beáh-gifu
A ring-gift ⬩ distribution of rings or bracelets ⬩ armillarum largitio
Entry preview:
A ring-gift, distribution of rings or bracelets; armillarum largitio Geongne æðeling sceolan góde gesíðas byldan to beáhgife good companions should exhort a young prince to a distribution of bracelets, Menol. Fox 490; Gn. C. 15
býrigan
Entry preview:
To taste; gustare Deáþ he ðǽr býrigde he there tested death, Rood Kmbl. 199; Kr. 101. Ðæt he hire sealde ðæt wæter to býrigenne ut gustandam illi daret eam aquam. Bd. 5, 4; S. 617, 21
ést-ful
Full of kindness, devoted to, ready to serve ⬩ dēvōtus, vōtivus, offĭciōsus
Entry preview:
Full of kindness, devoted to, ready to serve; dēvōtus, vōtivus, offĭciōsus Éstful dēvōtus, Greg. Dial. 1, 3, 11. Éstful vel gehýrsum offĭciōsus; éstful vōtivus, Ælfc. Gl. 115; Som. 80, 54, 56; Wrt. Voc. 61, 32, 34
Linked entry: éstfulnes
freóls-man
A freeman ⬩ līber
Entry preview:
A freeman; līber Ic wylle, ðæt ða ðe to mínre áre fón ðæt hí fédon twentig freólsmanna I will, that those who succeed to my property feed twenty freemen, Cod. Dipl. 694; Kmbl. iii. 295, 6
fromian
To profit ⬩ avail ⬩ prōdesse ⬩ vălēre
Entry preview:
To profit, avail; prōdesse, vălēre Ðætte seó hálwende onsægednes to écre alýsnesse swíþrade and fromade ge líchoman ge sáwle quia sacrĭfĭcium sălūtāre ad redemptiōnem vălēret et anĭmæ et corpŏris sempĭternam, Bd. 4, 22; S. 592, 28
scrúd-land
Entry preview:
Land given to provide means for buying clothing, land given as scrúdfultum, q. v. Hé geunn(-ann?) ðæs landes æt Orpedingtúne for his sáwle intó Cristes cyrican ðám Godes þeówum tó scrúdland. Chart. Th. 329, 19
be-wlátian
To see, look, behold ⬩ videre, conspicere
Entry preview:
To see, look, behold; videre, conspicere Eágan ðíne geseón oððe bewlátion [MS. bewlatiun] efnysse oððe rihtwísnesse oculi tui videant æquitates, Ps. Lamb. 16, 2. To gescyldnysse mínre beseoh oððe bewláta ad defensionem meam conspice, 21, 20
ge-dwellan
to deceive ⬩ lead astray ⬩ to err
Entry preview:
to deceive, lead astray, Bt. 23, 3; Fox 126, 18, note 6. Dysge and gedwealde foolish and led astray, Exon. 24 b; Th. 69, 29; Cri. 1128. to err Gedwellas erratis, Mt. Kmbl. Lind. 22, 29
Linked entry: ge-dwǽlan
wiþ-gán
to go against ⬩ act in opposition to ⬩ in contravention of
Entry preview:
to go against, act in opposition to, in contravention of. Similar entries Cf. wiþ, II. 13 Nǽfre míne lástweardas geðrístlǽcen ðæt heó hit (a grant ) onwenden oððe ðon wiðgǽn, Chart. Th. 29, 14. v. next word
á-byffan
Entry preview:
To mutter, mumble (v. buff to stammer, D. D. and N. E. D.) Ábyffan muttire Wrt. Voc. ii. 57, 62. was of speche hastyf, boffyng, R. Glouc. 414, 14. Cf. bufferes stammerers Wick. Is. 32, 4.]
be-wacian
To bewake
Entry preview:
To bewake (v. N. E. D. ), to keep watch over Gé him weardas settað þe hí bewaciað wið þeófas, Hml, S. 14, 22. Weardmenn his líc bewacedon, Hml. A. 78, 154. Bewacige excubet, Germ. 388, 80
ge-íþrian
Entry preview:
to become easier, suffer less, get better Seóc raþe geéþrað, Lch. iii. 196, 16. to make easier, make less laborious Ꝥ God for his mildheortnesse eów geéðrað ꝥ gewinn swá earfoþlices weges, Gr. D. 113, 8
ge-scearfan
Entry preview:
Substitute: <b>ge-scearfian;</b> p. ode To cut up, cut to shreds Gescearfa þás wyrta on gód eala, Lch. ii. 324, 22: 334, 7. Gescearfa ðú succides, Lk. L. 13, 9
ge-smiten
Entry preview:
Substitute: <b>ge-smítan;</b> pp. -smiten To smear, daub Gáte flǽsc gebærned tó áhsan mid wǽtere on gesmiten. Lch. ii. 72, 9. Blód gesmiten on þæs seócan mannes wambe, 236, 17
gimmian
Entry preview:
To put forth gems (fig.), to put forth buds Sume sind gehátene tropi. . . swá swá is gecweden gemmare uites þæt wín-treówa gimmiað, for ðan ðe wíntreówa blóstman beóð gimmum gelíce, Ælfc. Gr. Z. 295, 10
Linked entry: a-gimmed
gínan
Entry preview:
To turn (trans.) back, drive back Hí man gýnde (gínde, génde [ glossed dráf], v. ll. ) ongeán eft tó Júdan (cf. they, turning back upon them that pursued them, i Macc. 7, 46), Hml, S. 25, 636
hádung-dæg
Entry preview:
The anniversary of a person's ordination Þá gelamp hit embe geáres ryne ꝥ hit wæs þæs abbodes hádingdæg. Þá sende ánne brððor tó Pafnuntie and laþode hine tó þǽre symbelnesse, Hml. S. 33, 59. Hádungdæg, 91
in-cofa
Entry preview:
Eóde Martinus tó ánes mannes húse. Þá ætstód hé fǽrlíce ætforan þám þrexwolde, cwæð ꝥ hé egeslicne feónd on þám incofan gesáwe, Hml. S. 31, 530. [Tó] incofu[m] [ad cordis] penetralia, An. Ox. 5407. Add
heáfod-bán
Head-bone, skull ⬩ skull
Entry preview:
Head-bone, skull Monnes heáfodbán bærn tó ahsan burn a man's skull to ashes, L. M. 1, 53; Lchdm. ii. 126, 2. Wulfes heáfodbán bærn swíðe burn a wolf's skull thoroughly, 61; Lchdm. ii. 132, 3
on-blandan
to intermingle, to infect (with moral evil)
Entry preview:
to intermingle, to infect (with moral evil) Hé lungre áhóf wóðe wiðerhýdg weán onblonden he raised at once his voice, hostile and harmful (cf. the use of geblanden in similar phrases) Andr. Kmbl. 1350; An. 675