Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-beorgan

Entry preview:

Ðæs líchoman lǽcas . . . ge ðǽm líchoman gebeorgað, ge eác ðá mettrymnesse áfliémað, Past. 457, 5- Hé heom ætbærst and him sylfan gebearh þǽr þǽr hé þá mihte, Chr. 1052; P. 178, 30. ꝥ man þisum earde gebeorgan (-beorhgan, v. l. ) mihte, ǽr hé mid ealle

be-reáfian

(v.)

alone

Entry preview:

Aaron hæfde bereáfod (spoliaverat) ꝥ folc æt hira golde, Ex. 32, 25. with acc. of spoil and on with person ꝥ hé him ágeáfe þæt hé ǽr on him bereáfode (ge-, v. l. ), Ors. 3, 11; S. 146, 30

ge-reordan

Entry preview:

Gífernys bið þæt se man ǽr tíman hine gereordige, Hml. Th. ii. 218, 29

nese

Entry preview:

., is refused Críst séde þæt se yfela welega béde Abraham þæt hé sende Lazarus. . . . Ðá cwæd Abraham: 'Nese, . . .', Solil. H. 67, 30. 'Nese, naese,' 68, 7. 'Uton . . . spurian tó morgen furður.' 'Nese, lá, nese,' 46, I.

be-gangan

to go aboutto go byto go about a businessto attend tosee after a personto worshipto honourcelebrate a dayto exercisepractise an artto practise a religionto practisedo (habitually)commit sinto exerciseuse

Entry preview:

Th. ii. 438, 27. to exercise, practise an art Þæt cræft mínne ic begancge (exerceam), Coll. M. 22, 34.

ge-myndig

Entry preview:

Wé sceolon nú beón gemyndige úre sáula þearfe, 101, 16. without construction ' Ic þé bidde þæt þú mé behýdigne and sorhfulne be þisse wísan ne lǽte' . . .

bor-líce

(adv.)
Grammar
bor-líce, adv.

Eminentlyexcellentlywell

Entry preview:

Wolde ic ꝥ þá æþelan clericas ásceócon fram heora andgites orðance ǽlce sleacnysse, ꝥ hig þe borlícor mihton gecýðan þǽra epactena gesceád, 315, 5

for-cúþlíce

(adv.)

contemptiblyignominiouslyfeeblyignominiously

Entry preview:

Þá dydon þá ealdormen swá ... and þǽra cynega swuran forcúþlíce trǽdon, Jos. 10, 24

god-gesprǽce

(n.)
Entry preview:

Æfter þám godgesprǽce (-sprece, þǽre gódan sprǽce, þám gódgesprece [the MS. has the accent], v. ll.) iuxta oraculum, Sch. 161, 15. Cf. godcund; <b>II. 1,</b> god-sprǽce

norþ-dǽl

Entry preview:

Add Hér oðeówdon fýrena leóman on norðdǽle þǽre lyfte, Chr. 926; P. 107, 19. Hú wæs þes middaneard tódǽled æfter þám flóde ? Sem . . . þone eástdǽl middaneardes þe is geháten Asia . . . Cham þone súðdǽl. . . Affrica, . . .

riht-ryne

Entry preview:

Hé sǽde ꝥ Pad seó eá wǽre of hire rihtryne on þǽre cyrican yrðland úp yrnende . . . 'Cym tó ðínum ágenum rihtryne' nuntiavit quod cursus sui Padus alveum egressus ecclesiae agros occupasset. . . 'Ad proprium alveum redeas,' 193, 15-20.

scír

Entry preview:

Hé onféng þǽre heordelican scíre gýmnysse pastoralem suscepit curam, Gr. D. 191, 26. Héde sé ðe scíre (cf. scír-mann; ) healde, Angl. ix. 259, 13. dele last passage, and add Férde se bisceop tó scíre gemóte (cf. scír-gemót), C. D. iv. 234, 27.

stille

Entry preview:

Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11. Add Þú þe ealle ðá unstillan gesceafta tó þínum willan ástyrast, and ðú self stille and unáwendedlic þurhwunast, Bt. 33, 4; F. 128, 10

beó

(v.)
Entry preview:

', and add: dat. pl. beón Sume gesceafta týmað búton hǽmede; þæt sind beón, Hml. Th. ii. 10, 16. Beón, gif hí man ácwellað, cwelle hig man Iaþe . . . and ete man ꝥ hunig ꝥ hig worhton, Ll. Th. ii. 164, I. Bián apes, Ps.

bóc-cræft

Entry preview:

Hé wæs befæsted tó Rómebyrig þæt hé sceolde bóccræftas and gewrita wísdómas leornian ... forsægenum þám onginnum þára bóccræfta Romae liberalibus litterarum studiis traditus fuerat ... despectis litterarum studiis, Gr. D. 95, 12-26: 96, 19.

Dene-mearc

Entry preview:

Dele the bracket, and add Wæs him on þæt bæc*-*bord Denamearc, Ors. 1, 1; S. 19, 26. Sume férdon tó Dænmarce (tó Dænmercan (Denmarcon, v. l. ), 30), Chr. 1070; P. 207, 16. On Denemearcon, 1036; P. 159, 18. Tó Denemarcon, 1076; P. 211, 22, 36.

earfoþ-líce

(adv.)
Entry preview:

Þá gelomp ús þæt wé wurdon earfoðlíce mid þurste geswencte accidit nobis siti laborare, Nar. 7, 29

for-byrd

(n.)
Grammar
for-byrd, for-byrd (fore-), e; f. (in Hml. S. 33, 203 the word seems neuter),

enduranceforbearanceabstention

Entry preview:

Similar entries v. for-beran 3, for-byrdig Ðæt hí beóð on ǽlengum ðingum and on ǽlcre longunge geðyldige and on forebyrde eáðmóde patientiae longanimitate humiles, Past. 41, 17. abstention, Similar entries v. for-beran 5 Hió gesette ofer eall hyre ríce þæt

ge-segnian

(v.)
Entry preview:

Men geségon cuman fægre hand of heofonum and gesegnian þæs húses duru, Shrn. 71, 7. Hí gesáwon ꝥ hé wæs gemearcod mid þý gerýne Crístes róde tácnes, þá cwǽdon hí: 'Þis is ǽmtig fæt and gesegnod (signatum),' Gr.

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to roast.
Entry preview:

Voc. ii. 123, 67. þæt flǽsc beó gebrǽd on fýre, Angl. viii. 322, 14, 16. Nán ðing hreáw, ne on wætere gesoden, ac gebrǽd tó fýre, Hml. Th. ii. 264, 5. Dǽl fisces gebrédedes (-bréddes, R.), Lk. L. 24, 42. Gebrǽdedne æppel, Lch. ii. 132, 14.