geond-faran
To go through, pervade ⬩ perambŭlāre, pervăgāri
Entry preview:
To go through, pervade; perambŭlāre, pervăgāri He langre tíde ealle heora mǽgþe mid gewéde wæs geonfarende multo tempŏre totas eorum provincias debacchando pervăgātus, Bd. 2, 20; S. 521, 27. Fram mangunge geondfarendre on þýstrum a negŏtio perambŭlante
Linked entry: geond-tæren
ge-scǽnan
To diminish, break, bruise, shake, shatter ⬩ contĕrĕre, confringĕre, conquassāre
Entry preview:
To diminish, break, bruise, shake, shatter; contĕrĕre, confringĕre, conquassāre God heora tóþas gescǽneþ Deus contĕret dentes eōrum, Ps. Th. 57, 5: 67, 21. Ðú ðæs myclan dracan heáfod gescǽndest tu confrēgisti căput dracōnis magni, 73, 14. Ða he sylfa
Linked entries: ge-scǽned ge-sceánon ge-scénan scǽnan
tó-hreósan
Entry preview:
To fall to pieces. of buildings, to go to ruin Monige óþre ceastre tóhrorene wǽron multis eivitatibus conlapsis, Bd. 1, 13; S. 482, 8. Mynstru tórorene coenobia dirula, Anglia xiii. 366, 12. of flesh, to decay, rot away Beóþ ða líchaman tohrorene (cf
þearl-wís
Entry preview:
Severe, strict Ierre ðæs ðearlwísan déman districti iram judicis, Past. l0; Swt. 63, 15. Beforan ðæm ðearlwísan déman apud districtim judicem, 16; Swt. 105, 10: Bd. 4, 25; S. 599, 36. Þearlwísere gýmene districto regimine, Hpt. Gl. 486, 61. God sylfa
weorold-gód
Entry preview:
A temporal good, worldly good Eówre woruldgód vestra bona, Bt. 14, 2 ; Fox 46, 1. Ða getreówan freónd ne sint tó woruldgódum tó tellanne, ac tó godcundum, 24, 3; Fox 82, 29. Eall ða weoruldgód ðe him fram cyningum and fram weligum mannum ðisse weorulde
weorold-sorh
Entry preview:
Worldly care, care of this life Hwonon wurde ðú mid ðissum woruldsorgum ðus swíþe geswenced ? . . . Gewítaþ nú, áwirgede woruldsorga, of mínes þegenes móde, Bt. 3, 1 ; Fox 4, 20-23. Ðæt gemearr ðære woruldsorga curarum secularium impedimentum, Past.
wilddeór-líc
Entry preview:
Wild beast-like, brutish, brutal, bestial Se wísdóm is eorðlíc and wildeórlíc (-diór-, Hatt. MS.) est isla sapientia ter-rena, animalis Past. 46; Swt. 346. 25. Seó wildeórlíce árleásnes Brettacyninges feralis impietas regis Brittonum Bd. 3, 9; S. 533
á-clǽnsian
Entry preview:
Add: to cleanse an object from impurity Hé mid hys worde hreóflan áclǽnsode, Hml. A. 152, 45. Ðá deádan árǽran and áclǽnsian ðá hreóflian, Hml. S. 16, 145. Horwum áfeormad, þearle áclǽnsad sordibus ablutus, Dom. L. 157. Mid ælmesðǽdum áclǽnsode, Hml.
be-sittan
Entry preview:
Besitt obsidet, Scint. 148, 12. Ðá hellican gástas besittað þæs mannes forðsíð, Hml. Th. i. 410, 3. Þá þe ꝥ líc besǽton, Hml. S. 10, 59. Þá hǽþenan hæfdon hí besetene, 25, 391. [Goth. bi-sitan: O. Frs. bi-sitta to possess: O. Sax. bi-sittian to besiege
cwealm-stów
Entry preview:
Cualmstón calvariae locus, Wrt. Voc. ii. 98, 2. Ðá cempan hine ( Jesus gelǽddon tó ðǽre cwealmstówe þǽr man cwealde sceaðan, Hml. Th. ii. 254, 15. Hí lǽdde Maximus mid óþrum cwellerum tó þǽre cwealmstówe, Hml. S. 34, 226. Tó ðǽre ealdan cwalmstówe (cwealm
cennestre
Entry preview:
Eálá ðú eádige Godes cennestre, symle mǽden Maria, Hml. Th. i. 546, 8. Cynnestre, 354, 20. Seó wæs cennnystre úres Drihtnes Hǽlendes Crístes, Hml. A. 117, 5. Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430. Seó cyrice is háli þǽre eádigan Godes
deófol-líce
Entry preview:
as a devil. v. deófol-lic, <b>I </b>Antecríst áginð leógan deófollíce (deóflíce, v. l. ), Wlfst. 85, 1: 200, 1. like a devil, furiously, cruelly. v. deófol-lic, <b>II </b>Datianus deófollíce (deóflíce, v. l. ) geyrsode ongeán
Linked entry: deófel-líce
for-cúþlic
infamous ⬩ ignominious ⬩ ignoble ⬩ despicable ⬩ disgraceful ⬩ worthless ⬩ poor ⬩ bad
Entry preview:
infamous, ignominious, ignoble, despicable, disgraceful Forcúðlic hit bið ꝥ cyning beó unrihtwís, Hml. S. 13, 124. Hé cwæþ ꝥ him forcúþlic þúhte, ꝥ se án Iudéisca hine forsáwe, Hml. A. 98, 196. Forcúþlic absurdum, An. Ox. 2081. worthless, poor, bad.
Linked entry: cúþ-lic
fore-stihtung
predestination
Entry preview:
predestination Seó forestihtung (praedestinatio) þæs écan ríces, Gr. D. 54, 19, 30. Be forestihtinge (predestinatione). Twyfeald is forestihtung, sam þe gecorenra tó reste, sam þe wiþercorenra tó deáþe, ǽgþer mid godcundum dóme ys gedón, Scint. 226,
fremfulnes
Entry preview:
Substitute: beneficence, benignity, action that profits another. v.fremfull, Beó him gegearewod eal mennisclic fremfulnes (-fullnyss, v.l.) omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18. Ic sille eówrum ceasterwarum hundteóntig þusenda mitta hwǽtes .
fúl-lic
Entry preview:
Fúllic fedus, Ælfc. Gr. Z. 292, 4. Hit is fúllic þingc and Gode láð, þæt hí . . . befýlað hí selfe . . . þæt hí farað fram wífe tó wífe, eall swá stunte nýtenu dóð, Wlfst. 305, 7. Ic ne mæg for sceame þá sceandlican dǽde, þæt ǽnig man sceole etan on gange
ge-hýþness
Entry preview:
commodity, convenience, advantage Ðý lǽs hié gedwelle sió gehýdnes and ðá getǽsu ðe hié on ðǽm wege habbað ne subsidia itineris in obstacula perventionis vertant, Past. 387, 13. Þæt þú hwylce þénunga mínon lytlan líchoman tó gehýðnysse gegearwige, Hml
Linked entries: ge-hýdness -hýþness
ge-mǽgþ
Entry preview:
Substitute: A collection of kinsmen, a family Seó dǽd . . . þætte ealre worolde swelce sibbe bringan mehte, ꝥte twá þeóda ǽr habban ne mehton, ne ðætte lǽsse wæs, twá gemǽgþa omnibus gentibus unam fuisse voluntatem inservire paci; quod prius ne una quidem
ge-cwedrǽden
Entry preview:
Cleopode Pompeius him tó ymbe Rómána ealde gecwedrǽdenne ... 'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum
ge-cwémednes
Entry preview:
On gecwémednessum heora in beneplacitis eorum, Ps. L. 140, 5. ¶ ánum tó gecwemednesse to the delight of a person, so as to please a person :-- Heó plegode him eallum tó gecwémednysse (cf. cum saltasset et placuisset Herodi simulque recumbentibus, Mk.