

Fallingdecayingperishing

Entry preview:

It grows that it may fall, Homl. Th. i. 614, 8

medum-líc

(adj.)
Grammar
medum-líc, adj.

middlingmoderatesmallworthyhonourable

Entry preview:

Hé hæfþ medemlíce nosu (cf. medmicle neosu þynne naso pertenui, Bd. 2, 16; S. 519, 34) he has a slender nose, Homl. Th. i. 456, 18. worthy, honourable Medomlícan dignitosam, Wrt. Voc. ii. 28, 64. Medomlíce dignitosa, 106, 55: 140, 27

neom

(v.)
Grammar
neom, neam, nam = ne eom

am notis not

Entry preview:

Nis álýfed it is not allowed, Homl. Th. i. 94. 29

Linked entry: nis

port-weall

(n.)
Grammar
port-weall, es ; m.
Entry preview:

A town-wall Man gengde ábútan ðone portweall, Homl. Skt. i. 23, 267.

ge-yrsian

(v.)
Grammar
ge-yrsian, p. ode; pp. od.

to angermake angryto be angry

Entry preview:

Irtacus ðá wearþ swíðe geyrsod Irtacus then became very angry, Homl. Th. ii. 476, 34. to be angry He nele swá micclum swá we geearniaþ us geyrsian he will not be angry with us so much as we deserve, 126, 6

Linked entries: ge-eorsian ge-orsod

ge-gearcian

(v.)
Grammar
ge-gearcian, p. ode; pp. od

To prepare

Entry preview:

Ap. 7, 16-7 : Homl. Th. ii. 84, 16

ge-hú

(adv.)
Grammar
ge-hú, adv.

In any manner

Entry preview:

In any manner He is gecweden hláf ðurh getácnunge and lamb and leó and gehú elles he is called bread typically and lamb and lion and in any other way, Homl. Th. ii. 268, 17.

Linked entry:

sidefulness

(n.)
Grammar
sidefulness, e ; f.
Entry preview:

Homl. Skt. i. 13, 120

steór-setl

(n.)
Grammar
steór-setl, es; n.
Entry preview:

Se Hǽlend wearð on slǽpe on ðam steórsetle erat in puppi dormiens (Mk. 4, 37), Homl. Th. ii. 378, 17

swǽsness

(n.)
Grammar
swǽsness, e; f.
Entry preview:

Ne áwurpe gé eówerne sige for wífa swǽsnyssum, Homl. Skt. i. 5, 54-58. Ðæt hé ðissere worulde swǽsnyssa ( blanditias ) warnige, Scint. 216, 12

un-coðu

(n.)
Grammar
un-coðu, e; f.: -coða, an; m.

Disease

Entry preview:

Gé gehwilce uncoðe gehǽldon, Homl. Th. i. 64, 23. Hé mid ísene ðone uncoðan (ða uncoðe, v. rr. ) áceorfe, R. Ben. 52, 19. Orfcwealm oþðon mancwealm þurh fǽrlíce uncoða, Wulfst. 170, 2

un-geleáffulness

(n.)
Grammar
un-geleáffulness, e; f.

Unbeliefincredulity

Entry preview:

Homl. 237, 9. Ungeleáfulnesse, 241, 34. For hyra ungeleáffulnysse, Mt. Kmbl. 13, 58: 17, 20. Hé tǽlde hyra ungeleáffulnesse, for ðam ðe hí ne gelýfdon ðám ðe hine gesáwon of deáþe árísan, Mk. Skt. 16, 14

wræc-full

(adj.)
Grammar
wræc-full, adj.

Wretchedmiserable

Entry preview:

Wretched, miserable Ðæt án líf is wræcful, ðæt óðer is eádig; án hwílwéndlíc, óðer éce, Homl. Th. ii. 440, 4. Besceáwiaþ hú wræcfull ðis andwyrde líf is, i. 488, 21. Fram ðisum wræcfullum lífe, 84, I: ii. 370, 19.

wynsum-líc

(adj.)
Grammar
wynsum-líc, adj.

Pleasantagreeable

Entry preview:

Homl. 107, 30. Eall ðæt him hér on worlde wynsumlíc wæs, 111, 26: 115, 11

ge-wealcan

Entry preview:

Add: to roll together, press together Heorotes horn gebærned tó ahsan, gegniden on mortere, and þonne ásift and mid hunige gewealcen tó snǽdum, Lch. ii. 238, 2. [O. H.