un-gelǽred
Untaught ⬩ unlearned ⬩ ignorant ⬩ unskilled
Entry preview:
Forhwon beóð ǽfre suǽ ðríste ða ungelǽredan ðæt hí underfón ða heorde ðæs láriówdómes ab imperitis pastorale magisterium qua temeritate suscipitur? Past. 1; Swt. 25, 16
Linked entry: un-lǽred
un-staþolfæst
unsettled ⬩ not remaining in one place ⬩ not stationary ⬩ unsettled ⬩ desirous of change ⬩ not steadfast ⬩ unstable ⬩ not enduring ⬩ easily moved ⬩ unsettled in mind ⬩ wavering
Entry preview:
Hí nabbaþ wyrtruman on him ac beóð unstaðolfæste non habent radicem in se sed temporales sunt, Mk. Skt. 4, 17. Understaþolfæste (unstaþolfæste?
Linked entry: under-staþolfæst
cwíþan
Entry preview:
Þonne synne beóð cwíþde and bewópene, 244, 26. Cwíðde lamentatae, Ps. Srt. 77, 63. to make a legal complaint against, bring a charge against Nis se man on lífe ðe ǽfre gehýrde ðæt man cwídde (cwýdde, Ll.
for-byrd
endurance ⬩ forbearance ⬩ abstention
Entry preview:
Similar entries v. for-beran 3, for-byrdig Ðæt hí beóð on ǽlengum ðingum and on ǽlcre longunge geðyldige and on forebyrde eáðmóde patientiae longanimitate humiles, Past. 41, 17. abstention, Similar entries v. for-beran 5 Hió gesette ofer eall hyre ríce
wearp
the warp, thread stretched lengthwise in a loom ⬩ a pliant twig that may be used in basket-making.
Entry preview:
Wundene mé ne beóð wefle, ne ic wearp (uarp, Txts. 151, 5) hafu, Exon. Th. 417, 16; Rä. 36, 5. Wyllene wearp lanea stamina, Hpt. Gl. 417, 28. Wearpum stamina, 430, 74. a pliant twig that may be used in basket-making. v. wearp-fæt Wearp vimen, Wrt.
a-lǽtan
To let go ⬩ lay down ⬩ leave ⬩ give up ⬩ lose ⬩ renounce ⬩ resign ⬩ remit ⬩ pardon ⬩ deliver ⬩ sinere ⬩ abjicere ⬩ deponere ⬩ relinquere ⬩ remittere ⬩ condonare ⬩ relaxare ⬩ liberare
Entry preview:
To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo.
a-lýsan
To let loose ⬩ free ⬩ deliver ⬩ liberate ⬩ to pay for loosing ⬩ to pay ⬩ redeem ⬩ ransom ⬩ liberare ⬩ redimere
Entry preview:
Ðú beó fram him alýsed liberatus sis ab illo. Lk. Bos. 12, 58. Ðá wæs of ðæm hróran helm and byrne alýsed then was helm and byrnie loosed from the active chief, Beo. Th. 3264; B. 1630. We synt alýsde liberati sumus, Ps. Th. 123, 7: 107, 5.
frinan
To ask ⬩ inquire ⬩ consult ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri ⬩ consŭlĕre
Entry preview:
To ask, inquire, consult; interrŏgāre, sciscĭtāri, consŭlĕre Se gesíþ ongan hine frinan, for hwon hine mon gebindan ne mihte cŏmes eum inierrŏgāre cæpit quāre lĭlgāri non posset, Bd. 4, 22; S. 591, 24: Cd. 25; Th. 31, 34; Gen. 495: Beo.
Linked entry: FRIGNAN
líðan
To go ⬩ sail
Entry preview:
Ða líðende land gesáwon those sailing saw land, Beo. Th. 447; B. 221. Ðá wæs sund liden then was the sea passed [cf. Icel. líða as a transitive verb ], Beo. Th. 452; B. 223. Dóhtor mín eácen up liden my daughter, great and grown up[?]
sín
Entry preview:
Him Hróðgár gewát tó hofe sínum, Beo. Th. 2477 ; B. 1236. Harold hýrde holdlíce hærran sínum, Chr. 1065 ; Erl. 198, 13. Man æt ðam ágende sínne willan æt gebicge, L. Ethb. 82 ; Th. i. 24, 4. Esne wið dryhten gebéte síne hýd, L.
hlifian
To stand out prominently, ⬩ tower up, ⬩ to be raised high
Entry preview:
Hlifade, Beo. Th. 163, 3801; B. 81, 1898. Hlifodon, Andr. Kmbl. 1681; An. 843. Hlifedon, Cd. 146; Th. 183, 9; Exod. 89. Gesáwon salo hlifian saw the halls towering up, 109; Th. 145, 10; Gen 2403; Exon. 113 b; Th. 435, 16; Rä. 54, 1.
sige-déma
Entry preview:
Ne beóþ ðǽr ( at the last judgment ) forþ borene sigele tó ðam sigedéman, Wulfst. 254, 1 : Exon. Th. 65, 28 ; Cri. 1061
býre
Entry preview:
Of mearcwille on duddes býre, of duddes býre on þone clofenan beorh, Cht. E. 293, 36
scort
Entry preview:
On lxv and þreó hundræd scy[r]tran and lengran ða ǽdron beóþ tódǽlede, 146, 6. marking height, not tall Hé (Zacchaeus) wæs scort on wæstme. Homl.
a-fíndan
Entry preview:
Gif ǽnig mǽden mihte beón áfunden, Hml. A. 94, 72. Ðǽra sceápa hláford com hám áfundenum sceápe, Hml.
hýpe
A heap
Entry preview:
Hí beóþ gegaderode tó micelre hýpan gif wé hí weaxan lǽtaþ they will be gathered together into a great heap, if we let them grow, Homl. Th. ii. 466, 7. Goldes and seolfres ungeríme hýpan, i. 450, 21
renge
A spider or a spider's web
Entry preview:
Úre gǽr swá swá lobbe ł rynge beóþ ásmeáde anni nostri sicut aranea meditabuntur, Ps. Lamb. 89, 9. Áýdlian ðú dydest swá swá ǽtterloppan ł ryngan sáwle his tabescere fecisti sicut araneam animam ejus, 38, 13
Linked entry: rynge
heáfod-beorg
Entry preview:
On cissan beorg middanweardne . . . ; swá tó heáfodbeorge westeweardon, C. D. v. 179, 26-30. Ðis synt ðá landes meǽre tó Bryningtúne.
on-erian
to plough up
Entry preview:
to plough up Wé ma lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum áswógen and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ áheáwene and se æker biþ onered bringþ gódne wæsðm plus terram diligimus, quae post spinas exarata fructus uberes producit, Past. 52, 9; Swt. 411, 18
weoloc-scill
A shell-fish ⬩ a whelk ⬩ cockle
Entry preview:
Hér beóþ oft numene missenlícra cynna weolcscylle and muscule exceptis variorum generibus conchyliorum, in quibus sunt et musculae Bd. 1, 1; S. 473, 17