Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cyne-hláford

Entry preview:

Se Pontisca Pilatus grét his cynehláford Claudium, Nic. 19, 36. Add

brýd-guma

(n.)
Grammar
brýd-guma, brýdi-guma, an; m.

a manA bride-man, bridegroomsponsus

Entry preview:

Cweðe ge sceolun ðæs brýdguman cnihtas wépan, ða hwíle ðe se brýdguma mid him byþ numquid possunt filii sponsi lugere quamdiu cum illis est sponsus? Mt. Bos. 9, 15: 25, l. Se ðe brýde hæfþ, se ys brýdguma qui habet sponsam, sponsus est, Jn.

Linked entries: bréd-guma brýdi-guma

furðra

(n.)
Grammar
furðra, m; furðre, f. n: comp. adj.

FURTHERgreatersuperiorultĕriormājorprior

Entry preview:

FURTHER, greater, superior; ultĕrior, mājor, prior Nys se þeówa furðra ðonne se hláford non est servus mājor dŏmĭno suo, Jn. Bos. 13, 16. Hwilc cræft ðé geþúht betwux ðás furðra wesan quæ ars tĭbi vĭdētur inter istas prior esse? Coll. Monast.

be-westan

(prep.)
Grammar
be-westan, prep, with dat. or adv.
Entry preview:

. ; besúþan Istria is se Wendelsǽ, and bewestan þá beorgas þe man hǽt Alpis . . . bewestan him Frofentsǽ, Ors. I. I; S. 22, 13, 15, 30. Beeástan him is se Risca sǽ, and bewestan Addriaticurn, S. 28, 1, 10

bógan

(v.)
Grammar
bógan, bógian, bón; p. bóe
Entry preview:

þe hyne bógað qui se jactat, Scint. 152, 2. Ic ne férde on mǽrðum, ne wundorlíce mid getote ne bóde, R. Ben. 22, 17. Þæt nán þing flǽsclices beforan Gode mid getote ne bógie ut non glorietur omnis caro coram Deo, 139, 2. Add:

ciric-land

(n.)
Grammar
ciric-land, es; n.
Entry preview:

Se flód gecyrde fram þan cyriclande 'nec terras ecclesiae laedere praesumas' . . . Statim se a terris ecclesiae fluminis aqua compescuit, Gr. D. 193, 25, 194, 3

enge

narrowconfinedpainfulgrievouscruel

Entry preview:

Se Hǽlend mé in þám engan hám getýnde, El. 921. painful, grievous, cruel Se enga deáð mors crudelis, Ph. 52. Under enge treówe sub ipso stipite, Germ. 395, 24. Nearusorge dreáh, enge rúne, El. 1262

trág

(adj.)
Grammar
trág, adj.

Evilbad

Entry preview:

Se feónd and se freónd, tíreádig and trág, synnig and gesǽlig, Elen. Kmbl. 1906; El. 955. Ðæt hió ðære cwéne oncweðan meahton swá tiles swá tráges swá hió him tó sóhte, 649; El. 325

Linked entries: trág tráge

gehðo

(n.)
Grammar
gehðo, gehðu, geohðu, geoðu, giohðo, giðu, e; f.

Careanxietycurasolicitudo

Entry preview:

Sceal se gást cuman geohðum hrémig the spirit shall come sadly lamenting, Soul Kmbl. 18; Seel. 9. He ðǽr ána sæt geoðum geómor he sat there alone sad with sorrows, Andr. Kmbl. 2015; An. 1010.

Linked entry: gihþu

ge-háwian

(v.)
Grammar
ge-háwian, <b>; II.</b>
Entry preview:

Mon ǽr geháwige ðæt se grund fæsð sié, Past. 308, 3. Add

swefnigend

(n.)
Grammar
swefnigend, es; m.
Entry preview:

A dreamer Hér gǽþ se swefnigend ecce somniator venit, Gen. 37, 19

fold-bold

Entry preview:

Se winsele on hrúsan ne feól, fæger foldbold. For the passage substitute

fracoþ-líce

(adv.)
Entry preview:

Swá wer fracodlíce ( fraudulenter ) derað frýnd hys, Scint. 194, 1. Add

milte

(n.)
Entry preview:

Þindeþ him se milt, Lch. ii. 232, 11

swica

(n.)
Entry preview:

In l. 2 for &#39;se ductor&#39; l. seductor

þreápian

(v.)
Entry preview:

Se ancra angan þreápian swíðe ðone deófol, Sal. K. 84, 4. Add

un-gedállic

(adj.)
Grammar
un-gedállic, adj.
Entry preview:

Limitless Byþ se ænde ungedállic esí finis infinitus, Gr. D. 337, II

Linked entry: gedál-lic

á-líhtan

(v.)
Grammar
á-líhtan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Se þegen alýhte of his cræte, Hml. Th. i. 400, 25. Add

and-wyrdan

Entry preview:

Andwyrt se godfæder þæs cildes wordum, Hml. Th. ii. 52, 4. Add

ealdor-apostol

Entry preview:

Se ealdorapostol ús gesette tó healdanne ðás dagas, Nap. 69, 3. Add