Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heáhmæsse-dæg

(n.)
Grammar
heáhmæsse-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which high mass is celebrated An heáhmæssedagum, ꝥ is Sancte Stephanes and Sancte Ióhannes . . ., Nap. 36

mæsse-dæg

Entry preview:

Eádmund cyning forðférde on Sc̃s Agustínus mæssedæg, Chr. 946; P. 112, 2. On Sćĕ Gregories mæssedæg, 951; P. 112, 7. Se cyng hét ofsleán ealle ðá Deniscan men þe on Angelcynne wǽron on Bricius messedæg, 1002 ; P. 135, 2. Add

midne-dæg

Entry preview:

Se dæg wæs on þeóstre niht gecierred fram midnedæg (middum dæge, v. l. ) oþ nón, Shrn. 67, 18. On ǽrnemerigen, on undern, on midnedæg, and on ðǽre endlyftan tíde, Hml. Th. ii. 74, 9. Add

morgen-dæg

Grammar
morgen-dæg, I. add: — Ða hit þá on morgendæg wæs
Entry preview:

primo deinde aurore diluculo, Nar. 22, 1

nǽnig-dǽl

(n.; adv.)
Entry preview:

not a particle Ꝥ heó æt nýhstan nǽnigdǽl (nǽnigne dǽl, v. l.) leóhtes scíman geseón mihte ut ne minimam quidem lucis alicuius posset particulam uidere Bd. 4, 10; Sch. 401, 10. Cf. sumdǽl; nǽnig-, nán-wiht

norþ-dǽl

Entry preview:

Add Hér oðeówdon fýrena leóman on norðdǽle þǽre lyfte, Chr. 926; P. 107, 19. Hú wæs þes middaneard tódǽled æfter þám flóde ? Sem . . . þone eástdǽl middaneardes þe is geháten Asia . . . Cham þone súðdǽl. . . Affrica, . . . Iafeth . . . norðdǽl . . .

of-dæl

(adj.)
Grammar
of-dæl, adj. l. (?) of-dæle (
Entry preview:

as an i-stem)

reste-dæg

Entry preview:

Restedæges begýming Sabbati obserualio, An. Ox. 40, 5. Þæs restedæges, 18. Add

weorþung-dæg

Grammar
weorþung-dæg, <b>. II.</b>
Entry preview:

add: a festival Swá oft swá hit ǽnige freólsdagas beón, Sunnandagas oððe mæssedagas oððe þyllice wurðingdagas þe wé hátað templhálgunga, forlǽten wé ǽlc óðer wurc, Nap. 68

yfel-dǽda

Entry preview:

Ne ðú ðeófum ne ólǽce, ne yfeldǽdum ne geðwǽrlǽce, Hml. S. 21, 361. Add

dæg-hwám

Entry preview:

Dæghwǽm. Ps. Vos. 41, 4. Add

Linked entry: -hwám

dæg-hwámlíce

(adv.)
Grammar
dæg-hwámlíce, Cf. geár-hwámlíce; dœ́ghwǽmlic.

dæg-langes

Grammar
dæg-langes, Cf. geár-langes.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

dóm-dæg

Entry preview:

On dómdæge, Angl. xi. 100, 93. Add

reste-dæg

(n.)
Grammar
reste-dæg, es; ;m.;

A day of rest, a day when no work is to be done, a Sabbath

Entry preview:

; A day of rest, a day when no work is to be done, a Sabbath; Restedæg ;feriatus,; Wrt. Voc. i. 22, 20. Restedagas ;feriati dies,; ii. 148, 6. Gehálga ðone restedæg ... Se seofoþa dæg ys Drihtnes restedæg : ne wirc ðú nán weorc on ðam dæge, Ex. 20, 8

Sǽ-Dene

(n.)
Grammar
Sǽ-Dene, pl.

The sea-Danes

Entry preview:

The sea-Danes, Danes of the islands (?), or Danes skilled in sea-faring(?) Sigehere lengest Sǽ-Denum weóld, Exon. Th. 320, 13; Víd. 31. Similar entries Cf. Sǽ-Geátas

Linked entry: Sǽ-Geátas

sǽ-deór

(n.)
Grammar
sǽ-deór, es; m.

A sea-beast

Entry preview:

A sea-beast (cf. Milton's 'that sea-beast Leviathan') Hine swencte on sunde sǽdeór monig, Beo. Th. 3025; B. 1510. Hé hét his ágene men hine sændan on ðone sǽ, and ða sǽdeór hine sóna forswulgon, Shrn. 54, 27. Hý mon wearp in sǽdeóra seáþ, 133, 11. Gif

Sætern-dæg

(n.)
Grammar
Sætern-dæg, Sæternes-, Sæter-,Sæteres-dæg, es ; m.

Saturday dies Saturni

Entry preview:

Saturday; dies Saturni Sæterndæges rest requies sabbati, Ex. 16, 23. On Sæterndæg, Mk. Skt. 9, 2, Rbe. Sæterndæg (sæter-, MS. A. ), Skt. 23, 56. Sæterdæg (sæternes-,MS. A. ) 23, 54. Sæternesdæg, Mt. Kmbl. 16, 28, Rbe. : 20, 29, Rbe. On ðone Sæternesdæg

weder-dæg

(n.)
Grammar
weder-dæg, es; m.

A day of fine weather, a fine day.

Entry preview:

A day of fine weather, a fine day. v. weder, I a Beorht sumor, wearme wederdagas, Exon. Th. 191, 30; Az. 96

ǽren-dæg

(n.)
Grammar
ǽren-dæg, l. ǽran dæg.
Similar entries
v. ǽr
; adj.

Similar entry: ǽr