Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lungre

Entry preview:

Add: of prompt action Eódon lungre under linde, nalæs late wǽron eorre æscberend, An. 46. Lungre leórdan, nalas leng bidon, 1044. of violent action Ic lungre earn deópe gedréfed, Cri. 167.

máge

Entry preview:

Ꝥ nán biscop ne nán mæssepreóst næbbe on his húse wunigende ǽnigne wífman, búton hit sý his módor oððe his swustor, faðu oððe móddrige, oððe máge of þám þe ne mage nán unhlísa áspringan, Ll. Th. ii. 376, 23.

réþigian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ hé gesáwe þone feónd réðian (réðigian, v. l. saevire) on hine mid his múþe, Gr. D. 122, 11. Hí ongunnon má réðian (reðgian, v. l. ) and hí gebelgan, 219, 10. Réð giende (reðigiende, v. l.) hí Libertinum sóhton, 16, 16: 104, ll.

sceádan

Entry preview:

Ic cuóm tóo sceádanne (-enne, R.) monno wið ł from fæder his ueni separare hominem aduersus patrem suum, Mt. L. 13, 35

Wandale

(n.)
Grammar
Wandale, Wænle, Wendle; pl.
Entry preview:

Wend(e)las (-e)

Linked entry: Wendlas

watel

(n.)
Grammar
watel, es ; m.

A wattle interwoven twigs

Entry preview:

Ðá ástigon hig uppan ðæne hróf þurh ða watelas (per tegulas) and hine mid ðam bedde ásendon Lk. Skt. 5, 19

ælmes-selen

(n.)
Grammar
ælmes-selen, e; f.

Alms-giving

Entry preview:

Mid bénum and mid ælmessylenum, Ll. Th. ii. 324, 32

ofer-helian

(v.)

to cover over, conceal

Entry preview:

Nis nán þing oferheled opertum ðe ne beó unheled, Lk. Skt. 12, 2

á-spelian

(v.)
Entry preview:

Ben. 101, 5. ꝥ se mæssepreóst æt þám þingum þone bisceop áspelian móte ut presbytero in illis rebus episcopi munere fungi liceret, LI. Th. ii. 176, 34. Sý se hordere áspeled (-ad, v. l.) æt þǽre þénunge cellarius excusetur a coquina, R. Ben. 59, 2.

Linked entry: spelian

á-styntan

(v.)

to bluntdullto checkstop

Entry preview:

Ástynt, 42, 64. to check, stop lc ástynte confuto, Hpt. Gl. 455, 31. Láreówas [hé] ástynte magistros confutat, i. vincit, An. Ox. 2102. Þæt hé ástente elideret, i. offenderet, Hpt. Gl. 471, 32. Ástyntende arewan retundens catapultas, An. Ox. 4235

bearm

Entry preview:

Hiá sellað on barm iuer, Lk. L. 6, 38. Add

hwæt-hwega

Entry preview:

Hwæthweg (-hwugu, v. l. ), 5, 2; Sch. 559, 16. Huothuoegu, Jn. L. 13, 29. Hwothwoego (hwæthwugu, R, ǽnig þing, W. S.), Mt. L. 5, 23: (ówiht, R., ǽnig þing, W. S.), 24, 17. Huothuoego þ sum ðing, 21, 3: Lk. L. 7, 40. Huothuogu (hwæthwoegu) quid, Jn.

ge-búgan

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. to bow, bend the body Hé hine on cirican gebidde, and tó Godes weófedan gebúge, Ll. Th. i. 334, 30. Se wyrm gebeáh tósomne. ... Gewát gebogen scríðan, B. 2569. Ábogenre ł ge[bogenre] curva, Hpt.

six

(n.; num.; adj.)
Grammar
six, siex, syx six.
Entry preview:

<b>1a.</b> in multiplication Ceorles wergild is . cc. scił ł. Ðegnes wergild is syx swá micel, L. M. L. ; Th. i. 190, 3. ' as subst. declined Ða hyra syxe wǽron ácwealde, Shrn. 111, 10.

Linked entries: siex syx

sticca

(n.)
Grammar
sticca, an; m.
Entry preview:

<b>I a.</b> the pointer of a dial :-- Se sticca on ðæm dægmǽle, Anglia viii. 317, 20. a spoon (cf. spón) Lǽt yrnan ðæt blód on grénne sticcan hæslenne, weorp ðonne ofer weg áweg, Lchdm. ii. 142, 20: 144, 7: 104, 7.

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>eáste-weard;</b> adj. Eastward, east, eastern part of the noun to which the word is applied Þæt býne land is eásteweard brádost. Eásteweard hit mæg bión syxtig míla brád, Ors. 1, 1; S. 18, 29, 30.

for-swerian

(v.)
Entry preview:

Dele first passage, and add: to commit perjury Swerian ne sceal mon þý lǽs mon forswerige non jurare ne forte perjuret, R. Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex.

ge-fyrþran

(v.)
Entry preview:

<b>I a.</b> to help by giving, to endow, enrich :-- Eádgár cynincg þone crístendóm gefyrðrode, and fela munuclífa árǽrde, Hml. S. 21, 446. Ðone freóls hí gefriðodon and gefyrðredon, þeáh hé on gewrite ne stóde, Cht. Th. 115, 35.

ge-líþewǽcan

Grammar
ge-líþewǽcan, l. ge-liþewǽcan, ge-leoþewǽcan,
Entry preview:

<b>I a.</b> to refresh, revive :-- Geliþewǽc ús þínum bénum releva nos tuis precibus, Hy.

ge-sǽlþ

Entry preview:

<b>III a.</b> the happiness of heaven :-- On Crístes ríce is éce gesǽlð and eádignys, Hml. Th. i. 460, 18. Englas on gesǽlðe libbende, Ælfc. T. Grn. 2, 26.