Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Gota

Entry preview:

Sum Gota þearfa on gáste Gothus quidam pauper spiritu, Gr. D. 113, 15. Hú se Gota geneádod ágeaf Furtunate þá cnapan, 79, 8. Wisle lond, and be-eástan þǽm sint Datia, þá þe iú wǽron Gotan, Ors. 1, 1; S. 16, 18. Hú Bonefatius þám Gotan gefyllde þá flaxan

of-stician

(v.)
Entry preview:

Be beón gif hí mannan ofsticiað (cf. beón gif hí man ácwellað, 164, 1), Ll. Th. ii. 130, 30. Þeáh hine deófol mid bárspere beótige tó ofsticianne, Angl. viii. 324, 19. Man þá hálgan . . . swilce ofsticode swín (stuck pigs) holdode, Hml. S. 23, 106. In

wærc

Entry preview:

On þysse worulde sýn fíf onlícnessa be hellegryre. Sió ǽreste onlícnes is nemned wræc (wærc, v.l.) ; for ðan se wræc (wærc, v.l. ) bid miceles cwelmes ǽlcum þára þe hé tó cymeð ; for ðan hine sóna ne lysteð metes ne drinces . . . ne ðǽr ne bið ǽnig

fæst

Grammar
fæst, <b>.
Entry preview:

III 2.</b> add Swilce hé on fæstre eorðan urne, Hml. Th. ii. 160, 10. Add Hé cwæð ꝥ sió burg wǽre genóh fæst on his hǽlo civitas ad salutem tuta, Past. 399, 25. <b>IV a.</b> of a place that can be shut up :-- Wunion ealle an ánre fæstre

reste-dæg

(n.)
Grammar
reste-dæg, es; ;m.;

A day of rest, a day when no work is to be done, a Sabbath

Entry preview:

; A day of rest, a day when no work is to be done, a Sabbath; Restedæg ;feriatus,; Wrt. Voc. i. 22, 20. Restedagas ;feriati dies,; ii. 148, 6. Gehálga ðone restedæg ... Se seofoþa dæg ys Drihtnes restedæg : ne wirc ðú nán weorc on ðam dæge, Ex. 20, 8

sǽl-wang

(n.)
Grammar
sǽl-wang, es; m.

A fertile plainplain

Entry preview:

A fertile plain, plain Hé be wealle geseah wundrum fæste under sǽlwange sweras unlytle by the wall he saw huge pillars with their bases wondrous fast underground. Andr. Kmbl. 2984; An. 1495. Hwílum mec mín freá fæste genearwaþ, sendeþ ðonne under sǽlwonge

Linked entry: sál-wang

út-færeld

(n.)
Grammar
út-færeld, es; n.

A going out

Entry preview:

A going out Exodus on Grécisc, exitus on Lýden, útfæreld on Englisc, Ex. Thw. tit. Útfæreld his fram Fæder egressus ejus a Patre, Hymn. Surt. 44, 17. Hí ǽr Moyse and hys folce ðæs útfæreldes wyrndon, Ors. 1, 7; Swt. 38, 19. Útfæreld exitum, Ælfc. Gr.

Linked entry: ex-odus

hǽnan

(v.)
Grammar
hǽnan, p. de; pp. ed

To stone

Entry preview:

To stone For hwylcum ðæra weorca wylle gé mé hǽnan . . . ne hǽne wé ðé for gódum weorce propter quod eorum opus me lapidatis . .. de bono opere non lapidamus te, Jn. Skt. 10, 32, 33 : 11, 8. Ðú ðe ða wítegan hǽnst quæ prophetas lapidas, Lk. Skt. 13,

Linked entry: ge-hǽnan

hám-sittende

(v.; part.)
Grammar
hám-sittende, part.

Sitting, dwelling at home, resident

Entry preview:

Sitting, dwelling at home, resident Wé beódaþ se mon se ðe his gefán hámsittendne wite ðæt hé ne feohte ǽrðam ðe hé him ryhtes bidde we command that the man who knows his foe to be dwelling at his home fight not before he demand justice, L. Alf. pol.

sorh-líc

(adj.)
Grammar
sorh-líc, adj.

Sorrowfulcausing sorrowgrievoussorrymiserable

Entry preview:

Sorrowful, causing sorrow, grievous, sorry, miserable Hit is eatmlíc and sorhlíc mannum tó gehýranne, eall ðæt man ús foresægþ, Wulfst. 241, 21. Ðonne biþ sorhlíc sár and earmlíc gedál líces and sáwle, 187, 14. Ðonne wyrð ehtnes grimlíc and sorhlíc there

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts

HÝD

(n.)
Grammar
HÝD, e; f.

HIDEskin

Entry preview:

HIDE, skin: Hýd cutis vel pellis; corium vel tergus, Ælfc. Gl. 73; Som. 71, 31, 32; Wrt. Voc. 44, 17, 18. Getannede hýd subacta coria vel medicata vel confecta, 17; Som. 58, 103; Wrt. Voc. 22, 19. Hiora hýd biþ swíde gód tó sciprǽpum their [walruses'

Linked entry: hýd-gild

CEORL

(n.)
Grammar
CEORL, es; m.

CHURL, countryman, husbandmanhomo liber, rusticus, colonus a man, husbandvir, maritusa free man

Entry preview:

a freeman of the lowest class,CHURL, countryman, husbandman; homo liber, rusticus, colonus Ceorles weorþig sceal beón betýned a churl's close must be fenced, L. In. 40; Th. i. 126, 13. Se ceorl, 60; Th. i. 140, 8. Swá we eác settaþ be eallum hádum, ge

Linked entry: ciorl

FREMEDE

(adj.)
Grammar
FREMEDE, fremde, fremþe, fræmde; adj.

Strangeforeignestranged fromdevoid ofaliēnusperegrīnusaliēnātusaversusremōtusexpers

Entry preview:

Strange, foreign, estranged from, devoid of; aliēnus, peregrīnus, aliēnātus, aversus, remōtus, expers He biþ fremede Freán ælmihtigum he shall be estranged from almighty God, Salm. Kmbl. 67; Sal. 34. Ðonne beó we fremde fram eallum ðám gódum then should

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.

To mournbe sadbe anxiousTo mournlamentto care aboutregard

Entry preview:

Grammar murnan, intrans. To mourn, be sad, be anxious Gif ðú ðonne heora þegen beón wilt and ðé heora þeáwas líciaþ tó hwon myrnst ðú swá swíðe si probas, utere moribus, ne queraris, Bt. 7, 2; Fox 18, 7. Sélre biþ ǽghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne

háwian

(v.)
Grammar
háwian, p. ode; pp. od

To view, look, observe, regard, survey, inspect

Entry preview:

To view, look, observe, regard, survey, inspect Ic háwige bufan and ðú beneoþan ego supra aspicio, tu infra, Ælfc. Gr. 47; Som. 47, 49. Drihten lócaþ of heofenum and háwaþ hwæðer hé geseó ǽnigne ðæra ðe hine séce oððe hine ongite Dominus de cælo prospexit

EÓWU

(n.)
Grammar
EÓWU, gen. eówe ; pl. nom. acc. eówa; gen. eówena; dat. eówenum; f; ewe, an; f. A

EWE, female sheepŏvis fēmĭna

Entry preview:

EWE, female sheep; ŏvis fēmĭna Ewes were milked by the Anglo-Saxons. The milk was used for domestic purposes: butter and cheese were made from it; for Ælfric teaches the shepherd [sceáp-hyrde] to say, 'On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora

for-swerian

(v.)
Grammar
for-swerian, p. -swór, pl. -swóron; pp. -sworen

To FORSWEARto swear falselyperjureejūrārepējĕrāre

Entry preview:

To FORSWEAR, to swear falsely, perjure; ejūrāre, pējĕrāre He sigewǽpnum forsworen hæfde he had forsworn martial weapons, Beo. Th. 1613; B. 804. Ic forswerige pējĕro, Ælfc. Gl. 84; Som. 73, 98; Wrt. Voc. 49, 6. Ne forswere ðú non perjūrābis, Mt. Bos.

leóf-tǽle

(adj.)
Grammar
leóf-tǽle, -tǽl; adj.

Lovingdeardesirableestimablegratefulpleasantgracious

Entry preview:

Loving, dear, desirable, estimable, grateful, pleasant, gracious Hé biþ freónd and leóftǽl lufsum and líðe he (Christ) shall be friendly and gracious, kind and gentle, Exon. 21 a; Th. 57, 4; Cri, 913. Hé is monþwǽre, lufsum and leóftǽl, 96 a; Th. 357

Linked entry: -tǽl

ge-belgan

(v.)
Grammar
ge-belgan, he -bylgþ, -bilhþ; p. -bealg, -bealh, pl. -bulgon; pp. -bolgen.

To make one angryirritateenrageīra se tumefăcĕreirrītāteexaspĕrāreTo angerincenseirrītāreexaspĕrāreTo be angryindignāriirasci

Entry preview:

v. reflex. acc. [ge, and belgan to irritate] To make one angry, irritate, enrage; īra se tumefăcĕre, irrītāte, exaspĕrāre Se wísa Catulus hine gebealg the wise Catulus made himself angry, Bt. 27, 1; Fox 94, 32. Ðá gebealh he hine tunc ille indignātus