fyrd-wíc
An army-station ⬩ a camp ⬩ castra
Entry preview:
An army-station, a camp; castra Ðis ys Godes fyrdwíc castra Dei sunt hæc, Gen. 32, 2: Ælfc. Gl. 7; Som. 56, 77; Wrt. Voc. 18, 29. Fyrdunga oððe fyrdwícu castra, Ps. Lamb. 26, 3.
mundian
to protect ⬩ shelter ⬩ guard ⬩ To act as guardian
Entry preview:
Cristenum cyninge gebyreþ ðæt hé Godes áre mundie, Wulfst. 266, 17. in a technical sense, To act as guardian
Linked entry: a-mundian
stíþ-hycgende
Entry preview:
in a good sense, of firm, inflexible purpose, resolute Stópon tó ðære stówe stíðhycgende, Elen. Kmbl. 1429 ; El. 716. in a bad sense, obstinate, stubborn Hire Iudas oncwæð stíðhycgende: 'Ic ða stówe ne can,' 1362 ; El. 683.
swátig
Entry preview:
Godes engel mid handcláðe wípaþ ðine swátigan limu, Homl. Th. i. 426, 31. bloody Sweord wæs swátig, Beo. Th. 3143; B. 1569. Sweord and swátigne helm, Judth. Thw. 26, 20; Jud. 338. Ðú meaht geseón on mínre sídan swátge wunde, Exon.
þríst-lǽcan
To become bold ⬩ to dare ⬩ presume
Entry preview:
Be ðære árfæstan Godes cennestran mildheortnysse þrýstlǽcende, ic me of ðære stówe ástyrede, ðe ic ðis gebæd, Homl. Skt. ii. 23 b, 457
þurh-wunung
continued dwelling ⬩ residence ⬩ perseverance ⬩ persistence ⬩ constancy
Entry preview:
Mægen gódes weorces þurhwunung ys de perseverantia ... Virtus boni operis persenerantia est, Scint. 90, 1-14. Gif hé behǽt staðolfæste þurhwununge si promiserit de stabilitate sua perseuerantiam, R. Ben. 97, 20
weorold-folgoþ
Entry preview:
Ðá hé wæs týn wintre, and hine hys yldran tó woruldfolgaðe tyhton, ðá fleáh hé tó Godes ciricean. Blickl. Homl. 211, 22-29. Ðá forlét hé ðone woroldfolgað, and ðá gewát tó Sancte Hilarie ðæm bisceope, 217, 1
cneówian
Entry preview:
Hí Godes hús séce and cneówige þǽr úte, Wlfst. 155, 9. Man ne mót cneówian on Sunnandagum, Hml. S. 12, 7. Singe hé þreó hund sealma cneówigende ( genuflectens ), Ll. Th. ii. 134, 14
efen-sárgian
Entry preview:
Se Godes man efensárgode (efensárgende, v. l. ) hire sáre, 215, 22. Se abbod him efensárgode, Hml. S. 33, 16. Hé hæfde frýnd ꝥ hine fréfrodon and him efensárgodon, 30, 202
Linked entry: sárgian
fágnys
Entry preview:
On ðisum getelde (the tabernacle) wǽron menigfealde fáhnyssa and frætwunga ; swá beóð eác on Godes gelaðunge menigfealde fægernyssa, Hml. Th. ii. 210, 10. Mid fáhnyssum varietatibus, Hml. A. 28, 109. Fǽgnessum, Ps. L. 44, 15. Add:
fore-þeón
o excel ⬩ surpass
Entry preview:
to excel, surpass Ealle wé sind gelíce ætforan Gode, búton hwá óðerne mid gódum weorcum forðeó, Hml. Th. i. 260, 26. Hú hé óþerne on hálgum þeówdóme forþeón mæge, R. Ben. 131, 18.
Linked entry: for-þeón
freó-bearn
Entry preview:
Áhangen wæs cyninges freóbearn, Godes gástsunu, El. 672. Hú þé ( Christ ) rodera weard æt frymðe genóm him tó freóbearne, Cri. 223. Cf. freó-dohtor
full
Entry preview:
Ðreó full gódes wínes, Lch. i. 196, 13. [Þe ilke þat halt þene nap, he hine drinkeð up; oder uul me þider fareð . . . þenne þat uul beoð icumen, þenne cusseoð heo þreoien, Laym. 14333-8.] Add
ge-scógan
Entry preview:
Cóm se Godes wer gescód (-sceód) mid gehammenum scón, Gr. D. 37, 12. Gescód, Lch. iii. 200, 22, 23. 'Sceógeað eówre fétt' . . . ðonne hæbbe wé bégen fétt gescóde, Past. 44, 10-13. Beón úre fét gesceóde, Angl. viii. 323, 28.
Linked entry: ge-sceód
ge-wilnigendlic
Entry preview:
Gewilniendlice ofor gold desiderabilia super aurum, Ps. L. 18, 11. concupiscent, libidinous Ús is beboden . . . fortredan ðá gewilnigendlice lustas, Hml. Th. ii. 398, 29. capable of desire Uþwytan sæcgað ꝥ þǽre sáwle gecynd is ðryfeald.
heáh-mægen
Entry preview:
Ongit Godes heáhmægen, 464. Þæt hine werþeóde and eal engla cynn úp on roderum hergen heáhmægen, þǽr is help gelong, Jul. 645. Cf. heáh-miht
hlýd-mónaþ
a maple
Entry preview:
Cf. such verss as: Wæs hió hetegrim, Rä. 34, 5: is þæs gores sunu, 41, 72.] Dele: Add: (Could this be the word which in M. E. becomes lyn in lyntre tilia, and later linn. v. N. E. D. linn, a linden or lime ?)
nabban
Entry preview:
Hý tó Gode næfdon náþer ne lufe ne ege, Wlfst. 10, 5. Nabbe (næbbe, v. l. ) gé nánne gemánan wið hine, Past. 357, 5. Add
rúmgifol-ness
Entry preview:
., of a person For þæs ælmihtigan Godes þǽre wundorlican rúmgeofulnesse (-gyfol-, v. l.) omnipotentis Dei mira largitate, Gr.
ǽ-bylgness
Entry preview:
Ðæt heó ðá ǽbylignysse gebéte ðe heó Gode ábylgð iram Dei quam excitaverit placare, Ll. Th. ii. 188, 4. Add
Linked entry: a-bylgnes