Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swat-þyrel

(n.)
Grammar
swat-þyrel, es; n.
Entry preview:

A pore Swátþyrlu pori i. spiramenta unde sudor emanat. Wrt. Voc. i 44, 25

swearm

(n.)
Grammar
swearm, es; m.
Entry preview:

A swarm, crowd Sue[a]rm examen, Wrt. Voc. ii. 107, 82. Swearrn, 32, 17: 144, 43 (examen has been omitted here by Wright, see Wülck. Gl. 230, 6) : Ælfc. Gr. 9, 12 ; Zup. 40, 14: examen, multitudo, Hpt. Gl. 457, 37 : 496, 14

swefen

(n.)
Grammar
swefen, swefn, es; n.
Entry preview:

sleep: — Hit wæs deáðes swefn . . . menniscra morð. Cd. Th. 45, 1 ; Gen. 720. Hí slépon swæfnum dormierunt somnum, Ps. Spl. 75, 5. Gif ic selle swefnu ł slǽp eágum mínum si dedero somnum oculis meis, Ps. Lamb. 131, 4. a dream Hé rehte him his swefen

Linked entry: swefn

swefen-reccere

(n.)
Grammar
swefen-reccere, es; m.
Entry preview:

An interpreter of dreams, a diviner, soothsayer Swefnreccere conjectorem, Wrt. Voc. ii. 15, 40

swég-dyne

(n.)
Grammar
swég-dyne, -dynn, es; m.
Entry preview:

A resounding din, crash Heard gebrec, hlúd, unrnǽte, swégdynna mǽst ( the crack of doom. ) Exon. Th. 59, 20; 955

swegel

(n.)
Grammar
swegel, swegl, es; n.
Entry preview:

in a physical sense, heaven, sky Ðætte súð ne norð, be sǽm tweónum, ofer eormengrund, óþer nǽnig, under swegles begong, sélra nǽre. Beo. Th. 1724; B. 860: 3550; B. 1773. Under swegles gang. Andr. Kmbl. 415; An. 208: 910; An. 455. Swefan under swegles

swegel-cyning

(n.)
Grammar
swegel-cyning, es; m.
Entry preview:

The king of heaven Ðæt ic wuldres God séce, swegelcyning, Exon. Th. 167, 4; Gú. 1055. Sweglcyning, Cd. Th. 160, 30; Gen. 2658. Cf. heofon-cyning

swegel-horn

(n.)
Grammar
swegel-horn, es; m.
Entry preview:

Some kind of musical instrument Sueglhorn sambucus, Wrt. Voc. ii. 119, 56. Swegelhorna sambucorum, simphoniarum (cf. simfonia, lignum concavum, Wrt. Voc. ii. 73, 60) i. cithararum, Hpt. Gl. 445, 19

swég-hleóþor

(n.)
Grammar
swég-hleóþor, es; m.
Entry preview:

Sound, voice Swéghleóþor ( rugitus magnus, v. Anglia vi. 243) cymeþ, woþa wynsumast, þurh ðæs wildres muð; æfter ðære stefne stenc út cymeþ of ðam wongstede, Exon. Th. 358, 8; Pa. 42. Swég[h]leóþres geswin the melody of vocal music, 207, 5; Ph. 137

swelgere

(n.)
Grammar
swelgere, es; m.
Entry preview:

A glutton Ic ne eom swá micel swelgere ðæt icealle cynn metta on ánre gereordinge etan mǽge non sum tam vorax, ut omnia genera ciborum in una refectione edere possim, Coll. Monast. Th. 34, 35

Linked entry: swelgend

sweofot

(n.)
Grammar
sweofot, es; n.
Entry preview:

Sleep Hé Hróðgáres heorðgeneátas slóh on sweofote, slǽpende frǽt, Beo. Th. 3166; B. 1581: 4579; B. 2295. Hé ( the panther ) þreó nihta fæc swefeþ on sweofote, slǽpe gebiesgad, Exon. Th. 358, 1; Pa. 39. Ðonne hé selþ gecorenum his swefetu (cf. fhe use

Linked entry: swefet

sweor

(n.)
Grammar
sweor, swer, swyr, es; m. f.
Entry preview:

A column, pillar (lit. or fig.), that which is shaped like a pillar Swer columna, Wrt. Voc. i. 26, 32: 81, 15. Ufeweard swer epistilia, ii. 30, 29. Ðú eart leóhtes swer, Blickl. Homl. 141, 1. Drihten swutelode him ðone weg on dæg þurh swert tácn on sweres

Linked entries: swer swyr

sweor-cláþ

(n.)
Grammar
sweor-cláþ, es; m.
Entry preview:

A cloth for the neck, a collar Sweorcláþ collarium, Wrt. Voc. ii. 134, 48

sweor-cops

(n.)
Grammar
sweor-cops, es; m.
Entry preview:

A neck-bond, pillory Iuc oððe swurcops (sweor-) bogia, (bogia torques damnatorum quasi jugum bovis, Migne), Ælfc. Gl. Zup. 321, 2. Sweorcopsas vel handcopsas boias, catenas, Wrt. Voc. ii. 126, 43

Linked entry: sweor-sceacel

sweord-bite

(n.)
Grammar
sweord-bite, es; m.
Entry preview:

The bite of a sword, wounding with a sword:?-Áswebban purh sweordbite to kill with the sword, Exon. Th. 278, 26; Jul. 603

sweord-fetels

(n.)
Grammar
sweord-fetels, -fætels, es; m.
Entry preview:

A sword-beltHoml. Skt. i. 23, 178. Cf. Se cásere heora ǽlces sweordfætelsas hét forceorfan the emperor ordered the sword-belts of each of them to be cut, Ðat swerd on hundtwelftian mancusas and fóur pund silueres on þan fetelse, Chart. Th. 505, 32. Ðæs

Linked entry: fetels

sweord-geswing

(n.)
Grammar
sweord-geswing, es; n.
Entry preview:

Striking with swords, an attack with swords:?-Swyrdgeswing swíþlíc eówan to make a fierce attack, Judth. Thw. 25, 3; Jud. 240

sweord-rǽs

(n.)
Grammar
sweord-rǽs, es; m.
Entry preview:

A sword-rush, an attack with swords:?-Sweord*-*rǽs fornam, ðǽr se hálga gecrang wund for weorudum, Apstls. Kmbl. 118; Ap. 59

sweord-slege

(n.)
Grammar
sweord-slege, es; m.
Entry preview:

A sword-stroke, stroke with a sword:?-Hyre sáwl wearð álǽded of líce þurh sweordslege, Exon. Th. 282, 30; Jul. 671

sweor-sceacel

(n.)
Grammar
sweor-sceacel, es; m.
Entry preview:

A neck-shackle, pillory:?-Fótcopsa[s] vel sweorscacul nerui, boia, Wrt. Voc. i. 21, 15

Linked entry: sceacel