Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Lamb. 123, 3. Ne me forswelge deóp lest the deep swallow me up, Ps. Th. 68, 15. Wǽnunga wæteru forswulgen us forsĭtan ăqua absorbuisset nos, Ps. Lamb. 123, 4. Eall wísdóm heora forswolgen is omnis săpientia eōrum devŏrāta est, 106, 27.

Linked entry: for-sweolgan

geond

Entry preview:

</b> with acc. where position is marked. distribution of objects over a surface Ealle hí lágon slǽpende geond þá eordan they all lay about on the ground sleeping, Hml. S. 23, 260.

dolh-swæþ

(n.)
Grammar
dolh-swæþ, gen. -swæðes ; pl. nom. acc. -swaðu , -swaðo; n: dolh-swaðu, e ; -swaðof: ; indecl. f. [swæþ, swaðu a trace, vestige]

A trace of a wound, a scar cicatrīcis vestīgium, cĭcātrix

Entry preview:

Lamb. 37, 6. Dolhswaðu cĭcātrix, Wrt. Voc. 85, 50. Ðæt seó þynneste dolhswaðo and seó læste ætýwde that the thinnest and the least scar was to be seen, Bd. 4, 19; S. 589, 19

fnæd

(n.)
Grammar
fnæd, es; pl. nom. acc. fnadu, fnado; gen. fnada; dat. fnadum; n.

A hemedgefringefimbria

Entry preview:

Lamb. 44, 14

Linked entry: ge-fnæd

pohha

(n.)
Grammar
pohha, poha, pohcha, pocca, an; m.
Entry preview:

Ðý læs ðider in yfel pohha ( sinus ) gesíge, Lchdm. ii. 208, 18. Sift ðonne, dó on pohhan ( bag ), lege under weofod, 138, 27. Dó on ǽnne pohchan, iii. 48, 5. 'Se ðe médsceattas gaderaþ, hé legeþ hié on þyrelne pohchan ( sacculum ).'

ge-cwylman

(v.)
Grammar
ge-cwylman, p. de; pp. ed [cwelman, cwylman to torment]

To afflicttormentpunishdestroykillpūnīretrucīdāremortĭfĭcāre

Entry preview:

Lamb. 36, 13. Mid ormǽtre angsumnysse gecwylmed afflicted with excessive pain, Homl. Th. i. 88, 6

Linked entry: gw-cwelman

ge-gladian

(v.)
Grammar
ge-gladian, p. ode; pp. od

To make gladgladdenappeaselætĭfĭcāreexhĭlărāreplăcāre

Entry preview:

Lamb. 45, 5; Homl. Th. i. 288, 8. Cúþbertus hit mid cossum gegladode Cuthbert gladdened it with kisses, ii. 134, 21. Ðæt he gegladie anséne on ele ut exhĭlăret făciem in ŏleo, 103, 15.

Linked entry: gladian

sigel

(n.)
Grammar
sigel, sægl, segl ; n. (?)
Entry preview:

Icelandic Runic poem&mdash;Sól er landa ljómi), Runic pm. Kmbl. 342, 15 ; Rún. 16. Woruldcandel scán, sigel súþan fús, Beo. Th. 3936 ; B. 1966. Wuldres tácen swylce hádre sægl, Andr. Kmbl. 178 ; An. 89.

Linked entries: segl sægl

stihtan

(v.)
Grammar
stihtan, p. te.
Entry preview:

Lamb. 88, 4. Stapas on his heortan hé stihte ascensiones in corde suo disposuit, 83, 6.

Linked entry: a-stihtan

un-gehírsum

(adj.)
Grammar
un-gehírsum, adj.

Inattentive to what is saidunsubmissivedisobedient

Entry preview:

Ðis is uncer ungehírsuma sunu, hé forhogaþ ðæt hé híre uncre láre filius noster iste protervus et contumax est, monita nostra audire contemnit, Deut. 21, 20. Ne forlǽte hé ða ungehiérsuman (-hír-, Hatt. MS.), Past. 12; Swt. 74, 16

un-sidu

(n.)
Grammar
un-sidu, a; m.

A bad habitvicious custommal-practice

Entry preview:

A bad habit, vicious custom, mal-practice Sóð is ðæt ic secge, árǽre man unlaga on lande oððe unsida lufige tó swíðe, ðæt cymð ðære þeóde tó unþearfe, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 8.

bismer-lic

disgracefulignominiouscontemptibleridiculousfrivolous

Entry preview:

Dele: unpleasant, and last passage, and add: disgraceful, ignominious Gewearð seó mǽste sibb and seó bismerleceste, Ors. 3, 1; S. 94, 21.

nealles

Entry preview:

Add:, nals Hié ðæt folc bisenað on hira unðeáwum, nals (nalles, v.l. ) on hira láre, Past. 31, 6. Nals (nealles, v.l. ) ná suá suá healt monn, 67, 10. Ðonces, nals ná (nalles nó, v.l.) for gestreónum, 137. 20.

stician

(v.)
Entry preview:

Add Hé geseah hwár Sisara læg, and se teldsticca sticode þurh his heáfod vidit Sisaram jacentem mortuum ei clavum infixum in tempore ejus, Jud. 4, 22. 2.

ríclíce

(adv.)
Grammar
ríclíce, adv.

powerfullywith poweras one possessing powersplendidlysumptuously

Entry preview:

Lamb. 44, 4. splendidly, sumptuously Sum welig man dæghwamlíce ríclíce (splendide) gewistfullude, Lk. Skt. 16, 19

Linked entry: ríc-líc

rúm-heort

(adj.)
Grammar
rúm-heort, adj.

liberal, munificentuntroubled

Entry preview:

Se weg ðe tó lífe lǽt is ús tó gefarenne mid rúmheortum móde and mid gódum and glædum geþance dilatato corde curritur via mandatorum Dei, R. Ben. 5, 22. Similar entries v. rúme III

smeáþancollíce

(adv.)
Grammar
smeáþancollíce, adv.

Exactly, in a searching manner, thoroughly subtiliter

Entry preview:

Hé lǽrþ manna mód mid godcundre láre smeáþancellíce i. 412, 32

ge-streónan

(v.)
Grammar
ge-streónan, p. de; pp. ed

To gaingetobtainacquirelucrāriacquīrĕre

Entry preview:

Ðæt he manige þeóde úrum Drihtne þurh his láre gestreónde so that he gained many a nation for our Lord by his teaching, Blickl. Homl. 121, 10

Linked entry: streónan

ágenung

(n.)
Grammar
ágenung, ágnung, ahnung, e; f.

An OWNINGa possessingpossessionownershipclaiming as one's ownpower or dominion over anythingpossessiodominium

Entry preview:

Ed. 1; Lambd. 38, 25

Linked entries: ágnung áhnung

be-geótan

(v.)
Grammar
be-geótan, bi-geótan; he -gýt; p. -geát, pl. -guton; pp. -goten, -geten [be, geótan to pour].

to pour outto cast uponto sprinklecoveraspergereto pour intoinfundere

Entry preview:

Mid blóde begoten sprinkled with blood Chr. 734; Th. 76, 18 : Herb. 96, 4; Lchdm. i. 210, 3 : Rood Kmbl. 13; Kr. 7. to pour into; infundere He me láre on gemynd begeát he poured knowledge into my mind Elen. Kmbl. 2494; El. 1248