Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rǽdic

(n.)
Grammar
rǽdic, (rædic ?), es; m.
Entry preview:

Syle ðane rǽdic tó þicganne . . . se rǽdic, 286, 10-14. Hrǽdic, iii. 20, 26. Genim hrǽdic nyðeweardne, 46, 1

bi-hlǽman

(v.)

to fall uponstrepitu obruere

Entry preview:

to overwhelm with noise, to fall upon; strepitu obruere Ðonne foldbúende se micla dæg meahtan Dryhtnes mægne bihlǽmeþ then the great day of the mighty Lord will fall with might upon the earth's inhabitants, Exon, 20 b; Th. 54, 18; Cri. 870

Linked entry: be-hlǽman

binnan

(prep.)
Grammar
binnan, [be-innan]; prep. dat. acc.

Within, in, intointra, infra, in

Entry preview:

Gyt ne com se Hǽlend binnan ða ceastre nondum Iesus venerat in castellum, Jn. Bos. 11, 30

Linked entry: be-innan

under-gán

(v.)

to undermineruin

Entry preview:

to undermine, ruin Gif hwylcne man deóful tó ðam swýþe undergán hæbbe si diabolus hominem aliquem adeo perdiderit, L. Ecg. P. iv. 14; Th. ii. 208, 12. Ne nán eorðcund cyning mid gítsunge tó ðæm swíþe undergán, Lchdm. iii. 444, 3

un-ástíðod

(adj.)
Grammar
un-ástíðod, adj.

Not made firm

Entry preview:

, Past. 49; Swt. 383, 32

Linked entry: á-stíðian

un-gemenged

(adj.)
Grammar
un-gemenged, adj.

Unmixedunmingled

Entry preview:

Unmixed, unmingled Hit is gecynd ðære godcundnesse ðæt hió mæg beón ungemenged wið óþre gesceafta búton óþerra gesceafta fultume ea est divinae forma substantiae, ut neque in externa dilabatur, nec in se externum aliquid ipsa suscipiat, Bt. 35, 5; Fox

Linked entries: ge-menged un-menged

ancra

(n.)
Grammar
ancra, an anchor.
Entry preview:

Hét hé hym gebyndan ánne ancran on his sweoran . . . se ancra wæs big geseted, Shrn. 150, 19-24: Hml. Th. i. 564, 7, 22. Mid fæstum geþances ancran, Angl. xiii. 367, 34. Hig brúdon úp heora ancran, Chr. 1052; P. 180, 16. Add

dínor

(n.)
Grammar
dínor, díner, es; m.
Entry preview:

A coin Denarius is se dínor þe áwehð decem nummos þæt sind týn penegas, Ælfc. Gr. Z. 285, 2. Þá mǽstan digneras folles, Wrt. Voc. ii. 40, 2. Dínra beorh (a hill where money had been found? ), C. D. v. 332, 18

Linked entries: díner dýneras

ed-wilm

(n.)
Entry preview:

a fiery whirlpool Þonne se fǽcna ( the devil) in þám fæstenne (hell ) gebróht hafað æt þám edwylme (cf. Milton's ' floods and whirlwinds of tempestuous fire') þá þe him on cleofiaþ, Wal. 73. Cf. preceding word

Linked entry: éd-wylm

eorþ-hús

Entry preview:

Se cásere hét hine gelǽdan intó ánum eorðhúse, and hét áne strange leó lǽtan in tó him, Hml. S. 30, 415. [He hehte hine makian an eorðhus . . . wes Astrild i þissen eorðhuse þat na mon heo þer nuste, Laym. 2360, 2381.] Add

feorh-leán

Entry preview:

Recompense for life saved Se yldra cyning wearð yrfeweard ingefolca . . .

for-oft

Entry preview:

Se Hǽlend hét hine sylfne mannes sunu foroft, Hml. A. 55, 118: 58, 169: 50, 26: 71, 169. Þá unrihtwísan déman beóð wyrsan þonne heregende here: here man mæg foroft befleón, ac þá déman man ne mæg befleón, Ll. Lbmn. 475, 23. Add

Linked entry: oft

ge-beógol

(adj.)
Grammar
ge-beógol, ge-bugol, ge-búgol ? ( but for the vowel cf. flugol); adj.
Entry preview:

Ús ne hét ná se Hǽlend him ( the devil) beón gebeógole (-bug-, v. l. ), 5, 123

Linked entry: ge-bugol

ge-metfæstlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: gently, meekly Drihten ꝥ ongeat, ꝥ se deófol þone Iudas lǽrde ꝥ hé hine belǽwde. Ac ꝥ hé þeahhwæþere geðyldelíce ábær and gemetfæstlíce scírde, Hml. A. 154, 68.

ge-cóplic

(adj.)
Grammar
ge-cóplic, adj.
Entry preview:

Fit, apt, suitable, opportune Genóh gecóplicu wíse hí sylfe gegearwode occasio apta se praebuit, Gr. D. 60, 5.

Linked entry: cop-lic

hræd-mód

(adj.)
Grammar
hræd-mód, adj.
Entry preview:

Hasty, quick-tempered Se heofonlica wísdóm cwæð ꝥ ꝥ yrre hæfð wununge on ðæs dysegan bósme, ꝥ is þonne hé bið tó hrædmód (cf. ne sis velox ad irascendum: quia ira in sinu stulti requiescit, Eccl. 7, 10), Hml. S. 16, 342

lǽwe

(n.)
Grammar
lǽwe, (?), es; m.
Entry preview:

Nǽron þa Iúdéiscan ne se dyrna lǽwe (lǽwa, v. l. ) þurh God geneádode, Hml. S. 27, 163-166. Cf. (?) ge-fére, ge-síþ for declension

mildelíce

(adv.)
Entry preview:

Se cyning andwyrde þǽre cwéne swíðe mildelíce, Hml. A. 101, 304. Hé hit swíðe mildlíce ágeaf ðám bisceop, C. D. v. 140, 29. Add

regnian

(v.)
Entry preview:

þe yldeð, ꝥ hé tó Gode ne gecyrre, hé rénað pleoh his ágene sáwle, Archiv cxxii. 257, 4. Gé timbras ł hrínas byrgenno wítgena and gé hrínas byrgenna sódfæstra aedificatis sepulchra prophetarum et ornatis monumenta justorum, Mt. L. 23, 29. Add

sangere

Entry preview:

add: a church-singer; cantor Sceole wé healdan úrne palm oð þæt se sangere onginne ðone offringsang, Hml. Th. i. 218, 9. Bútan Iácóbe ðám songere, be þám wé ǽr sǽdon, wæs hé sanges mágister Norðhymbra cyricum, Bd. 4, 2; Sch. 345, 21