stán-geweorc
Entry preview:
Working in stone, stone-work Bæd hé ðæt hé him onsende sumne heáhcræftigan stángeweorces architectos sibi mitti petiit, Bd. 5, 21; S. 643, 1. On hire wurðmynte is árǽred mǽre cyrce mid wundorlícum stángeweorce, Homl. Th. i. 440, 18. Cf. stán-weorc
glengista
Entry preview:
; cf. glengan; III
ge-séfte
Soft, mild ⬩ mītis
Entry preview:
Soft, mild; mītis Wǽron hyra gongas sméðe and geséfte their ways were smooth and soft, Exon. 43 a; Th. 146, 3; Gú. 704, Swá him éðost biþ, sylfum geséftost as to them may be easiest, softest to themselves, Elen. Kmbl. 2587; El. 1295
Linked entry: séfte
midder-niht
Entry preview:
Ger. mitter-nacht from O. H. Ger. zi mittern naht.] (?)
éðe
Easy, ready, mild, soft ⬩ făcĭlis, mītis
Entry preview:
Easy, ready, mild, soft; făcĭlis, mītis Ne wæs ðæt éðe síþ that was no easy enterprise, Beo. Th. 5166; B. 2586. Eall ðú ðín yrre éðre gedydest mĭtĭgasti omnem ĭram tuam, Ps. Th. 84, 3: Mk. Bos. 2, 9: Elen. Kmbl. 2586; El. 1294
ge-brǽdan
To make broad ⬩ broaden ⬩ extend ⬩ spread ⬩ dilātāre ⬩ ampliāre ⬩ extendĕre ⬩ expandĕre ⬩ sternere
Entry preview:
Miþ stáne gebrǽded lapide stratus, Jn. Skt. Lind. 19, 13
Linked entry: ge-brádian
be-tweox
between ⬩ inter
Entry preview:
between; inter Nú ic eów sende swá swá lamb betweox wulfas ecce ego mitto vos sicut agnos inter lupos, Lk. Bos. 10, 3 : 11, 51: Ps. Th. 87, 4 : 88, 5: Bt. Met. Fox 11, 90; Met. 11, 45 : 11, 168; Met. 11, 84 : 24, 25; Met. 24, 13
micgern
Entry preview:
Ger. mitti-garni.], and add Of micgerne aruina . i. adeps ł pinguedo, An. Ox. 2, 105. Mycgernne seuo, 2763. Micgernu exugiam, Lch. i. lxxiv. 3. Midirnan, lxx. 2
hóc
a hook ⬩ chain ⬩ dragging ⬩ a fish-hook
Entry preview:
Sende ongul ł hóc (hóc ðín, R.) mitte chamum Mt. L. 17, 27. a curved implement Hóce cauterio (torrido dogmatum cauterio, Ald. 26, 34), Wrt. Voc. ii. 78, 54: 18, 13. Similar entries v. weód-hóc; hóc-ísern. bent timber used in shipbuilding (?) [v. N.
be-sceótan
To shoot into, inject, precipitate one's self, to be sent, go ⬩ injicere, se præcipitare, mitti, ire
Entry preview:
To shoot into, inject, precipitate one's self, to be sent, go; injicere, se præcipitare, mitti, ire Ne bescýt se deófol nǽfre swá yfel geþóht in to ðám men nunquam diabolus tam pravas cogitationes in hominem injicit, Alb. resp. 40.
heáh-cræftiga
Entry preview:
a master-builder, an architect Bæd se cyning hine ꝥ hé him onsende sumne heáhcræftigan stángeweorces. . . se abbud sende him cræftige wyrhtan architectos sibi mitti petiit. . . abba misit architectos, Bd. 5, 21 ; Sch. 678, 1-17.
ge-mang
AMONG ⬩ inter, in medio.
Entry preview:
Gemang ðám arás micel murcnung interea ortum est murmur, Num. 11, 1. acc Ic eów sende swá sceáp gemang wulfas ego mitto vos sicut oves in medio luporum, Mt. Bos. 10, 16
Linked entry: on-gemang
hæt
A hat, covering for the head ⬩ pileus, mitra, tiara ⬩ a hood, cowl ⬩ hat
Entry preview:
A hat, covering for the head; pileus, mitra, tiara Fellen hæt galerus vel pileus, Ælfc. Gl. 18; Som. 58, 111; Wrt. Voc. 22, 26. Hæt calamanca, Wrt. Voc. 41, 8 : capitium, 74, 57.
Linked entry: hætt
fremfulnes
beneficence ⬩ benignity ⬩ action that profits another ⬩ usefulness ⬩ beneficial operation
Entry preview:
Ic sille eówrum ceasterwarum hundteóntig þusenda mitta hwǽtes ... Ic gelífe ꝥ gé willan beón gemindige þissere fremfulnesse, Ap. Th. 9, 25, Hé behét þám þe hine funden micelne wurðscipe and fremfulnesse Hml.
ge-þeaht
Entry preview:
Add: consultation, deliberation by many Beóð tóstencte geþancu þár þár nys geþeaht (consilium); þár þár manega synd geþeahteras beóð getrymmede, Scint. 199, 12. Ic gehýrde . . . mid þec þegn æt geþeahte, Gú. 1189. Hafa ðú mid þone bysceop sprǽce and
simbel
Entry preview:
juxta beatae Mariae ecclesiam semper manebat, Gr. D. 283, 6
ge-metan
Entry preview:
(Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)
snód
A snood, fillet, head-dress
Entry preview:
128, 34; cinthium, mitra 131, 10: vitta i. 16, 65: 26, 5. Ðá lǽrde hí sum man, ðæt heó náme ǽnne wernægel of sumes oxan hricge, and becnytte tó ánum hringe mid hire snóde . . . Ðá geseah heó licgan ðone hring on ðam wege mid snóde mid ealle . . .
FINGER
A FINGER ⬩ digĭtus
Entry preview:
Voc. 71, 26, Send Lazarum, ðæt he dyppe his fingeres liþ on wætere, and míne tungan gecǽle mitte Lazarum ut intingat extrēmum digĭti sui in aquam, ut refrīgĕret linguam meam, Lk. Bos. 16, 24.
Linked entry: fincer
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Mið inwite [mit fácne, A. S.] dolo, Mt. Kmbl. Lind. 26, 4. Gé on heortan hogedon inwit in corde iniquitates operamini, Ps. Th. 57, 2. Hió ðá inwit feala ýwdan on tungan locuti sunt adversum me lingua dolosa, 108, 2.