Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

regolian

(v.)
Entry preview:

Gyf þú reogolsticcan næbbe, þonne strece þú þíne hand úpweard and stríc mid þínum scytefingre andlang þínre wynstran hande, swilce þú regolige, 128, 17

Linked entry: regol-sticca

riht-lic

Entry preview:

Þonne cymð óðer ðing þe mé þincð rih[t]licre and rǽdlicre, Solil. H. 33, 3

rýn

Entry preview:

Þá ðe león wǽron ongunnon yrrenga rýn á þonne hí sceoldón clipian, Met. 26, 84

un-gewiss

Grammar
un-gewiss, ignorance.
Entry preview:

Rómáne swíþost for þǽm besierede wǽroi þe him þæt land uncúþre wæs þonne hit Somnitum wǽre, and on ungewis on án nirewett befóran, Ors. 3, 8; S. 120, 29. Add

wearme

(adv.)
Grammar
wearme, adv.

Warmly

Entry preview:

Bebinde þonne genóh wearrne, 270, 9. Beþe ðæt heáfod swá wearme use as warm fomentations as possible for the head, 154, 18

gang-setl

A stool

Entry preview:

Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt

nemnan

Grammar
nemnan, <b>. I.</b> add: Monega eá sindon be noman nemnede for ðǽm gefeohte, Ors. 2, 4; S. 72, 12. <b>Ia.</b> with cognate accusative
Entry preview:

Gíf þú swá gewlǽtne mon métst . . . ne miht ðú hine ná mid rihte nemnan man, ac neát (hominem aestimare non possis), Bt. 37, 4; F. 192, 13. add: to mention a subject (person or thing) Þonne ðú gehýrst nemnan þone Fæder, þonne understenst ðú þæt hé hæfð

fnora

Entry preview:

Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð, ne bét þone se fnora, Lch. ii. 60, 27-62, l. Sé ðe gelýfð wiglungum oððe be fugelum oððe be fnorum. Hml. S. 17, 89. Add

friþ-bræc

(n.)
Entry preview:

A breach of the peace concluded between two hostile peoples (English and Danes) :-- Gyf eahta men beón ofslagene, þonne is ꝥ friðbréc, binnan byrig oþþon búton . . . Be friðbréce binnan byrig. Gyf hit binnan byrig gedón bið, seó friðbrǽc, Ll.

ge-mǽnscipe

Entry preview:

Th. i. 494, 18. union of parts Þæt þín sáwl and þín líchama tódǽlað heora gemǽn-scype, Wlfst. 248, 23. community of goods, possession in common Gif hý þonne hwæt syllan willan, sellan hí þæt bǽre háligan stówe tó rihtum gemǽnscipe, R. Ben. 103, 20

Linked entry: -mǽn-scipe

ge-wleccan

Grammar
ge-wleccan, ge-wlecian.
Entry preview:

Dele ge-wlecian, and add: pp. ge-wlæcced Genim beolonan seáw, gewlece, and þonne on eáre gedrýp, Lch. ii. 40, 13: 46, 30. Him mon on eáre drýpe gewlæccedne ele, 22, 8. Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5.

líþan

Entry preview:

Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé nó geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.

myrre

Entry preview:

Þonne is eft se æþelesta lǽcedóm tó þon ilcan. Genim myrran and hwít récels . . . and þæs récelses and myrran sý mǽst, ii. 294, 17-25. Add

niþer-lic

Entry preview:

Add Se deáð is nyðerlic (death has its place deep down) : hé is for þan nyðerlic : þeáh se man gewíte in ðá neowelestan scrafa þe on middangearde sý, þonne sceal hé þeáhhwæðere sweltan, Verc. Först. 103, 9-12.

teorian

(v.)
Grammar
teorian, l. teórian,
Entry preview:

Þonne teórað mægen mín dum defecerit uirtus mea, Ps. Rdr. 70, 9. Teórode hálig defecit sanctus, 11, 2: 30, 11. Ic wæs winnende and teóriende tó þám ýþum laborans in fluctibus atque deficiens, Gr. D. 347, 28

þenden

Entry preview:

Gif þisses hwæt gelimpe þenden (þonne, v.l. ) fyrd úte sié, Ll. Th. i. 88, 11. Þenden (þá hwíle, v.l.) hé þis hwílendlice ríce hæfde temporalis regni gubernacula tenens, Bd. 3, 12; Sch. 244, 19.

wærþu

(n.)
Grammar
wærþu, (-o); indecl. f.

Sagacity, cunning, cleverness

Entry preview:

Sagacity, cunning, cleverness Gif him lífes weard of móde ábrít ðæt micle dysig ðæt hit oferwrigen mid wunode lange, þonne ic wát ðæt hí ne wundriaþ mæniges þinges ðe monnum nú wærþo and wunder þynceþ (many a thing that now seems very clever and wonderful

butere

Entry preview:

Gif þú buteran habban wylle, þonne stríc þú mid þrím fingrum on þíne innewearde hand, Tech. ii. 123, 22. Hi ðicgað on ðám earde (Italy) ele on heora bigleofum, swá swá we dóð buteran, Hml. Th. ii. 178, 18. Add

ge-þancian

(v.)
Entry preview:

.), 9. to express gratitude by action, shew gratitude, reward Rómáne him geþancodon ealles his geswinces mid wyrsan leáne þonne hé tó him geearnod hæfde, Ors. 5, 4; S. 224, 32

lytling

Entry preview:

</b> 7 b Gif ǽgðer ge biscopas ge preóstas æfter heora rihtan gesettednesse lifdon, þonne wǽre hit oferflówennis ús litlingum ( nobis exiguis ) áwiht níwes tó trahtnienne, Chrd. 2, 4