Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-hýnan

(v.)
Grammar
for-hýnan, p. -hýnde; pp. -hýned, -hýnd [hýnan to humble, put down]

To cast downhumbleoppresswastehŭmĭliāreopprĭmĕrevastāre

Entry preview:

Mid ðam bryne Róme burh wæs swíðe forhýned the city Rome was brought very low by that burning, Ors. 6, 1; Bos. 115, 41

for-lácan

(v.)
Grammar
for-lácan, p. -léc, -leólc; pp. -lácen

To seducebetraydeceivesedūcĕredecĭpĕre

Entry preview:

Forléc hie mid ligenum he seduced her with lies, Cd. 30; Th. 40, 30; Gen. 647. Hie seó wyrd forleólc fate deceived them. Andr. Kmbl. 1227; An. 614. He wearþ on feónda geweald forlácen he was betrayed into the foes' power. Beo. Th. 1811; B. 903

Fresan

(n.)
Grammar
Fresan, gen- Fresena, Fresna; pl. m.

The FrisiansFrisiiFresōnes

Entry preview:

The Frisians; Frisii, Fresōnes He mid Wilbrord done hálgan bisceop Fresena wæs wuniende ăpud sanctissĭmum Fresōnum gentis archiepiscŏpum Vilbrordum morābātur, Bd. 3, 13; S. 538, 8: Beo. Th. 2191; 8. 1093.

hwón-líc

(adj.)
Grammar
hwón-líc, adj.

Littleslightsmall

Entry preview:

Th. ii. 534, 26, Ic wearþ belocen on ánre lytlan byrig mid hwónlícum fultume I was shut up in a little town with an inconsiderable force, Homl. Swt. 7, 347

leáþor

(n.)
Grammar
leáþor, es; n[?].

lather

Entry preview:

Gníd swíðe ðæt heó sý eall geléþred þweah mid ðý leáþre ðæt heáfod gelóme rub strongly so that it may be all lathered, wash the head frequently with the lather, Lchdm. iii. 2, 4.

leóht-fæt

(n.)
Grammar
leóht-fæt, es; n.

A lamplightlantern

Entry preview:

Judas com mid leóhtfatum Judas venit cum lanternis, Jn. Skt. 18, 3: Homl. Th. ii. 246, 9. Hé leóhtfatu (lehtfeatu, Ps. Surt.) micel geworhte fecit luminaria magna, Ps. Th. 135, 7: Hymn. Surt. 126, 12

mære

(adj.)

pure

Entry preview:

Alf. pol. 3; Th. i. 62, 10 Mid V. pundum mǽrra pæninga. With this may be compared the following passage For his lícweorðan feó, ðæt is ii pund mérehwítes seolfres. Cod. Dip. Kmbl. iii. 255, 12

pínung

(n.)
Grammar
pínung, e; f.
Entry preview:

Mid ungemetlícre pínunge hé ( Phalaris ) wæs ðæt folc cwielmende, Ors. 1, 12; Swt. 54, 18. Pínunge tormento, Hpt. Gl. 503, 20. Pínungum cruciatibus, 502, 70

bismer-líc

(adj.)
Grammar
bismer-líc, bismor-líc; adj.

Disgraceful, ignominious, dirty, unpleasantturpis, ignominiosus, fœdus

Entry preview:

[bismer, bismor disgrace, -líc] Disgraceful, ignominious, dirty, unpleasant; turpis, ignominiosus, fœdus Mid ðam bismerlícestan áþe with the most disgraceful oath, Ors. 4, 3; Bos. 79, 39: 1, 7; Bos. 29, 35.

Linked entry: bismor-líc

ge-feá

(n.)
Grammar
ge-feá, an; m.

Joygladnessgloryfavourgaudium

Entry preview:

Mid gefeán with joy; gaudio, 3, 29. Bodan cýþdon sóþne gefeán messengers announced real joy, Exon. 14 a; Th. 28, 23; Cri. 451. Se biþ gefeána fægrast that shall be the fairest of joys, 32 b; Th. 102, 1; Cri. 1666 : 15, 11. On gefean with joy, Ps.

Linked entry: feá

ge-festnian

(v.)
Grammar
ge-festnian, p. ode; pp. od

To fastenmake fastconfirmshut upimprisonfirmāreconfirmāreinclūdĕre

Entry preview:

To fasten, make fast, confirm, shut up, imprison; firmāre, confirmāre, inclūdĕre He ðæt mid áþe gefestnode he confirmed that with oath, Chr. 1091; Erl. 228, 4.

Linked entry: ge-fæstnian

sigel-beorht

(adj.)
Grammar
sigel-beorht, adj.
Entry preview:

sun-bright, bright with the sun, sunny Wintres dæg sigelbeorhtne genimþ hærfest mid herige hrímes and snáwes winter's day takes captive sunny autumn with its army of frost and snow, Menol. Fox 404 ; Men. 203.

sweflen

(adj.)
Grammar
sweflen, adj.
Entry preview:

Hé eal ðæt land mid sweflenum fýre forbærnde Deus pluit super hanc terram ignem et sulphur, totamque regionem exustam aeterna perditione damnavit, I. 3; Swt. 32, 10: Ælfc. T. Grn. 4, 17. Swæflenum. Boutr. Scrd. 22, 32.

teofonian

(v.)
Grammar
teofonian, p. ode
Entry preview:

To associate, join Ealswá teefanade se ðe teala cúþe ǽghwylc wiþ óþrum; sceoldon eal beran stíþe stefnbyrd, swá him se steóra bibeád, missenlíce gemetu (cf. þeáh ánra hwilc ( each of the elements ) wið óþer sié miclum gemenged ... fæste gebunden ... mid

teóðung-sceatt

(n.)
Grammar
teóðung-sceatt, es; m.
Entry preview:

Mid ðam oftige ðæs neádgafoles ðe cristene men Gode gelǽstan scoldon on heora teóðingsceattum, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 14

teld

(n.)
Grammar
teld, es; n.

A tent, pavilion; left still in tilt of a cart

Entry preview:

[And Alfríc biscop I biqueðe míne teld and mín bedreáf þat ic best hauede út on mí fare mid mé, Chart. Th. 566, 32.]

þurh-sleán

(v.)

to smite throughstrike throughto smite

Entry preview:

Ðá wearð heó mid micelre sárnysse ðurhslegen, Homl. Th. ii. 30, 21. to smite Ic ðerhslǽ ł hríno ðone hiorde percutiam pastorem, Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 27. [O. Frs. thruch-slá: O. H. Ger. durh-slahan percutere, pulsare.]

under-smúgan

(v.)
Grammar
under-smúgan, p. -smeáh, pl. -smugon; pp. -smogen

To creep undercome upon unawaressurprise

Entry preview:

Swá hý nǽfre mid oferfylle undersmogene and beswicene ne weorðan ne subrepat satietas aut ebrietas, R. Ben. 64, 19

un-rǽdlíce

(adv.)
Grammar
un-rǽdlíce, adv.

Unadvisedlyinconsiderately

Entry preview:

Hé begann tó lufienne leahtras tó swíðe mid his cnihtum, ðe unrǽdlíce férdon on heora ídelum lustum, Ælfc. T. Grn. 17, 14. On ðám ænglum ðe unrǽdlíce módegodon, Homl. Skt. i. 13, 183.

un-þeáwfæst

(adj.)
Grammar
un-þeáwfæst, adj.

Of bad habitsviciousill-manneredill-conditioned

Entry preview:

Of bad habits, vicious, ill-mannered, ill-conditioned Hit is bysmorlíc dǽd, ðæt ǽnig man ǽfre swá unþeáwfæst beón sceole, ðæt hé ðone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gauge ðæt meox út, Engl. Stud. viii. 62, 15.