up-ness
Height
Entry preview:
Height Ðú ðe oferwríhst mid wæterum hire upnyssa qui tegis aquis superiora eius, Ps. Lamb. 103, 3
Linked entry: up
ǽtren
Entry preview:
Ǽterno wǽte. Lch. ii. 16, 13. Ǽtternes venenosi , Rtl. 122, 26. Ne ðǽr ( Ireland) monn ǽnigne ǽtterne (ǽtrene, v. l. ) wyrm ne gesihþ, Bd. l, I; S. 474, 33. Wæs þǽra wyrma oroð and éþung ǽterne, Nar. 14, 16. Ǽt(r)ene venefici , Bl. Gl.
ge-wring
What one can wring or press out ⬩ drink ⬩ strong drink ⬩ potus ⬩ sicera ⬩ σίκερα
Entry preview:
What one can wring or press out, drink, strong drink; potus, sicera = σίκερα Sicera ælces cynnes [MS. kynnes] gewring bútan wíne and wætere what one can press out of every kind, except wine and water, Ælfc. Gl. 32; Som. 61, 120; Wrt. Voc. 27, 48
Linked entry: -wring
stulor
Entry preview:
Th. ii. 392, 24. stolen Wæteru stulre swéttran synd aque furtiuae dulciores sunt, Scint. 110, 11
ge-wascan
Entry preview:
Mid wætere gewæsc, 204, 19. Niman hí him bréc of hrægelhús; eft swá hý ham cumen, betǽcan him gewoxene (-wahsene, v. l.) femuralia de vestiario accipiant; revertentes lota ibi restituant, R. Ben. 91, 10. Add
un-eáðlácn
Not easily cured
Entry preview:
Seó wǽte wyrcþ uneáþlácna áðla, 226, 15
rignan
Entry preview:
</b> add :-- Hit swá swíðe rínde ꝥ hié hæfdon wæter genóg onufan þǽre dúne, Ors. 6, 13; S. 268, 16. Add Unmǽte rénas ríndon, Gr. D. 196, 2. Þí geáre manig seah meoloc rínan of heofonum, Shrn. 30, 10
þæran
to dry ⬩ wipe
Entry preview:
to dry, wipe Hé ðá hét geótan wæter on mundleów and ongan his þegna fét þweán and þæran (other MSS. have þar an, þær ana; the Latin in Jn. 13, 5 is extergere.
á-drincan
to drink up, quench thirst ⬩ to be drowned ⬩ to be sunk ⬩ to be drowned ⬩ crapulatus (a vino)
Entry preview:
Ðeáh ðe hié ǽr eorþe bewrigen hæfde, oððe on wætere ádruncan, Bl. H. 95, 15. Ðǽr wearþ monig mon ofslægen and ádruncen, Chr. 853; P. 66, 2: Ors. 2, 5; S. 82, 27.
ge-sígan
Entry preview:
Add: to sink or fall back Gesáh relabitur, Germ. 401, 12. of the depression of a surface, to sink Þý lǽs þider in yfel pohha gesige, Lch. ii. 208, 18. of the movement of a fluid, to run into or out of Gyf wæter on eáran swýþe gesigen (-siged, v.l.
ge-dúfan
Entry preview:
Gif hit ( the ordeal) sý wæter, ꝥ hé gedúfe óðre healfe elne on þám rápe, Ll. Th. i. 212, 2. fig. to plunge into sin, & c.
þeóster-full
Full of darkness ⬩ dark, obscure
Entry preview:
Full of darkness, dark, obscure Þeóstorfull wæter tenebrosa aqua, Ps. Spl. 17, 13. Ðín líchama byþ þýsterfull (tenebrosum), Mt. Kmbl. 6, 23. Þéstreful tenebrosa, obscura, Hpt. Gl. 483, 53. Of þrýstrefulre de latebroso, tenebroso, 458, 52.
bæc-ern
Entry preview:
Ꝥ ealle neódbehéfness, ꝥ is wæter, myll, orceard, bæcern (pistrinum), oððe mistlice cræftas wiðinnan minstre beón gegánne, R. Ben. I. 112, 15.
stearclíce
Entry preview:
E.) on feaht ǽgðer ge be wætere ge be lande made a vigorous assault upon it by land and water, Chr. 1016; Erl. 156, 32
ge-hréran
Entry preview:
Add: to stir together, mix up material Gehrér twá ǽgru on hatum wætere, Lch. ii. 76, 28. Dó méle fulne buteran on, and gehrére tógædere, 86, 18. of the operation of natural forces, to set in violent motion Þurh winda gryre wolcn wæs gehréred, Dóm.
ge-soden
Seethed ⬩ sodden ⬩ cooked ⬩ boiled ⬩ coctus ⬩ elixus
Entry preview:
Gesoden mæt on wætere elixus cĭbus, 31; Som. 61, 87; Wrt. Voc. 27, 17. Gesoden wín defrūtum vīnum, 32; Som. 62, 8; Wrt. Voc. 27, 62
ge-dríf
A driving ⬩ movement
Entry preview:
A driving, movement Ðæs lyftes gedríf, ðæs wæteres gedríf the regions of air and water, Salm. Kmbl. 186, 22
búc-ful
A pitcherful
Entry preview:
A pitcherful Him wearþ ðá geboren to búcful wæteres a pitcherful of water was then borne to him, Homl. Th. ii. 422, 29
sealt
Salt
Entry preview:
Nim ácorfenes sealtes (rock salt) ðæt wæter ðe ðǽrof gǽþ, Lchdm. ii. 246, 18. Hwítes sealtes, iii. 20, 26. Greát sealt rock salt, 40, 20, 10: i. 158, 34
Linked entry: salt