þancfullíce
Entry preview:
Thankfully, gratefully Ðá ongeat Eustachius ðæt seó foresǽde costnung him ðá æt wæs, and þancfullíce hí underféng, Homl. Skt. ii. 30, 144
þancol
Entry preview:
Addicted to thought, acute Cild ácenned (born on the sixteenth day of the moon) þancul (efficax; cf. scearpþancfullíce efficaciter, Scint. 206, 14; and see scearpþanclíce), staþolfæst, Lchdm. iii. 192, 8. Saga, þoncol mon, hwá mec bregde of brimes fæþmum
þearfleáse
Entry preview:
Needlessly, without cause. v. preceding word
þearflíce
Entry preview:
Usefully, profitably, with profit, to good purpose Wé mihton ðás hálgan rǽdinge menigfealdlícor trahtnian, ac ús twýnaþ hwæðer gé magon máran deópnysse ðǽron þearflíce tócnáwan whether you can with profit know the profounder parts of the subject, Homl
þearle
Entry preview:
Severely, sorely, strictly, hard. This word, as does swíþe (q. v.), tends to become an adverb of degree rather than one of manner or quality; where it qualifies words denoting pain, effort, or the like, it may be considered as keeping much of its old
þearl-líc
Entry preview:
Severe, hard to bear Ðá ðæt Andrea earmlíc þúhte, þeódbealo þearlíc tó geþolianne, ðæt hé swá unscyldig ealdre sceolde lungre linnan, Andr. Kmbl. 2273; An. 1138. Sceal se dæg weorþan, ðæt wé forð beraþ firena gehwylce; ðæt biþ þearlíc gemót ( a meeting
þearl-mód
Entry preview:
Of severe mind, in a bad sense, stern, cruel Hæfde his ende gebidenne unswǽslícne, swylcne hé ǽr æfter worhte, þearlmód þeóden gumena ( Holofernes ), Judth.Thw, 22, 18; Jud. 66. in a good sense, severe in dealing with evil. v. þearl, I Þearlmód þeóden
þearlwíslíce
Entry preview:
Severely, strictly Ðreáge hé hine selfne ðearlwíslíce on his geðóhte se districta animadversione corrigant, Past. 64; Swt. 461, 20. Hié ða scyldigan þearlwíslíce démaþ, Blickl. Homl. 63, 20. Ðý læs hié wyrðen ðearlwíslecor gedémede ne districtius puniantur
þeáw-fæst
Entry preview:
of good manners, of well-ordered life, moral, virtuous Loth hine fægre heóld, þeáwfæst and geþyldig, on ðam þeódscipe, Cd. Th. 116, 26; Gen. 1942: ( Abraham ), 161, 8; Gen. 2662. Wunige hé mid þeáwfæstumm mannum maneat cum bene moratis hominibus, L.
þeáw-leás
Entry preview:
Ill-mannered, ill-conditioned Swýn ðe cyrþ tó meoxe æfter his ðweále, þeáwleás nýten, Homl. Th. ii. 380, 11
þeáw-líc
Entry preview:
usual, customary Sum wít mid sealfe his fét smyrode, swá swá hit þeáwílc wæs on ðære þeóde, Homl. Ass. 41, 439. moral, figurative Þeáwlíc[r]e spǽce tropologiae, figurati sermonis, Hpt. Gl. 432, 13. Þeáwlícre spǽce tropologiam misticum, moralem, 410,
þegen-boren
Entry preview:
Of gentle birth
þegenlíce
Entry preview:
Bravely, manfully, like a brave man, gallantly Beó ðú gehyrt and hicg þegenlíce to confortare et viriliter age, Jos. 1, 18: Homl. Skt. ii. 25, 248. Heó tó ðám þegnon cwæð: 'Dóð þegnlíce and wel; ábeódaþ míne ǽrende tó ðam gemóte,' Chart. Th. 337, 36.
trymmend-líc
Entry preview:
Hortatory Trymendlíc exortatorium, Wrt. Voc. ii. 33, 17. Hé mid trymme[n]dlíce ǽrendgewrite hí gestrangode epistola illos exhortatoria confortaverit, Bd. 1, 23; S. 485, 15. Eác swylce ðæm cyninge hé sende trymmendlíce (-líc, Bd. M. 146, 9) gewrit misit
Linked entry: trymend-líc
túdor-fæst
Entry preview:
Prolific, fruitful Túdorfxstum foetosis, Wrt. Voc. Ii. 34, 15
túdor-full
Entry preview:
Prolific, fertile, fruitful: — Tudderfulle, teámfulle vel tuddre fetose. Wrt. Voc. ii. 148, 34. On n
Linked entry: túdor
tung-full
Entry preview:
Loquacious, talkative Tungfull mann linguosus homo, Scint. 81, 9
tunglen
Entry preview:
Of the stars, sidereal Seó tunglene heofon, Anglia vii. 12, 109, 115. Tunglenes éþeles wlite sidereae patriae decus, Hymn. Surt. 58, 2
tung-wód
Entry preview:
Tongue-mad, violent in speech Uppstige sandfull on fótum forealdudes swá wíf tungwód menn stillum ascensus arenosus in pedibus ueterani, sic mulier linguata homini quieto, Scint. 223, 13
treów-fæst
Entry preview:
Faithful Tunge mín triówfest. Ps. C. 114. Treówfæst (treóufæst, Lind. ) fidelis, Lk. Skt. Rush. 19, 17. Trewufæst (treuw-?). Mt. Kmbl. Lind. 25, 21. Wé on bócum rǽdaþ be sumum treówfæstum wífe, Homl. Skt. i. 12, 179. Treófæsto, treófest fideles, Lk.