Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bærnett

burningcauterizinga burnburning heatconsuming by fire

Entry preview:

Ben. 52, 13. of the effect of cold:-- Wið cile bærnettes frigore exustis, Lch. l. 228, 23. a burn Wæs þæt bærnet þe hé gelæhte æt ðám were on his sculdre gesewen, Hml. Th. ii. 346, 25.

ge-bǽru

Entry preview:

Wé wéndon þæt þú wǽre godfyrht and hæfdest gástlice gebǽru, 240, 27. Placidus þágyt heóld his cnihtþeáwas and gebǽru (-o, v.l.) Placidus puerilis adhuc indolis gerebat annos, Gr. D. 111, 9.

beótian

(v.)

to threatento threatento threaten witha weapona penalty, to promise

Entry preview:

eágan forwyrd tó beótade tumor oculo interitum minaretur, Bd. 4, 32; Sch. 545, 6. to promise Ymbe þæne circul wé beótedon ymbe tó sprecanne, Angl. viii. 325, 14

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Fýres gecynd is þæt hit fornimð swá hwæt swá gehende bið, Hml. Th. i. 320, 27. ꝥ fýr be fornam ne án hǽr heora feaxes, Hml. S. 30, 464. Tó fornimene voraturos (ardores), An. Ox. 3979. God is fornymende fýr (ignis consumens), Hml. Th. i. 322, 9.

Linked entry: for-nǽman

gramlic

Entry preview:

Ealle þǽra hǽðenra godas synd gramlice deófla omnes dii gentium demonia, 14, 18. Ne cwæð þú ná goda, ac gramlicra deófla, 8, 59. of things Nǽron hí geneádode tó ðám gramlican geþeahte, Hml. S. 27, 166.

ge-mǽne

Entry preview:

Witodlíce ðám óðrum þe æt Godes weófode þéeniad, þæt is mæssepreóstum and diáconum, is forboden ǽlc hǽmed, Hml. Th. ii. 94, 25

ge-freógan

Entry preview:

Gefriáil, 32. to free from bonds, prison, captivity, & c. liberate, release Cwóm engel Godes and þæt fýr tósccáf, gefreóde fácnes clǽne (Juliana), Jul. 565.

fullíce

(adv.)
Entry preview:

Ꝥ se dæg mid þǽre nihte fullíce gefrætwod sý mid feówer and twéntig tídum the full equipment is twenty-four hours, Angl. viii. 306, 13. Hié heora scriftum fullíce geandettiaþ, Bl. H. 193, 22.

gingra

Entry preview:

Him ( Lucifer ) tweó þúhte þæt hé Gode wolde geongra weorðan, Gen. 277. Hé mæg mé geofian, þeáh hé his gingran ne sende, 546. Eródes forcóm æt campe cyning Iúdéa . . .

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, &c. l. æt-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon; pp. -brogden, -bróden, and add: To take away from (
Entry preview:

Drihten mancynne ætbrǽd wuldor, þæt hé him wuldor forgeáfe, i. 578, 15. with idea of spoliation Ic ætbréde vel ic forgrípe diripio, i. rapio, abstraho, eripio, Wrt. Voc. ii. 140, 48. Gif ic þurh unriht fácn ǽnigum men áht ætbrǽd (abstuli), Ll.

burg-leód

(n.)
Grammar
burg-leód, es; pl. -leóde (-a); m.
Entry preview:

Hé gelende tó þǽre byrig, and mid micle gefeán þára burgleóda ( ciuium ) onfangen wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 24. Siracussa cyning þára burgleóda rex Syracusanus, 4, 1; S. 158, 14. Buruhleóda oppidorum, ciuium, Germ. 392, 65. Burhleódum civibus, Hy.

ceaster-gewara

(n.)
Grammar
ceaster-gewara, an; m.
Entry preview:

Hé cóm tó þǽre byrig ... ðá ceastergewaran wundrodon, Hml. S. 24, 131: Shrn. 98, 33: 151, 34. Wé syndon þýne ceastergewaran, Ap. Th. 20, 1. Gé Tharsysce ceastergewaran, 26, 2. Godes ceastergewaran. Hml. Th. i. 38, 34.

Linked entry: ge-wara

delfan

Entry preview:

Þá dulfon hí in þǽre ylcan stówe, Shrn. 113, 13. to dig the ground Genam hé áne spada and dealf þá eorþan, H. R. 13, 13. Hé hét delfan þá eorðan, Hml. S. 27, 37.

ge-sceádwíslic

Entry preview:

Voc. ii. 141, 12. endowed with reason, rational Þǽre sáwle gecynd is ðryfeald . . . þridde dǽl is gesceádwíslic, Hml. S. 1, 97.

ge-swebban

(v.)
Grammar
ge-swebban, p. ge-swefde, ge-swefede: ge-sweflan; p. ode.
Entry preview:

</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita

Linked entry: ge-swefian

ginne

(adj.)
Grammar
ginne, adj.
Entry preview:

Wide, spacious, ample, broad (lands). having a large area Of þǽre ginnan byrig, Jud. 149. Seó æftre eá Ethiopia land and leódgeard beligeð úton, ginne ríce ( a broad realm ), Gen. 230.

Linked entries: gin gin

hyge-leás

Entry preview:

Add: of persons, (i) senseless, Gen. 51 (in Dict.). spiritless (f), without courage Be milte wærce . . . tácn ðǽre ádle hú higeleáse hí beóð (cf. the section to which this heading refers: Tácn þǽre ádle hú híwleáse hié beóð . . . þá men beóð mægre and

ofer-winnan

Entry preview:

Oferwunnenre þǽre ofermódignesse extinctam superbiam, Prud. 38 a. Add

sceát

Entry preview:

Hé gelǽdde hine tó þám sceáte þǽre hálgan cyrican eum ad sanctae ecclesiae gremiun perduxit, Gr. D. 190, 26.<b>IV a.

tellan

Grammar
tellan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Gif þú nelt hine tellan eác tó þám mónan swá swá tó þǽre sunnan, þonne áwǽst þú þone eástorlican regol, Lch. iii. 264, 15