weorold-afol
Entry preview:
Worldly power Ǽnigne man ðe hé ( the priest ) tó bóte gebígan ne mæge oþþe ne durre for worldafole, L. Edg. C. 6; Th. ii. 246, 2. Entas and strece woruldmen ðe mihtige wurdan on woruldafelum, Wulfst. 106, 1
Linked entry: afol
wíd-land
Entry preview:
broad land, the face of the earth. Cf. wíd*-*sǽ Nǽron Metode wídlond ( or under II) ne wegas nytte, ac stód be*-*wrigen folde mid flóde, Cd. Th. 10, 13; Gen. 156. Ic on middangeard nǽfre egorhere eft gelǽde, wæter ofer wídland, 92, 33; Gen. 1538: 85,9
wíd-lást
Entry preview:
A track that stretches far, a wanderer's track Wulfes ic mínes wídlástum ( far wanderings) wénum dogode, Exon. Th. 380, 16; Rä. 1, 9. Gé (the apostles) sindon earme ofer ealle menn, wadað wídlástas ( wide are your wanderings), weorn geféraþ earfoðsíða
wíd-nett
Entry preview:
A drag-net Wídnyt (wíd nyt?) funda, Wrt. Voc. i. 22, 21
wíd-síþ
Entry preview:
A far journey, long travel Módor ne rǽdaþ, ðonne heó magan cenneþ, hú him weorðe geond woruld wídsíð sceapen, Salm. Kmbl. 744; Sal. 371. Wérig winneþ, wídsíð onginneþ, Exon. Th. 354, 26 ; Reim. 51. ¶ the word occurs also as a name for one who has travelled
wer-met
Entry preview:
A man's measure, stature of a man Tó wermete ad staturam, Wrt. Voc. ii. 72, 23: 8, 70. (In both cases stauram is printed; but the former is a gloss on Mt. 6, 27. v. Wülck. Gl. 479, 23.)
wer-nægel
Entry preview:
A warnel or wornil. [Bailey's Dictionary gives 'warnel worms, worms on the backs of cattle within the skin'; and in Johnson's Dictionary, ed. Lathnm, is quoted the following: 'In the backs of cows in the summer are maggots generated, which in Essex we
wer-scipe
Entry preview:
Married state, estate of matrimony Gebodene werscipe oblatam matrimonii sortem, Hpt. Gl. 490, 60
wesend-horn
Entry preview:
A buffalo-horn Ælfwolde hyre twégen wesend*-*hornas, Chart. Th. 536, 1. v. preceding word
westansúþan-wind
Entry preview:
A south-west wind Westansúðanwind austrum Ps. Spl. C. 77, 30
west-dǽl
Entry preview:
a western part, the extreme western point Westdǽles Hesperiae Hpt. Gl. 466, 67. Manega cumaþ fram eástdǽle middangeardes, and fram westdǽle tó heofenan ríce . . . Þurh ða twégen dǽlas, eástdǽl and westdǽl, sind getácnode ða feówer hwemmas ealles middangeardes
Linked entry: eást-dǽl
wésten
Entry preview:
A desert, wilderness Wésten desertum vel heremus, Wrt. Voc. i. 53, 62. Wǽsten, 80, 35. Wíd is ðes wésten, Exon. Th. 120, 5 ; Gú. 267. Andlang ðæs wéstenes, Jos. 8, 16. Wéstennes (on wéstenne, v. l. ) weard, Salm. Kmbl. 167 ; Sal. 83. Woesternes exterminii
wésten-staþol
Entry preview:
A waste place, a deserted place Wurdon hyra wígsteal wéstenstaþolas, Exon. Th. 477, 22 ; Ruin. 28
West-mynster
Entry preview:
Hér forðférde Harold cyning, and hé wæs bebyrged æt Westmynstre, Chr. 1039; Erl. 167, 13. Willelm com tó Westmynstre, and Ealdréd arcebiscop hine tó cynge gehálgode, 1066; Erl. 203, 8. Hér man wrǽgde ðone biscop Ægelríc and sende hine tó Westmynstre,
west-ríce
Entry preview:
A western kingdom or empire Ðá ðæt eástríce in Asiria gefeóll, ðá eác ðæt westríce in Róma árás, Ors. 2, 1 ; Swt. 62, 8. Ðý ilcan geáre féng Carl tó ðam westríce, and tó allum ðam westríce behienan Wendelsǽ and begeondan ðisse sǽ, swá hit his þridda
west-rodor
Entry preview:
The western heavens Fram upgange sunnan óð ðæt heó wende on westrodur a solis ortu usque ad occasum Ps. Th. 112, 3. Heó gewíteþ on westrodur, 106, 3. Westrodor, Exon. Th. 350, 24; Sch. 68
westsúþ-ende
Entry preview:
The south-west extremity Se westsúþende Európe, Ors. 1, 1; Swt. 8, 23
weþer
Entry preview:
A wether, a ram Weþer vervex vel manto Wrt. Voc. i. 23, 56. Weðer aries ii. 10, 42. Ða habbaþ swá micle hornas swá weðeras habentes cornua similia arietibus, Nar. 34, 19. Tú eald hríðeru oððe .x. weðeras, L. In. 70; Th. i. 146, 18: Chart. Th. 40, 7.
wicce-dóm
Entry preview:
Witchcraft, sorcery, magic Nǽfre nán man ne geþrístlǽce ǽnigne deófles bigencg tó dónne, ne on wíglunge, ne on wiccedóme, ne on ǽnegum ídelum anginne, Homl. Ass. 143, 123
wíc-eard
Entry preview:
A dwelling-place Hé on wéstenne wíceard geceás, Exon. Th. 158, 12; Gú. 907