for-swerian
Entry preview:
Dele first passage, and add: to commit perjury Swerian ne sceal mon þý lǽs mon forswerige non jurare ne forte perjuret, R. Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex. To perjure one's self :-- Ná swerian þe [lǽs] hé hine forswerige (v. preceding passage
práfost
Entry preview:
Add On Laurentius mæssan daegi Ælfsige ðǽm biscope in his getelde Aldred se prófast ðás feówer collectæ ǽr underne áwrát, Rtl. 185, 20-23. <b>II a.</b> a steward :-- Nonnosus wæs práfost (praepositus ) on þám mynstre þe geseted is in þám
wan-hygdig
Entry preview:
Foolish, imprudent, thoughtless, careless, reckless Wonhýdig wer vir insipiens, Ps. Th. 91, 5: Exon. Th. 95, 14; Cri. 1557 : 343, 25 ; Gn. Ex. 162. Ne sceal wita nó tó hátheort, ne tó hrædwyrde, ne tó wác wiga, ne tó wanhýdig, 290, 19. Ne mid swíðran
hwata
An augur ⬩ diviner
Entry preview:
An augur, diviner Warna ðé ðæt ðú ne gíme drýcræfta ne swefena ne hwatena nec inveniatur in te, qui ariolos sciscitetur et observet somnia et auguria, Deut. 18, 10
hrínung
Entry preview:
Add: the sense of touch Mé þincð þæt þú ne trúwie þám uttram gewitte, náðer ne þám eágum . . . ne ðám hyrínunge respuis omne testimonium sensuum, Solil. H. 18, 13
ge-lustfullian
Entry preview:
Add: to delight (intrans.), to take pleasure Gemyndig ic wæs Godes and ic gelustfullode (delectatus sum), Ps. L. 76, 4. Ne sceal man unálýfedlíce gelustfullian non concupiscere, R. Ben. 16, 19. <b>I a.</b> to delight in, rejoice over :--
feoh-gestreón
Treasure ⬩ riches ⬩ θησαυρόs ⬩ dīvĭtiæ
Entry preview:
Treasure, riches; thēsaurus = θησαυρόs, dīvĭtiæ Næbbe ic ne feohgestreón I have no riches, Andr. Kmbl. 602; An. 301: Exon. 66 a; Th. 245, 10; Jul. 42. Elþeódig hafaþ mec bereáfod feohgestreón a stranger has bereaved me of my treasures, Elen. Kmbl. 1818
læð
Land
Entry preview:
Land Ðó swá ic lǽre beó ðé [Lchdm. ðú] be ðínum and lǽt mé be mínum ne gyrne ic ðínes ne lǽðes ne landes ne sace ne sócne ne ðú mínes ne þearft do as I advise; be thou with thine and leave me to mine; I desire nothing of. thine, neither lea nor land,
plaster
Entry preview:
A plaster Tó plastre gewyrc, Lchdm. i. 272, 23 : 304, 20. Hwí ne bidst ðú ðé beþunga and plaster lífes lǽcedómes æt lífes freán cur tibi non oras placidae fomenta medelae? Dóm. L. 6, 80
Linked entry: blaster
gielpan
to glory ⬩ boast ⬩ vaunt ⬩ gloriāri ⬩ jactāre
Entry preview:
to glory, boast, vaunt; gloriāri, jactāre Ðæt hý gielpan ne þorftan dǽdum that they should not boast of deeds, Exon. 36 a; Th. 116, 21; Gú. 210: 114 b; Th. 440, 4; Rä. 59, 12
sícan
Entry preview:
To cause to suck, to suckle, give suck Ðú sýcst hálgum breóste lactas sacrato ubere, Hymn. Surt. 75, 43. Ða breóst ðe ne síctun (sýctun, MS. A.) ubera quae non lactauenmt, Lk. Skt. 23, 29
Linked entry: sýcan
swelgere
Entry preview:
A glutton Ic ne eom swá micel swelgere ðæt icealle cynn metta on ánre gereordinge etan mǽge non sum tam vorax, ut omnia genera ciborum in una refectione edere possim, Coll. Monast. Th. 34, 35
Linked entry: swelgend
folc-gestreón
A public treasure ⬩ pŏpŭli dīvĭtiæ
Entry preview:
A public treasure; pŏpŭli dīvĭtiæ Ða leóde leng ne woldon Elamitarna aldor swíðan folcgestreónum those nations would no longer strengthen the Elamites' prince with the public treasures, Cd. 93; Th. 119, 17; Gen. 1981
burg-riht
Entry preview:
Substitute: Town-right, law in a town Ne sceall hé ( the bishop ) geþafian ǽnig unriht ... ac hit gebyreð ꝥ be his rǽde fare ǽghwilc lahriht, ge burhriht ge landriht, Ll. Th. ii. 312, 20
ge-mang
Entry preview:
A business; negotium Geendedum þysnm gást-licre áfeormunge gemange finito hoc spiritualis purgaminis negotio, Angl. xiii. 387, 312. Ne mæg ic ána eówre gemang ácuman nan valeo solus negotia vestra sustinere, Deut. l, 12
of-lícian
Entry preview:
Þá oflícode þám cyninge ꝥ hé læg hire swá gehende, Hml. A. 100, 274. Ꝥ man óðrum ne beóde ꝥ him sylfum oflicige, 11, 281. Hire ungelícu seó ðe þé oflícige, 94, 66. Add
un-lǽred
Entry preview:
Add: imperfectly instructed Hé sealde bisene tó ðǽm ðæt ðá unlǽredan ne scoldon lǽran . . . hé ús wolde ðæt tó bisene dón ðætte ðá unlǽredan ne dorsten lǽran ut exemplum daret, ne imperfecti praedicare praesumerent . . . qua exemplo ostenditur, ne infirmus
godcundnys
Entry preview:
Add: the quality of being divine. in a general sense Hú ne hæfdon wé ǽr gereaht ꝥ ðá gesǽlþa and sió godcundnes án wǽre? ... swá wé cweðað ꝥ ꝥ sié God þe þá godcundnesse hæfð and ðá gesǽlða, and ǽlc gesǽlig bið God beatitudo uero est ipsa divinitas .
ná-hwæðer
Neither
Entry preview:
Neither Náðor neuter, neutra, neutrum; náðres neutri; náðrum neutro, Ælfc. Gr. 18; Som. 21, 49. Getácnigende oððe sum þyngc tó dóne, oððe sum þingc tó þrowigenne, oððe náðor, 19; Som. 22, 23, 25. Náuðær næ síe tó ðon gedurstig ne cyning næ bisceop ne
syn-bót
Amends for sin, penance
Entry preview:
Amends for sin, penance Bisceopum gebyreþ ðǽt hí ne beón tó feohgeorne æt synbóte, ne on ǽnige wísan on unriht ne strýnan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 32