ge-hleótan
To share or appoint by lot ⬩ to get ⬩ receive ⬩ sortiri ⬩ nancisci
Entry preview:
Se eádiga Matheus gehleát to Marmadonia St. Matthew was allotted to Mermedonia, Blickl. Homl. 229, 6. Gehluton [MS. gehlutan] they obtained, Ps. Th. 113, 2. Gehloten, Exon. 95 a; Th. 355, 18; Reim. 79.
Linked entry: ge-hloten
ge-licgan
to lie ⬩ lie near, together ⬩ jacere ⬩ adjacere ⬩ conjacere ⬩ to lie down ⬩ fail ⬩ cease ⬩ loiter ⬩ delay ⬩ deficere ⬩ cessare
Entry preview:
Skt. Lind. 5, 25. Ðá heó ðǽr on gelegen wæs when she had lain down there, Ors. 5, 13; Bos. 113, 23. to lie down, fail, cease, loiter, delay; deficere, cessare Windblond gelæg the wind-storm ceased, Bon. Th. 6284; B. 3146.
ge-manian
To admonish, exhort, prompt, remind, remember ⬩ admonere, hortari, suggerere, in memoriam rei reducere, recordari
Entry preview:
Oft mec geómor sefa gemanode oft my sad spirit has admonished me, Exon. 50 a; Th. 174, 22; Gú. 1181.
Linked entry: ge-monian
Sigel-hearwa
Entry preview:
An Ethiopian Se deófol wearþ æteówod swylce ormǽte Sílhearwa, Homl. Th. i. 466, 24. Hé him ætýwde micelne Sigelhearwan, ðæm wæs seó onsýn sweartre ðonne hrúm, Shrn. 120, 24. Twegen blace Sílhearwan, Homl. Th. ii. 496, 17 : Homl. Skt. i. 4, 285.
Linked entries: Síl-hearwa Sýl-hearwa -hearwa
stihtian
Entry preview:
Suíðe ryhte stihtaþ ðone anwald se ðe geornlíce conn ongietan ðæt hé of him gadrige ðæt him stælwierðe sié potentiam bene regit, qui tenere illam noverit, Past. 17, 5 ; Swt. 115, 2.
Linked entry: in-stihtian
un-staþolfæst
unsettled ⬩ not remaining in one place ⬩ not stationary ⬩ unsettled ⬩ desirous of change ⬩ not steadfast ⬩ unstable ⬩ not enduring ⬩ easily moved ⬩ unsettled in mind ⬩ wavering
Entry preview:
Hí nabbaþ wyrtruman on him ac beóð unstaðolfæste non habent radicem in se sed temporales sunt, Mk. Skt. 4, 17. Understaþolfæste (unstaþolfæste?
Linked entry: under-staþolfæst
un-gemetgod
Immoderate ⬩ excessive ⬩ intemperate ⬩ indiscreet
Entry preview:
Immoderate, excessive, intemperate, indiscreet Ðonne sió ðreáung bið ungemetgad cum increpatio immoderate accenditur, Past. 21; Swt. 165, 18. Sió ungemetgode suíge indiscretum silentium, 15; Swt. 89, 9.
Linked entries: ge-metgian un-gemetegod
wíce
Entry preview:
Bydele gebyraþ ðæt hé for his wýcan sý weorces frigra ðonne óðer man, L. R. S. 18; Th. i. 440, 6. Ðá hét se cásere lǽtan león and beran tó ðám cynegum ... and betǽhte ða wícan ðam wælhreówan Ualeriane, Homl. Skt. ii. 24, 31.
wíte-rǽden
punishment ⬩ fine
Entry preview:
Ut sit tuta . . . regalibus tributis majoribus et minoribus, sive taxationibus quod nos dicimus wíteréden, Cod.
Linked entry: wíte
earfoþ-líce
Entry preview:
Se eorl earfoðlíce gestylde ꝥ folc, Chr. 1052; P. 180, 10: 1075; P. 209, 38. ¶ used instead of a complementary adjective :-- Gif eów ǽnig þing þince earfoðlíce si difficile vobis visum aliquid fuerit, Deut. 1, 17.
fandung
trial ⬩ testing ⬩ trial ⬩ experiment
Entry preview:
Wel God wát hú hit getímað on þǽre fandunge . . . þurh ðá fandunge se man sceal geþeón, gif hé þám costnungum wiðstent, Hml.
fel
human skin
Entry preview:
Eft ic beó mid mínum felle befangen rursum circumdabor pelle mea (Job 19, 26), i. 532, 13: ii. 270, 19. a beast's skin or hide Gif hrýðera hwelc sié þe hegas brece . . . nime se ágenfrígea his fel and flǽsc, Ll. Th. i. 128, 15.
ge-fylce
Entry preview:
S. 31, 17. See next word
ge-sibsumian
Entry preview:
Lóca hwylc crísten man sý ungesibsum, man áh on þám dæge hine tó gesibsumianne, Wlfst. 295, 5. Hér cýð on ðysum gewrite hú Godwine and Leófwine wurdon ge-sybsumode ymbe ðæt land, C. D. iv. 266, 10
lácnung
Entry preview:
S. 22, 41. Wite hé þæt hé þá gýmenne þára umtrumra sáula tó rihtre lácnunge underféng noverit se infirmarum curam suscepisse animarum, R. Ben. 51, 12.
of-sittan
Entry preview:
</b> Cf. of-settan; 2 b Ðonne ðæt mód dæs fæstendan bið mid ðý irre ofseten dum mens abstinentium ab ira se deprimit, Past. 313, 23. add: <b>III a.
on-beódan
Entry preview:
add: to command Scipia hit oftrǽdlíce hám onbeád ( sent nome orders) þæt hié hit ne angunnen, and eác self sǽde, þá hé hám of Ispánium cóm, Ors. 4, 12; S. 308, 34.
CROCCA
A CROCK ⬩ pitcher ⬩ earthenware pot or pan ⬩ vas fictile ⬩ testa ⬩ olla
Entry preview:
On ǽnne croccan ðone ðe sie gepicod útan in a crock that is pitched on the outside 1, 2; Lchdm. ii. 26, 23 Ic gedó ðæt ðú hí miht swá eáðe abrecan, swá se croccwyrhta mæg ǽnne croccan tamquam vas figuli confringes eos Ps.
ge-sweorcan
To become dark ⬩ be darkened ⬩ saddened ⬩ angry
Entry preview:
Seó eorþe wæs gesworcen and aþýstrod under his fótum caligo sub pedibus ejus, Ps. Th. 17, 9.
Bederices weorþ
Bederic's worth or town ⬩ Eádmundes burh ⬩ St. Edmund's bury
Entry preview:
Bederic's worth or town, so called because the manor formerly belonged to Bederic, who bequeathed it to Edmund the king and martyr, hence it was subsequently called Eádmundes burh, St. Edmund's bury On Bedericeswyrþe at Bedericsworth, Will 23 ; Th.