Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wíc-eard

(n.)
Grammar
wíc-eard, es; m.
Entry preview:

A dwelling-place Hé on wéstenne wíceard geceás, Exon. Th. 158, 12; Gú. 907

án-eága

Grammar
án-eága, -ége.
Entry preview:

Ánége luscus, Wrt. Voc. ii. 113, 12: 71, 2. Anéges monoptalmi, 93, 38. Ánége luscum. Mk. L. 9, 47. Ánégum monoptalmis, luscis, An. Ox. 7, 225. Ǽnégum, Wrt. Voc. ii. 81, 40: 56, 73. Add

eard-lufiende

(adj.)
Grammar
eard-lufiende, Lch. i. lxi, 4.

eard-wunung

(n.)
Grammar
eard-wunung, e; f.
Entry preview:

Living in one's native land Þolige sé ðe hit on gelang sý ǽlcere eardwununge and wræcnige of earde, oððon on earde swíðe deópe gebéte, Wlfst. 120, 13: 300, 24

earg-ness

(n.)
Grammar
earg-ness, e; f.
Entry preview:

Profligacy Dernegiligru and arognisse adultera et peccatrice, Mk. R. 8, 38

earg-scipe

Entry preview:

Substitute: cowardice, pusillanimity. v. earg, Ongeán módstaðolnysse and módes strencðe se mánfulla deófol sendeð wácmódnesse and lyðerne earhscype ( base cowardice ), Wlfst. 53, 12. profligacy. v. earg, Ꝥ wíf in argscipe begrippene mulierem in adulterio

earm-beág

Entry preview:

Dextrocerium, armillum, vel torium, i. brachiale earmbeág, Wrt. Voc. ii. 139, 86. Armbáges [ = earmbeágas] dextralia, Hpt. 33, 250, 4. Add:

earm-boga

Entry preview:

Dele

earm-full

(adj.)
Grammar
earm-full, adj.
Entry preview:

Wretched, miserable Hí for hellewítes ógan and for Crístes lufan þis earmfulle líf forlǽtaþ, Lch. iii. 440, 34

earm-gegirela

Entry preview:

For Cot. 63 substitute Wrt. Voc. ii. 26, 9

earm-heort

Entry preview:

Substitute: poor-spirited, faint-hearted On óðre wísan sint tó monianne ðá ofermódan and ðá úpáhæfenan on hira móde, on óðre wísan ðá earmheortan and ðá wácmódan ( pusillanimes ), Past. 209, 2. pitiful, tender-hearted Hé wæs tó þám earmheort (swá mildheort

earm-lic

Entry preview:

Add: miserable. attended with misery Ne wénaþ hí nó ꝥ ꝥ gód wyrd sié, ac wénaþ ꝥ hió sié swíþe earmlico ( populus judicat esse miserrimam ), Bt. 40, 2; F. 236, 27. Bið earmlic gedál líces and sáwle, Wlfst. 187, 15. Æfter þǽre earmlycan eówre geendunge

earm-sceape

Grammar
earm-sceape, Dóm. L. 196. v. next word.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

earm-slífe

Entry preview:

Add: R. Ben. I. 93, 9

earm-stoc

(n.)
Grammar
earm-stoc, es; m(?).
Entry preview:

A sleeve Feald þú mid þínre swíðran hande þane hem þínes wynstran earmstoces ofer þínne wynstran scytefinger, Tech. ii. 128, 2. [Cf. O. H. Ger. stúcha manica: Icel. stuka a sleeve.]

Linked entry: -stoc

earm-þenning

Similar entry: þenning

ears-gang

(n.)
Grammar
ears-gang, es; m.
Entry preview:

a privy. v. gang, Hwílum þurh þá nosa hym yrnþ ꝥ blód, hwílum þanne on arsganga sitt hyt hym fram yrnþ, Lch. iii. 138, 5. Þanne hé tó arsganga gǽþ, þanne ꝥ hym from gǽþ byþ swýþe wyþ blóde gemenged, 140, 18. Ar[s]ganga latrinarum, An. Ox. 3917. faecal

Eást-folc

Entry preview:

For Som. Ben. Lye substitute Eástfolcum eeois, Wrt. Voc. ii. 31, 75

eást-gemǽre

(n.)
Grammar
eást-gemǽre, es; n.
Entry preview:

An eastern boundary Hé cóm on India eást*-*gemǽra, Ors. 3, 9; S. 132, 29

Linked entry: ge-mǽre

eást-healh

Similar entry: healh