Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-hús

(n.)
Entry preview:

a porch Þǽr wæs án forehús æt þǽre cyrcan duru, Vis. Lfc. 33

ge-drítan

(v.)
Grammar
ge-drítan, p. ge-drát; pp. ge-driten
Entry preview:

To drop excrement Nim þæt græs þǽr hund gedríteþ, Lch. i. 364, 9

Linked entry: dríting

segl

Entry preview:

Add Þæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, Ors. 1, 1; S. 19, 34. Æfter siextegum daga þæs þe ðæt timber ácorfen wæs, þǽr wǽron xxx and c. gearora ge mid mæste ge mid segle, 4, 6; S. 172, 5. Add Segl larbanum, Wrt. Voc. ii. 70, 40.

frum-mynetslege

(n.)
Grammar
frum-mynetslege, es; m.
Entry preview:

Ðá wæs þæt feoh ꝥ Malchus hæfde þæs forman mynetslæges on Decies naman. Ðonne betweónan Decies frummynetslæges dagum . . . and Theodosius tíman . . ., Hml. S. 23, 477-485

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Nó wé þus swíðe swencan þorftan, þǽr ðú freónda lárum hýran wolde, Exon. Th. 129, 19; Gú. 423. Ne þorfton hí hlúde hlihhan, Cd. Th. 5, 17; Gen. 73. Hí gearowe wǽron deáðe sweltan, gif hí ðorfton ( if the occasion demanded it ), Homl.

stunt

Entry preview:

Feól se wáh uppan þæs stuntan ( the foolish man 's) rǽdboran . . . swýðe rihtlíce . . . for ðan þe hí rǽdboran wǽran þæs árleásan déman, Hml. S. 8, 172. Þǽra mǽdena wǽron fíf stunte and fíf snotore, Hml.

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Hé oferbræc heora gecwedrǽdenne, þæt wæs ꝥ hié hæfdon gecweden þæt ..., 108, 8. Add

eást-rihte

Entry preview:

Add: due east Beág þæt land þǽr eástryhte, Ors. 1, 1; S. 17, 14

flór

Grammar
flór, flóre.
Entry preview:

Mon þǽre cyrcean flór emlice gewyrce, Ll. Th. ii. 408, 12. Tóbærst þæs temples wáhryft fram þǽre fyrste ufan oð ðá flór neoðan, Hml. Th. ii. 258, 3. þæt flówende wæter hæbbe flór on þǽre fæstan eorðan, Bt. 33, 4; F. 130, 4.

land-folc

Entry preview:

Cóm ꝥ landfolc tó þe þǽr tó láfe wæs þǽr heora hláfordes líc læg, Hml. S. 32, 134. Hé wunode on þǽre byrig and bodode þám landfolce, 29, 83. Add

on-warian

(v.)
Entry preview:

to take heed, beware Is ús tó behealdanne, þæt wé onwarigan þæt þǽra yfela and þǽra unríhta ne sý tó feala, Verc. Först. 105, 4. Is mycel þearf ǽghwylcum men tó onwariganne þæt hé þis symle hæbbe on gemyndum, 109, 10

Linked entry: warian

wíd-gill

Entry preview:

On þǽre sídan þæs wídgellan (-gill-, v.l.) muntes in devexi mantis latere, Gr. D. 12, 17. Of þǽre wídgyllan (-gill-, v.l.) sídan þæs muntes e devexo montis latere, 112, 19. Geond þá wídgellan (-gill-, v.l. ) sídan þæs muntes, 211, 25. Add

wís-lic

Entry preview:

Hié cwǽdon þæt him wíslecre þúhte þæt hié dá ne forluren þe þǽr út fóre, hæfde bearn sé þe mehte, Ors. 4, I; S. 154, 18. Add

scip-toll

(n.)
Grammar
scip-toll, n. (not m.).
Entry preview:

Cómon hí tó sǽ and þǽr gemétton scip standan, and hí on ꝥ eódon, and mid him reówan. Þæs scypes hláford . . . gyrnde þæs scyptolles, Hml. S. 30, 167. Add

brægen

Entry preview:

Ǽrest þæs mannes brægen bið geworden on his móder innoþe. Þonne bid ꝥ brægen útan mid reáman bewefen on þǽre syxtan wucan, Nar. 49, 24-26. Án stán hine slóh inn oð þæt brægen, Hml. Th. ii. 300, 24. Add

ge-anwyrde

Entry preview:

Add Þá sé þæs (þær, K.) geanwyrde wæs þe him Lande sealde, C.D. iv. 235, 6

morgen-dæg

Grammar
morgen-dæg, I. add: — Ða hit þá on morgendæg wæs
Entry preview:

primo deinde aurore diluculo, Nar. 22, 1

forhtian

(v.)
Grammar
forhtian, <b>; II 2.</b>
Entry preview:

Þæt hí ne forhtgean þæs gewinnes ne þæs síþfætes, Bd. 1, 23; Sch. 50, 3. Add

Éste

Entry preview:

Þǽr is mid Eástum án mǽgð þæt hí magon cyle gewyrcan, Ors. 1, 1; S. 21, 13. Add

heáh-mægen

(n.)
Grammar
heáh-mægen, es; n.
Entry preview:

S. 16, 246. sublime power, divine might Is þæs wuldres ful heofun and eorðe and eall heáhmægen tíre getácnod, El. 753. Ongit Godes heáhmægen, 464. Þæt hine werþeóde and eal engla cynn úp on roderum hergen heáhmægen, þǽr is help gelong, Jul. 645.