here-beácen
A military ensign, standard ⬩ a beacon ⬩ lighthouse
Entry preview:
A military ensign, standard; also a beacon, lighthouse Herebeácn farus: upstandende herebeácn pira, Ælfc. Gl. 67; Som. 69, 93, 90; Wrt. Voc. 41, 45, 43. Herebeácen and segnas beforan mé lǽddon cum signis et vexillis, Nar. 7, 16
a-búgan
To bow ⬩ bend ⬩ incline ⬩ withdraw ⬩ retire ⬩ se vertere ⬩ declinare ⬩ inclinare ⬩ averti
Entry preview:
To bow, bend, incline, withdraw, retire; se vertere, declinare, inclinare, averti Abúgaþ eádmódlíce inclinate suppliciter. Coll. Monast. Th. 36, 3. Ac ðé firina gehwylc feor abúgeþ but from thee each sin shall far retire, Exon. 8b; Th. 4, 22; Cri. 56
bærwe
a grove
Entry preview:
a grove,Som;
in-beornan
To burn
Entry preview:
To burn, be on fire Inbiorne wé inardescamus, Rtl. 95. 27
BEORMA
Barm ⬩ leaven ⬩ yeast ⬩ froth ⬩ fermentum
Entry preview:
Barm, leaven, yeast, froth; fermentum Se beorma awent ða gesceafta of heora gecynde barm changes creatures from their nature Homl. Th. ii. 278, 21. Wistfullian on yfelnysse beorman to feast on the barm of evil ii. 278, 25. Heofena ríce is gelíc ðam beorman
Linked entries: and-beorma ge-byrman
on-búgan
to bend ⬩ to bend in reverence or submission, to bow ⬩ to submit, yield ⬩ to bend aside, deviate
Entry preview:
to bend Ðonne ic onbúge when I (a bow) bend, Exon. Th. 405, 16; Rä. 24, 3. to bend in reverence or submission, to bow Heó tó hyre módor cneówum onbeah, Lchdm. iii. 428, 13. Hís gebróðru onbugon tó him proni adorantes Gen. 50, 18. Ða ðe nolden tó his
bærs
Entry preview:
Baers (bers (r above the line between e and s)) lupus, Txts. 74, 592. Bærs, Wrt. Voc. i. 66, 2: 281, 65. Bears, ii. 51, 21. Add
an-búgan
To bend or bow one's self in ⬩ submit to any one ⬩ se inflectere ⬩ se submittere alicui
Entry preview:
To bend or bow one's self in, submit to any one; se inflectere, se submittere alicui To ðon ðæt hí him anbugon that they might submit to him, Ors. 1, 12; Bos. 36, 25
Linked entry: on-búgan
beácen
Entry preview:
Beácn indicium, An. Ox. 345. Beácne prodigio, 2870. Hí átendon heora beácna swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. Add Bécen (-on, -un) signum occurs often in the Lindisfarne and Rushworth glosses, where the W. S. version has tácn. Similar entries v
in-beódan
To announce ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
To announce, declare, proclaim Inboden fæsten indicto jejunio, Mt. Kmbl. p. 9. 5
beorn
burned
Entry preview:
burned Beo. Th. 3764, note; B. 1880;
fóre-beácen
A fore-token ⬩ prodigy ⬩ wonder ⬩ prodĭgium ⬩ portentum ⬩ ostentum
Entry preview:
A fore-token, prodigy, wonder; prodĭgium, portentum, ostentum Ic eom swá fórebeácen folce manegum tamquam prodĭgium factus sum multis, Ps. Th. 70, 6. fórebeácna prodĭgiōrum 104, 23. He sigetácen sende manegum, fórebeácn feala folce Ægipta mīsit signa
deór-cynn
Entry preview:
Add:after deórcynn (l. 4) and ealle nýtena þe on feówer fótum gáð (cf. God geworhte þǽre eorðan deór ( bestias) æfter hira híwum and þá nítena (jumenta ). Gen. 1. 25)
from-gebúga
To turn from
Entry preview:
To turn from: — Fromgebég declinavit, Jn. Skt. Lind. 5, 15
berwe
a grove
Entry preview:
a grove
BEORNAN
To BURN ⬩ be on fire ⬩ ardere ⬩ exardere ⬩ comburi ⬩ To BURN ⬩ urere ⬩ comburere
Entry preview:
Grammar BEORNAN, v. n. To BURN, be on fire; ardere, exardere, comburi Ðonne beorneþ [byrneþ, Spl.] eorre his cum exarserit ira ejus Ps. Surt. 2, 13. Se ðe ǽfre nú beorneþ on bendum he who now ever burns in bonds Cd. 222; Th. 290, 12; Sat. 414. Bearn
bere-ærn
A barley-place ⬩ a corn-place ⬩ a barn ⬩ horreum
Entry preview:
A barley-place, a corn-place, a barn; horreum He gegaderaþ his hwǽte on his bern congregabit triticum suum in horreum, Mt. Bos. 3, 12 : 13, 30. He feormaþ hys berenes flóre purgabit aream suam, Lk. Jun. 3, 17. Ic towurpe míne berenu destruam horrea mea
byreþ
Entry preview:
3rd pers. pres. of beran
deóren
Of or belonging to a wild beast ⬩ bestiālis
Entry preview:
Of or belonging to a wild beast;bestiālis Mid deórenum ceaflum bestialĭbus rictĭbus, Mone B. 3289
a-belgan
To cause any one to swell with anger ⬩ to anger ⬩ irritate ⬩ vex ⬩ incense ⬩ ira aliquem tumefacere ⬩ irritare ⬩ exasperare ⬩ incendere
Entry preview:
To cause any one to swell with anger, to anger, irritate, vex, incense; ira aliquem tumefacere, irritare, exasperare, incendere Ne sceal ic ðé abelgan I would not anger thee, Salm. Kmbl. 657; Sal. 328. Oft ic wífe abelge oft I irritate a woman. Exon.