Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wealdan

(v.)
Grammar
ge-wealdan, p. -weóld; pp. -wealden

To wieldrulehave power overcommandcontrolcause

Entry preview:

him forgive it, L.

Linked entry: ge-waldan

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, <b>; II.</b>
Entry preview:

</b> free from encumbrance or obligation Sealde . . . seó scír his land clǽne, þá hé hit unforbodan and unbesacan bohte, Cht. Th. 376, 14. Ðis wæs úre ealra seht.

lange

Entry preview:

Lengde hit man swá lange ꝥ seó scipfyrd eall beláf, Chr. 1052; P. 177, 23. Hé leofode swá lange ꝥ man his cynn nyste, Angl. vii. 44, 417. Hé forweornde swá lange oð his sciperes geféngon hine, Chr. 1046 ; P. 169, 8.

findan

Grammar
findan, <b>; II 7.</b>
Entry preview:

tó rǽde fundon, ꝥ ... decretum est, quia, Bd. 2, 5; Sch. 135, 9. (7a) to fix upon a person for an office :-- swá fúle men him fundon tó godum, Sal. K. 123, 108. Add

speówan

(v.)
Grammar
speówan, p. de

To spit

Entry preview:

To spit on his hleór hyra spátl speówdon, Exon. Th. 69, 17; Cri. 1122. Gé mid horu speówdon on ðæs andwlitan, Elen. Kmbl. 594; El. 297. áttre spiówdon, Exon. Th. 156, 34; Gú. 884

Linked entry: spiówan

LAND

(n.)
Grammar
LAND, es; n.

LANDeartha landcountryregiondistrictprovincelandlanded propertyestatecultivated landcountry

Entry preview:

Twegen sacerdas ðe ǽr on lífe wǽron his landes menn two priests who before, when living, had been his countrymen, 342, 3. Ðá cómon ða landes menn [the Northumbrians ] tógeánes him and hine ofslógon, Chr. 1068; Erl. 205, 2.

ge-sincan

(v.)
Grammar
ge-sincan, p. -sanc, -sonc, pl. -suncon; pp. -suncen

To sink;delābi

Entry preview:

To sink; delābi Him in gesonc flacor flánþracu the flickering arrow's force sank into him, Exon. 49 b; Th. 170, 22; Gú. 1115. Ðá ne meahton on ðæm wætere gesincan then they could not sink in the water, Shrn. 103, 19

ge-líhtan

(v.)
Grammar
ge-líhtan, p. -líhte

To lightenmitigateassuagealleviare

Entry preview:

Ðonne hie willaþ him selfum ðæt yfel ðæt hie ðurhtugon to swíðe ge-líhtan when they wish to make too light of the evil they have done, Past. 21; Swt. 159, 20; Hat. MS. Ic mínne ðurst geléhte [?]

Linked entries: ge-lýhtan ge-lýhtan

þeáw

(n.)
Grammar
þeáw, es; m.
Entry preview:

Hit wæs Iudisc þeáw, Blickl. Homl. 67, 8. Feówertig daga hit wæs þeáw ( mos ) ðæt man sceolde wépan ǽlcne deádne mann, Gen. 50, 3. Siþþan wæs hiera ( the Amazons ) þeáw, ðæt hié ǽlce geáre tósomne férdon, Ors. 1, 10; Swt. 46, 8: Beo.

for-gieldan

(v.)

to pay forrepayrequitereddĕre

Entry preview:

Forgielde he hine let him pay for him, L. In. 35, 36; Th. i. 124, 9, 18: 9; Th. i. 108, 5: 11; Th. i. 110, 4: 31; Th. i. 122, 6

un-hold

(adj.)
Grammar
un-hold, adj.

unfriendlyhostileunfaithfuldisloyal

Entry preview:

Hé ástealde swíðe strang gyld ... and him wæs ðá unhold eall ðæt his ǽr gyrnde, Chr. 1040; Erl. 166, 22. Wearð ríces ðeóden unhold þeóden ðám ðe ǽhte geaf, Cd. Th. 218, 4; Dan. 34.

Linked entry: hold

á-ceorfan

Entry preview:

his eáre of ácearf ( amputavit ), Mk. 14, 47. Se engel him ðá cennendan leomu of ácearf, Gr. D. 26, 27. Ðæt hé ealle ðá geþóhtas of his móde ne áceorfe, Past. 139, 26. Ðæt him man heáfod of áceorfe, Bl. H. 189, 33. Gif mon áceorfe án treów, Ll.

heden

(n.)
Grammar
heden, es; m.

A hood, chasubledressa jacket of fur or skin

Entry preview:

Swá hwylc swá wile lectiones rǽdan ne biþ hé nýded tó ðon ðæt hé him ofdó his oferhacelan oððe heden ac gyf hé euangelium rǽde wyrpe him of heden oððe cæppan on his gescyldro quicunque lectiones legere velit, non necesse est ei cappam suam vel cucullum

Linked entries: hæðen hed-cláþ

mirgen

(n.)

that which causes delightpoetry

Entry preview:

Him wæs lust micel ðæt hé ðiossum leódum leóþ spellode, monnum myrgen great his (Alfred) delight was lays to relate, matter of mirth for men, Bt. Met. Fox introd. 9; Met. Einl. 5

Linked entry: mirig-ness

ge-scyldigian

(v.)
Grammar
ge-scyldigian, -scyldegian; p. ode; pp. od

To prove guilty, charge with guilt, deserve punishment in consequence of guilt

Entry preview:

To prove guilty, charge with guilt, deserve punishment in consequence of guilt Ðæt híg hine gescyldegodon ut caperent eum in sermone, Lk. Bos. 20, 20. Þurh ðæt gescildgade wíte per debitam pænam, Bd. 3, 19: S. 548, 30

be-strícan

(v.)
Grammar
be-strícan, p. -strác
Entry preview:

Genim ane gréne gyrde, and lǽt sittan þone man onmiddan húses flóre, and bestríc hine ymbútan (draw a circle round about him with the rod), and cweð. . . Lch. iii. 70, 13

ge-belg

Entry preview:

Add: — Gif hwám fram his ealdore geboden sý to ðigene, and hé hit mid gebelge forsace (and he angrily, resentfully, refuse), R. Ben. 69, 20. Lá leófan men . . . bútan gebelge hlystað (listen without taking offence), Wlfst. 178, 30

leax

Entry preview:

Hé wearp út his net, and þǽr wearð oninnan án ormǽte leax, Hml. S. 31, 1275. Him mon þá mettas selle þá þe late melten, leax and þá fixas þá þe late meltan. Lch. ii. 176, 23. Add

sáwel-sceatt

Entry preview:

Þis is Alfwoldes bisceopes cwyde, ꝥ is ðæt hé geann þæs landes æt Sandforda intó þám mynstre intó Crydiantúne him tó sáulsceatte mid mete and mid mannum swá hit stent bútan wíteþeówum mannum, Cht. Crw. 23, 3. Add

ge-wemman

Entry preview:

His miht bið á éce, his ríce ne bið gewemmed, Bl.