Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frætwung

Entry preview:

Frætwunge crustu, i. ornatu, Wrt. Voc. ii. 25, 8. Fræte[wunge] ornatu. An. Ox. 5109. Hwá mæg ðǽre heofenan freatewunge ásecgan?, Hml. Th. i. 286, 18. Frætwunga crepundia, i. insignia, indicia, cunabula, Wrt. Voc. ii. 136, 70. Frætewunge, preónas lunulas

for-þyldian

(v.)
Grammar
for-þyldian, -þyldigian.
Entry preview:

These two forms may be taken separately: <b>for-þyldian</b> to bear, suffer, take patiently Gif syngiende gefýstludegé forþyldiaþ ( suffertis ), Scint. 7, 16. Forþyldigaþ tollerant, An. Ox. 4270. Forþyldiað mildheortnysse his sustinete misericordiam

ge-ter

(n.)
Entry preview:

a tearing. Substitute: what is torn: — Eálá, ðú wulfes geslit and fugles geter, Nap. 28, 29. a tearing apart Geter dilaceratio (crudelis membrorum), An. Ox. 3946. dissension, discord Dissentio, discordia vel geter, Wrt. Voc. ii. 141, 4. Híw-cúðlic

geat-weard

Entry preview:

Be ðæs mynstres geatwearde ( ostiario). Tó þæs mynstres geate sý geatweard geset . . . Se geatweard (porterius ) sceal cýtan habban wið þæt geat, R. Ben. 126, 14-19. Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó :

ge-þynnian

(v.)
Entry preview:

Add: to make or to become thin (of a person) Hé ne oncneów hí ná, for þám heó wæs swíðe geþynnod, Hml. S. 33, 236. to lessen, diminish, wither Smyre mid gáte geallan, ealle þá nebcorn hé áclǽnsað and ealne þone wom hé geðynnað, Lch. i. 348, 26. Geþynngie

ge-éfstan

Grammar
ge-éfstan, l. ge-efestan, ge-efstan,
Entry preview:

and add: to get by hastening Geonet oððe geefest preoccupetur (v. (?) Ald. 17, 37), Wrt. Voc. ii. 65, 78. to strive after Ꝥ án wæs swíðost fram heom eallum geefst, ꝥ heora ǽlc wǽre on líchaman deád and on gáste libbende the one most earnest endeavour

ge-wíder

Grammar
ge-wíder, l. ge-widere, and in l. 3 for gewidor abidon l. gewidora bidon.
Entry preview:

Add: The word seems to occur only in pl. Sumor æfter cymeð, wearm gewideru, Met. 11. 61. Of untídlican gewideran, þæt is, of wǽtum sumerum and of drýgum wintrum temporum turbata temperies, hoc est, aut siccitas hiemis, aut humor aestatis, Ors. 3, 3 ;

gicel

(n.)
Entry preview:

Dele ís at end, and add: <b>, gicele, an;</b> f. Ickle (v. N. E. D. s. v.) Gecilae stiria Wrt. Voc. ii. 121, 26. Gecele, i. 289, 33. Þǽr synt tó sorge ætsomne gemenged se þrosma líg and se þrece gicela frigora mista simul ferventibus algida

heáfod-bend

(n.)
Grammar
heáfod-bend, es; m.
Entry preview:

A head-band (v. N. E. D.). a crown ꝥ bið cyninga þeáw and cásera ꝥ hí oft habbað gyldenne heáfodbænd ymb heora heáfod, Nap. 15, 20. a band put round the head as punishment Sum mann wæs gebunden onbútan ꝥ heáfod for his hefigum gylte; sé cóm tó þám hálgan

hwǽr-hwega

(adv.)
Grammar
hwǽr-hwega, adv.
Entry preview:

Somewhere Syle mé ðínne wíngeard ... and ic þé óðerne finde on fyrlene forhwega (hwǽrhwega, v. l. ), Hml. S. 18, 174. Nis nán tweó þæt ǽlc þing þæt ys hwǽrhwugu is quidquid est, alicubi esse cogitur, Solil. H. 51, 10. Þá bæd hé æt þæs mynstres hláforde

leád

Entry preview:

Add: lead Hét se cásere his cwelleras feccan ǽnne ǽrenne hwer and hine áfyllan mid weallendum leáde . . . Hé ( St. George ) bletsode ꝥ leád and læg him onuppan, and ꝥ leád wearð ácolod, Hml. S. 14, 104-115. Leádes clynum mastigiis Wrt. Voc. ii. 54, 75

líc-wyrþe

Entry preview:

Add: líc-weorþ Wið his lícwyrðan scætte, C. D. B. iii. 491, 12. Hí gegearwodon ealle þá þing þe mihton beón gesewene ꝥ wǽron nýdbehéfe and lícwyrðe þám þe mid swá mycelum fæder þyder cuman mihton. Gr. D. 148, 8. Þá geseah ic týn geonge men . . . ful

meós

Entry preview:

Add: — Man him fette of ðǽre foresǽdan róde sumne dǽl þæs meóses þe heó mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37. ¶ as On meósbróces heáfod, C. D. v. 339, 3. On meósdene, 303, 1. In meósdúne, iii. 373, 23. On meóshlinc, ii. 172, 26. Tó meósleáge, v. 215, 9 (

or-wéne

Entry preview:

add: with clause; and for last passage substitute Ealle Italiam geswicon Rómánum and tó Hannibale gecirdon, for þon þe hié wǽron orwéne hwæðer ǽfre Rómáne tó heora anwealde becómen omnis Italia ad Annibalem, desperata Romani status reparatione, defecit

riftere

Entry preview:

Sum tún wæs . . . ǽlce geáre áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic cweþe tó þám riftrum, 'Gesomniað þá weód. . . ' Witodlíce þá riftras, ꝥ beóð þá englas . . . Gr. D. 316, 1-3. Hé

scild

Entry preview:

Add Swilce án lytel pricu on brádan brede oþþe rondbeáh on scilde, Bt. 18, 1; F. 62, 5. Ic wille ðurhgán orsorh ðone here mid róde tácne gewǽpnod, ná mid reádum scylde oððe mid hefegum helme oþþe heardre byrnan, Hml. Th. ii. 502, 12: Hml. S. 31, 114.

stille

Entry preview:

1 a. fig. Add Sege ús nú ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé nellað þé ámeldian, ac hit eall stille lǽtan, Hml. S. 23, 591. 2 b. Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11. Add Þú þe ealle ðá unstillan gesceafta tó þínum willan ástyrast, and

swinge

Grammar
swinge, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add His seón swýðe þeóstrodon. Þá hrepode Martinus mid ánre swingan ( Martin gave the man a slight stroke ?) and eall seó sárnis him sóna fram gewát ... þurh Martines hrepunge, Hml. S. 31, 589. Add ꝥte ðá sóðfæstnis ðerscingra ł swinca dyde áwoerdeno

wæstm

Grammar
wæstm, <b>. I</b> 2.
Entry preview:

Add Hé bæd God geornlíce ꝥ hé þám þegne forgeáfe bearnes wæstm, Hml. S. 33, 18. 6. Add Se cwide hú mon ðæt feoh befæste ðǽm ciépemen ðe hé scolde forð sellan tó wæstme. Past. 379, 8. Add Hé wæs scort on wæstme statura pusillus erat, Hml. Th. i.

wrítian

(v.)
Grammar
wrítian, <b>; II.</b>
Entry preview:

Substitute: <b>writian, wreotian</b> to chirp, chatter, rattle Wreotað crepitat, Wrt. Voc. ii. 23, 34. Writigeað (printed pritigeað) pipant (comples aera catervis, garrula quae rostris resonantes cantica pipant, Aid. 136, 28), 88, 80. Þæt