gift-feorm
Entry preview:
A wedding-feast Be þám ꝥ preóstas ne beón æt giftfeormum, Nap. 33
orne
Entry preview:
injury Mid Godes fullume ne wyrð him nán orne, Lch. iii. 16, 5
wilnian
Entry preview:
Lóca nú ꝥ þú ofer gemet ne wilnige, Solil. H. 17, 9. Add
á-sundrian
Entry preview:
Þte ne sié ásundrad fultumum ut nan destituatur auxiliis, Rtl. 8, II. Add
Linked entry: on-sundrian
cote
Entry preview:
Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte intó his cotan (-on, v. l. ) gelógian ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24. Add
níd-bád
Entry preview:
Add: figurative Hwæt, wé nú wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33
mis-faran
Entry preview:
Nú secgað sume menn ꝥ him sceole gelimpan swá swá him gesceapen wæs and geset æt fruman, and ne magon forbúgan ꝥ hí misfaran ne sceolan. Nú secge wé gif hit swá beón sceal, ꝥ hit is unnyt bebod . . . 'Declina a malo et fac bonum,' Hml. S. 17, 224.
gástlíce
Spiritually ⬩ spirĭtāliter
Entry preview:
Ðæt húsel is Cristes líchama, ná líchamlíce, ac gástlíce the housel is Christ's body, not bodily, but spiritually, L. Ælf. C. 36; Th. ii. 360, 16 : Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 19, 25; Lchdm, iii. 280, 11 : Cd. 220; Th. 283, 7; Sat. 301
Linked entry: gǽstlíce
ge-sárgian
To afflict, trouble, damage ⬩ of afflīgĕre, trībŭlāre
Entry preview:
Ne sceal nán mon siócne monnan gesárgodne swencan no one ought to afflict a sick troubled person, Bt. 38, 7; Fox 210, 20. Wǽron hie gesárgode they were damaged, Chr. 897; Erl. 96, 8
efen-sárgian
Entry preview:
Þá rihtwísan þe lifgende beóþ ne efensárgiað ( compatiuntur ) ná þám unrihtwísum mannum deádum, 336, 18. Se Godes man efensárgode (efensárgende, v. l. ) hire sáre, 215, 22. Se abbod him efensárgode, Hml. S. 33, 16.
Linked entry: sárgian
for-brittan
to crush ⬩ destroy
Entry preview:
Ne forbrýte hé ná þæt tócnysede hreód, R. Ben. 121, 5. to crush, destroy a person Hé bið forbrét conteretur, Kent. Gl. 147
ge-wítendlic
Entry preview:
Ne bidde wé ná leáse welan and gewitenlice wurðmyntas, Hml. Th. i. 158, 26. Heó oferwinð þá gewítendlican geswinc, Hml. A. 77, 102
Linked entries: -wítendlic ge-witenlic
ofer-etol
Given to excess in eating, gluttonous
Entry preview:
Gehiéren ða oferetolan ða word ðe Krist cuæþ: Behealdaþ eów ðæt eówre heortan ne sín gehefegode mid oferǽte, Past. 43, 9; Swt. 317, 8, 16
Linked entry: etol
ge-tíhtlod
Accused; ⬩ accūsātus
Entry preview:
Nán man ne tǽce his getíhtledan man fram him, ǽr he hæbbe ryht geworhte let no one dismiss his accused man from him before he has done what is right, i. 22; Th. i. 210, 23
Linked entry: ge-týhtlod
cunnan
Entry preview:
To know of Þæt folc ne cúðe ðǽra góda the people knew not of those benefits, Hml. Th. i. 190, 31. cunnan on to be skilled in, have knowledge of Ic þǽr nán þing on ne cann, Hml. A. 182, 42.
plúm-feðer
Entry preview:
Down Plúmfeðera hnescnyss geonglíce lima ná gehlýwe plumarum mollities iuuenilia membra non foveat, Scint. 43
creás
Entry preview:
Fine, elegant Ne beó gé tó creásum reáfum ( cultis vestibus ) gefrætwade, ac medemlicum, Nap. 13
níd-lic
Entry preview:
Necessary Swígendum ná éþelíce mæg lácnung gedafenlicre and neódlicre sprǽce beón gegearwnd, Scint. 41, 2
tó-blǽdan
To inflate, ⬩ puff up
Entry preview:
To inflate, puff up Sóð lufu ná byþ tóblǽdd caritas non inflatur, Scint. 82, 10
Linked entry: blǽdan
beado-méce
A battle-sword ⬩ sword of slaughter ⬩ pugnæ ensis
Entry preview:
A battle-sword, sword of slaughter; pugnæ ensis Ðæt hine nó beadomécas bítan ne meahton that no battle-sword might bite it, Beo. Th. 2912; B. 1454
Linked entry: beadu-méce