Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

apuldre

(n.)
Entry preview:

Æt þǽre háran apuldran, Chr. 1066; P. 199, 28. On þá apoldran, of þére apoldran, C. D. B. ii. 79, 6. See other examples in charters, Cht. Crw. p. 53. [O. H. Ger. affultra ; f. malus.] Add

cancer

Grammar
cancer, (-or).
Entry preview:

Þone cancor (ἄφθας) þǽra tóða, Lch. i. 294, 21

cræft-lic

Entry preview:

Vulgaris vel artificales dies est, ꝥ byþ ceorlisc dæg oððe cræftlic, fram þǽre sunnan anginne ꝥ heó tó setle gá and eft cume mancynne tó blisse, Angl. viii. 317, 11. skilful, skilled Ðá óðre cræftigan sægdon ꝥ hý þurh drýcræft dydon ðá cræftlican weorc

fám

foam

Entry preview:

þǽrtó báres fám, Lch. i. 360, 1. foam, froth of boiling liquid Dó on pannan, wyl swíðe, dó ꝥ fám of clǽne, Lch. ii. 94, 8, 20

Linked entry: fámwæstas

feórþan-dǽl

(n.)
Grammar
feórþan-dǽl, es; m.

a fourth

Entry preview:

Quadrans ys fýrðling oððe feórðandǽl; ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne se feórðandǽl byð quadrans gecíged, Angl. viii. 306, 28-30. Ǽr þon þú ágefe þone nǽhstu feórþandǽl (novissimum quadrantem), Mt. R. 5, 26

Linked entries: dǽl feórþa

Francan

Entry preview:

Florus wæs fyrmest þǽra Francena þegna, Hml. S. 6, 140. Hé mid þám Francum wunode, 29, 164. Mid Froncum ic wæs, Víd. 68: 24: B. 2912. Add

ge-tǽse

(adj.)
Grammar
ge-tǽse, adj.
Entry preview:

Ne mæg se man him nánre mild*-*heortnesse wénan, se þe nú forleósað þá getǽsan tíde þǽre dǽdbóte, Archiv cxxii. 259, 45

ge-dihtnian

(v.)
Grammar
ge-dihtnian, p. ode
Entry preview:

Ðæt God swá gedihtnað (geændebyrdeð, v.l.) of þǽre micelan gedihtnunge (-stihtunge, v.l.) his ǽrfæstnysse quod Deus ex magnae pietatis dispensatione disponit, Gr. D. 146, 28.

hærfest-lic

Entry preview:

Gr. 157, 59. of harvest, v. hærfest; II Hé wearð ofslagen þurh þǽre sunnan hǽtan on hærfestlicre tíde mortuus est in diebus messis hordeaceae, Hml. A. 108, 198

leód-rǽden

(n.)
Grammar
leód-rǽden, <b>, leód-rǽdenn,</b> e; f.
Entry preview:

A population; people, the country of a people Hwylc wundor is, þeáh þe wé þis be mannum secgan, nú seó úplice leódrǽden þǽre ængellican gecynde of sumum dǽle æfwerdlan áræfnede of hyra efenceasterwarum quid mirum quod hoc de homine dicitur, quando illa

leán

Entry preview:

Þéh þe hié him leána tó þǽre dǽde wénden, Ors. 5, 2 ; S. 218, 18. Íc bidde ðæt se monn . . . ðá ilcan wísan leste . . . and ðá godcundan leán mínre sáule mid geréce, C. D. i. 316, 21. Add

stilness

Entry preview:

D. 170, 12. add: abstention from speech: — For þǽre stilnesse hefignysse neoþran stefne tó sprecenne wé geþáfedon pro taciturnitatis gravitate summissa voce loquendum permisimus, Angl. xiii. 433, 970.

gærs-tún

Entry preview:

This sunðe the gemeare thes gerstunlandes, and thære mede, C. D. B. ii. 349, 32-39. Forð tó Ósmundæs garstúnæs hyrnan; ðonan forð on bican gerstúnes hyrnan, i. 540, 2-3. On lyngærstún eástewerdne, iii. 55, 16. Add

swá

Entry preview:

Hé læg fíf dagas beforan ðæs mynstres geate swá hé ne æt ne ne dranc, ac hé bæd ingonges, Shrn. 109, 5. 3. add: the clause contracted Hé læg þǽr swá dǽd lange on þǽre flóra, Hml.

ge-girwan

Entry preview:

Ꝥ wæter is gegyred tó þám neoðerum stówum fram þám cnolle þæs muntes ut aqua ab illo montis cacumine usque ad inferiora derivetur, 113, 13. to present, give Þá máðmas ic þé bringan wylle, éstum gegyrwan, B. 2149

be-heáfdung

Entry preview:

Lǽded tó þǽre beheáf-dunge, 72, 34. Ðá áræfnode hé þá beheáfdunge, 129, II. Underfón hé beheáfdunge, Hml. Th. i. 420, 7. Beheáfdunge underhnígan capitalem sententiam subire, An. Ox. 3042

burg-man

Grammar
burg-man, (burh-).
Entry preview:

Hí wendon him tó þǽre burge ( Dover ) weard and ofslógon má þanne .xx. manna, and þá burhmen ofslógon .xix. men on óðre healfe, Chr. 1048; P. 173, 4. Lǽde hine sum ealdormann hine geond þás burh and secge þám burhmannum, Hml. A. 99, 235. Add

fnora

Entry preview:

Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð, ne bét þone se fnora, Lch. ii. 60, 27-62, l. Sé ðe gelýfð wiglungum oððe be fugelum oððe be fnorum. Hml. S. 17, 89. Add

ge-fáh

(adj.)
Grammar
ge-fáh, gefáhmon.
Entry preview:

Gif of þǽre óðre mǽgðe hwá wrace dó on ǽnigum óðrum men bútan on þám rihthanddǽdan, sý hé gefáh wið þone cyning and wið ealle his frýnd, Ll. Th. i. 248, 12

líc-tún

Entry preview:

Gif þonne ou hwylcere stówe swá fela þǽra byrgena sý ꝥ hit to earfoðlic sý tó dónne, þonne lǽte man þá stówe tó líctúne, Ll. Th. ii. 408, 2-15