mór-land
Moor-land ⬩ wild hilly country
Entry preview:
Ofer alle mórlonda super omnia montana, Lk. Skt. Lind. Rush. i. 65
port-geat
Entry preview:
Fare ðæt wíf tó ðam portgate perget mulier ad portam civitatis, Deut. 25, 7, Ðá dá hé geneálǽhte ðam portgeate (cf. ðære ceastre gate, Lk. Skt. 7, 12), Homl. Th. i. 490, 30. Ðæt portgeat getácnaþ sum líchamlíc andgit ðe menn þurh syngiaþ, 492, 13.
ge-freógan
To free ⬩ make free
Entry preview:
Gefreouad liberatus, Lk. Skt. Lind. 1, 74
Linked entries: ge-friéga ge-frígian
ge-hæftnan
To take ⬩ lay hold of ⬩ take captive ⬩ comprehendĕre ⬩ captīvāre
Entry preview:
Lamb. 7, 6. Ða ðe ǽr gehæftnede wǽron who before were held captive, Blickl. Homl. 87, 7 : 89, 29
un-drifen
Not driven
Entry preview:
Kmbl. iv. 221, 5-8), L. Eth. ii. 2; Th. i. 284, 21
be-norþan
Entry preview:
Ne benorðan mearce, ne besúðan, Ll. Th. i. 232, 18
cipp
Entry preview:
a beam, log, stock Cip cadurcus, Wrt. Voc. ii. 127, 38: catercus, 129, 49. Cyppes stipitis, cippi, Germ. 399, 271.
for-syngian
Entry preview:
Forsyngodes mannes nýdhelp, Ll. Th. ii. 278, 2. On forsyngodre þeóde, Wlfst. 45, 13: 166, 8. Ðurh mistlice forligern forsyngode swýðe, 165, 32
Linked entry: for-singian
forwost
Entry preview:
L. 10, 25. Forðmest ł foruost wosa primus esse, 20, 27. Ofer ðrím hundradum tribunus bið forwost, Mk. L. 6, 21 rbc. Aldormonn ł foruost princeps (publicanorum ), Lk. L. 19, 2. Ðe aldormonn ł is cynnes heáfuduærd ł foruost tribunus, Jn. L. 18, 12.
Linked entry: forwest
fúle
Entry preview:
Fúle áfýlede hórcwenan, Ll. Th. i. 172, 21
frum-cenned
Entry preview:
L. 1, 25. Frumcende (-cennedne, R.), Lk. L. 2, 7. primitive Þá frumcennedan primitiva, Wrt. Voc. ii. 68, 72. v. next word
ge-lǽfan
Entry preview:
Ðá ðe gelǽfdon [ł] uéron tó láfe quae superfuerunt, Jn. L. 6, 13
gemót-stów
Entry preview:
See first passage under gemót-hús. a place where a law-court is held Hé hæfde áne gemótstówe gecweden ymb sume neódþearfe þæs mynstres erat pro utilitate monasterii causa constituta, Gr. D. 21, l
ge-díþan
Entry preview:
L. R. 7, 10. Of huælcum deáðe uére sweltende ł gedéðet qua morte esset moriturus, Jn. L. 12, 33. Þte hiá woere gedéðed ł gecuelledo ut interfaerentur, Lk. L.
Linked entry: ge-déþan
ge-célan
Entry preview:
D. 304, 18: 310, 14. ꝥte geceóla tunga mín ut refrigeret linguam meam, Lk. L. 16, 24. Þæt hé hys ( Dives ) þurst myd þí gecélde, Solil. H. 67, 30. Ðæt ic sié gecoeled ut refrigerer, Ps. Srt. 38, 14. [O.H. Ger. ge-kuolen refrigerare.] See ge-cǽlan.
ge-wittig
Entry preview:
Cf. ge*-*wit; Hé cwico wæs þá géna, wís and gewittig, B. 3094. having intelligence, having discretion Ꝥ cild þe læg on cradele . . . þá gýtseras lǽten efen scyldig and hit gewittig wǽre, Ll.
ge-þring
Entry preview:
Ðǽr ( in hell) is ealra yrmða gehwylc and ealra deófla geþring (-þryngc, v. l. ), Wlfst. 94, 4. Geðring (-þringc, -þrincg, v. ll. ), 114, 6. Ic mé ongan mæncgan tó óþrum, ꝥ ic wolde inn geþringan ...
ge-wilwan
Entry preview:
to roll Hé hine sylfne nacodne áwearp and wylede (wylewede, v. l.) on þǽra þorna ordum, and wæs þǽr gewylwed (welwed, v. l.) lange nudum se in spinarum aculeis projecit, ibique diu volutatus, Gr.
gistran-dæg
Entry preview:
Gyrstandæg (girston-, georsten, v. ll. ), Ælfc. Gr. 224, 2. Gyrstandæg gemedemode úre Drihten hine sylfne . . ., nú tó dæg Stephanus . . . tó heofenum férde, Hml. Th. i. 56, 28: ii. 286, 26: Hml. S. 23, 468
Linked entries: gierstan-dæg georstan-dæg