wól-bryne
Deadly violence
Entry preview:
Ðæt tácen wearð on Rómánum swíþe gesweotolad mid ðæm miclan wólbryne monncwealmes, ðe him raðe ðæs æfter com Romae gravis pestilentia per universam civitatem violenter incanduit, ut merito praecedente prodigio coelum ardere visum sit, quando caput gentium
wrǽstan
to wrest ⬩ twist ⬩ to move the strings of the harp in playing ⬩ plectrum.
Entry preview:
Parv. 533 Sum sceal mid hearpan set his hláfordes fotum sittan, and á snellíce snere wrǽstan, lǽtan scralletan, Exon. Th. 332, 9; Vy. 82
Linked entry: a-wrǽstan
á-breótan
Entry preview:
Hié his heáfdes segl ábreóton mid billes ecge, An. 51. Biáð ábreótte exterminabuntur, Ps. Srt. 36, 9. Wǽran sweordum ábrotene in gladio ceclderunt, Ps. Th. 77, 64
á-gíta
Entry preview:
MS.) his góda and wilnað mid ðý geearnian ðone hlísan ðæt hé sié rúmgiful saepe se effusio sub appellatione largitatis occultat , Past. 148, 6.
be-seowian
to besew ⬩ sew up
Entry preview:
D. s. v. ), sew up Hí besywodon Crísantum mid þǽre hýde, Hml. S. 35, 159. Séc stáuas . . . beseowa hira . iii. on þon þe þú wile (sew them up in anything you please), Lch. ii. 306, 9. Bisiuuidi (-siudi) uuerci opere plumario, Txts. 80, 699.
Linked entry: be-siwian
brédan
To cherish ⬩ nourish
Entry preview:
Been týmað heora teám mid clǽnnysse, of ðám hunige hí brédað heora bród, ii. 10, 17
bríw
Entry preview:
Gebríw wel swíþne bríw mid hwǽtemelwe, Lch. ii. 354, 11. Biíwas and drenceas and sealfa wiþ þǽre ádle, 8, 16. Add
cwealm-stów
Entry preview:
Hí lǽdde Maximus mid óþrum cwellerum tó þǽre cwealmstówe, Hml. S. 34, 226. Tó ðǽre ealdan cwalmstówe (cwealm-, Cht. E. 290, 29), C. D. iii. 404, 27. Inn an ðá cwealmstówe, of ðére cwealmstówe, v. 107, 22. Add
cyne-bearn
Entry preview:
Hér Óswiu ofslóh Penda and .xxx. cynebearna ( duces regii xxx interfecti, Bd. 3, 24) mid him, 654; P. 29, 4. Tácnað ꝥ cynebearna (cyme-, MS.) cwealm, Lch. iii. 180, 10
fore-stihtung
predestination
Entry preview:
Twyfeald is forestihtung, sam þe gecorenra tó reste, sam þe wiþercorenra tó deáþe, ǽgþer mid godcundum dóme ys gedón, Scint. 226, 12-15: An. Ox. 1489: Hml. A. 70, 119. Þurh Godes forestihtunge ne hors ne hé sylf gewérgod wæs, Hml. S. 30, 35, 310.
ge-neahlíce
Entry preview:
Take here ge-nehlíce in Dict. and add: constantly, assiduously Mid þý se Godes wer hine geneahlíce ( assidue ) ðreátode and gelómlíce lǽrde, Gr.
Linked entry: ge-nehlíce
geómor-lic
Entry preview:
Mid þǽm þe þá burgware swá geómorlic angin hæfdon non secus ac si capta esset, turbata civitas fuit, Ors. 4, 5; S. 166, 15. expressing sorrow, mournful, sad Ðá ongan ic heófonde forðbringan þá geómorlican siccetunga, Hml. S. 23 b, 429
ge-spanan
Entry preview:
Voc. ii. 45, 15. in a good sense Ðæt hé ðá medwiisan tó máran angienne mid ðǽre líðelican bisnunga gespóne quatenus hebetes ad majora conscendere imitatio blanda suaderet, Past. 205, 18. in a bad or an indifferent sense Hé gespeón him tó ealle Kentingas
ge-þǽnan
Entry preview:
To moisten Ádríg tó dúste, geþǽn mid hunige. Lch. ii. 144, 1. Sóna wæs seald se regn, sé þe fullíce mihte þá eorðan wel geþǽnan repente pluvia tribuebatur, quae plene terram satiare potuisset, Gr. D. 210, 21.
Linked entry: þǽnan
geflit-georn
Entry preview:
Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . . Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add
Linked entry: flít-georn
gefóg-stán
Entry preview:
A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per
Linked entry: stán-gefóg
ge-wrixl
Entry preview:
Stemnum (v. stefn a turn ) gewrixlum, 3001. v. ge-wrixlic. vicarious. v. ge-wrixl(e); <b>V a, b</b> Mid ge-wrix[l]ere (gewrislre, Hpt. Gl. 460, 51) vicaria (litterarum relatione ), An. Ox. 2310
glæs
Entry preview:
Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add
heáfod-ece
Entry preview:
Hé mid ele gesmyrode án licgende mǽden on langsumum sáre ðurh hefigtýmum heáfodece, and hire sóna wæs bet, ii. 150, 6
here-gang
Entry preview:
capture and devastation made by an army: Hé ofslóh þone cing and þá mǽgðe mid grimmum wale and heregange ábrtæc interfecit regem, ac prouinciam illam saeua caede ac depopulatione attriuit, Bd. 4, 15; Sch. 423, 8.