sceádan
Entry preview:
Ic cuóm tóo sceádanne (-enne, R.) monno wið ł from fæder his ueni separare hominem aduersus patrem suum, Mt. L. 13, 35
Wandale
Entry preview:
Wandali) rícsodon . . . án wydewe sǽde ꝥ hire sunu wǽre gelǽded in hæftnýde fram Wænla (Wendla, v.l. ) cyneges áðume, Gr. D. 179, 14-21. Wændla (Wendla, v.l. ) ríce, 181, 7.
Linked entry: Wendlas
welwillendness
Benevolence ⬩ benignity ⬩ kindness
Entry preview:
Ofer welwillendnysse super benignitatem Ps. Lamb. 51, 5: Homl. Skt. ii. 31, 44: Anglia xi. 114, 94. Wellwillendnysse 84, 13: Basil admn. 9; Norm. 54, 16. Wellwyllendnysse 5; Norm. 44, 22
slítung
tearing, rending, biting ⬩ wasting, spoiling ⬩ consumpcio ⬩ saevitia
Entry preview:
Sume men fram ðara wyrma slítunge sweltaþ Lchdm. ii. 176, 14. wasting, spoiling Similar entries v. slítan, VI. Slítunge arpagine (or under I.?) Wrt. Voc. ii. 5, 38: 87, 72. (Wright has sutunge)
solian
To make or to become foul ⬩ made filthy
Entry preview:
To make or to become foul Searo hwít solaþ sumur hát cólaþ eorðmægen ealdaþ ellen cólaþ the armour or implement that was bright grows rusty, summer that was hot grows cool, earthly might grows old, strength grows chill Exon. Th. 354, 57; Reim. 67.
Linked entry: sol
cwyrn-stán
A mill-stone ⬩ molaris lapis, mola
Entry preview:
Ðæt him wǽre getiged án ormǽte cwyrnstán to his swuran, and he swá wurde on deóppre sǽ besenced that an immense mill-stone was tied to his neck, and he was so sunk in the deep sea, Homl. Th. i. 514, 17: Mt. Bos. 18, 6.
Linked entry: cweorn-stán
Esau
Esau
Entry preview:
Esau Sóþlíce Iacob sende bodan to Esawe his bréðer mīsīt autem Jacob nuntios ad Esau fratrem suum, Gen. 32, 3. Esau, 32, 8: 33, 4, 8, 15, 16. Alīse me of Esawes handa mínes bróður ērue me de mănu fratris mei Esau, 32, 11.
mór-land
Moor-land ⬩ wild hilly country
Entry preview:
Ofer alle mórlonda super omnia montana, Lk. Skt. Lind. Rush. i. 65
Boruchtuari
A people of ancient Germany, conquered by the Old-Saxons ⬩ Boructuari
Entry preview:
tíde seó ylce þeód wæs oferwunnen fram Eald-Seaxum, and ða wǽron wíde todrifene Suidberct, accepto episcopatu, ad gentem Boructuarorum secessit; ... sed expugnatis non longo post tempore Boructuaris, quolibet hi, a gente Antiquorum Saxonum, dispersi sunt
ge-cwémnes
A pleasing ⬩ satisfaction ⬩ appeasing ⬩ plăcātio ⬩ beneplăcĭtum
Entry preview:
A pleasing, satisfaction, appeasing; plăcātio, beneplăcĭtum He ne selþ Gode gecwémnesse his non dăbit Deo plăcātiōnem suam, Ps. Lamb. 48, 8. On gecwémnesse folces ðínes in beneplăcĭto pŏpŭli tui, 105, 4. Tíma gecwémnysse tempus beneplăcĭti, Ps.
Linked entry: ge-cwémednes
ge-festnian
To fasten ⬩ make fast ⬩ confirm ⬩ shut up ⬩ imprison ⬩ firmāre ⬩ confirmāre ⬩ inclūdĕre
Entry preview:
Ðe be swylcre gewittnesse gefestnod is which is confirmed by such witness, Th. Diplm. A. D. 856; 117, 18
Linked entry: ge-fæstnian
ge-mang
AMONG ⬩ inter, in medio.
Entry preview:
Arís gemang him surge in medium, Mk. Bos. 3, 3. Gemang ðám interim, Gen. 43, 1. Gemang ðám arás micel murcnung interea ortum est murmur, Num. 11, 1. acc Ic eów sende swá sceáp gemang wulfas ego mitto vos sicut oves in medio luporum, Mt. Bos. 10, 16
Linked entry: on-gemang
sidelíce
Entry preview:
Ac ðonne se láreów ieldende sécþ ðone tíman ðe hé his hiéremenn sidelíce on þreátigean mǽge . . . nonnulla aperte cognita mature toleranda sunt, cum rerum minime opportunitas congruit, ut aperte corrigantur . . .
sweflen
Entry preview:
Hé eal ðæt land mid sweflenum fýre forbærnde Deus pluit super hanc terram ignem et sulphur, totamque regionem exustam aeterna perditione damnavit, I. 3; Swt. 32, 10: Ælfc. T. Grn. 4, 17. Swæflenum. Boutr. Scrd. 22, 32.
þunrian
To thunder
Entry preview:
To thunder Hé is mægenþrymmes God and hé þunraþ ofer manegum wætertnn Deus majestatis intonuit, Dominus super multas aquas, Ps. Th. 28, 3. Hit ðunraþ tonat, Ælfc. Gr. 22; Zup. 128, 17. Hit hwílum þunraþ, Bt. 39, 3; Fox 44, 34: Met. 28, 55.
un-drifen
Not driven
Entry preview:
For the fate of what was driven, cf. such a grant as the following : -- Ic cíðe eów ðæt Urk habbe his strand ... and eall ðæt tó his strande gedryuen hys, Cod. Dip. Kmbl. iv. 221, 5-8), L. Eth. ii. 2; Th. i. 284, 21
un-gerád
stupidity ⬩ folly ⬩ unreason ⬩ discord ⬩ disagreement ⬩ variance
Entry preview:
stupidity, folly, unreason Fela dyslíce dǽda deriaþ mancynne oððe for ánwylnysse oððe for ungeráde; swá swá sume menn dóð, ðe dyslíce fæstaþ ofer heora mihte ... Nú gesettan ða hálgan fæderas ðæt wé fæston mid geráde, Homl.
wídness
Entry preview:
Anglia i. 335) is .cc. míla longitudo eorum .cc. stadia sunt, Nar. 36, 28. Ðæs temples længc waes syxtig fæðma, and seó wídnes wæs twéntig fæþma, and his heáhnys wæs þrítyg fæþma, Anglia xi. 9, 27. Ðæt tempel wæs . . . on wídnysse twéntig fæðma. . .
for-dilgian
Entry preview:
Swá þæt hý þonne on ðǽm hálgum dagum fordíligen þæt hý ǽr on óþrum tídum mid gémeléste forléton omnes negligentias suas aliorum temporum his diebus sanctis diluere, R. Ben. 76, 6.
gemót-stów
Entry preview:
See first passage under gemót-hús. a place where a law-court is held Hé hæfde áne gemótstówe gecweden ymb sume neódþearfe þæs mynstres erat pro utilitate monasterii causa constituta, Gr. D. 21, l