Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ymener

(n.)
Grammar
ymener, (ymnere?), es; m.
Entry preview:

A book of hymns; hymnare, hymnarium Thǽr synd twá Cristes béc, and i. mæssebóc, and i. ymener, and i. salter, Cod. Dip. B. iii. 660, 32. Hymneres tácen is ðæt mon wæcge brádlinga his hand and rǽre up his litlan finger, Techm. ii. 121, 9. ii. salteras

Linked entry: hymener

ymen-sang

(n.)
Grammar
ymen-sang, es; m.
Entry preview:

A hymn, Greg. Dial. 2, 3, 4

ynne-leác

(n.)
Grammar
ynne-leác, (yne-), es; n.
Entry preview:

Onion Ynnelaec, hynnilaec, ynniléc ascalonium, Txts. 43, 229. Ynnilaec cepa, 49, 448. Ynneleác scalonia, Wrt. Voc. i. 66, 57: unio, 68, 62. Yneleác ungio, 286, 9

Linked entry: hynni-læc

ypplen

(n.)
Grammar
ypplen, yplen, es; n.
Entry preview:

A top, summit Ypplene fastigio, Hpt. Gl. 473, 47. Ðá ágeolewedan yplenu crocata cacumina, Wrt. Voc. ii. 137, 13

Linked entry: yplen

yrf-cwealm

(n.)
Grammar
yrf-cwealm, es; m.
Entry preview:

Murrain Hér corn ǽrest se myccla yrfcwalm on Angelcynn, Chr. 986; Erl. 131, 6

Linked entry: irfe-cwealm

ýst

(n.)
Grammar
ýst, e; f.: ýste, es; m. (?)
Entry preview:

a storm, tempest, whirlwind Mycel ýst windes procella magna uenti, Mk. Skt. 4, 37. Windi ýst, Lk. Skt. 8, 23. Métte hié micel ýst on sǽ, Chr. 877; Erl. 78, 18. Án mycel ýst atrocissimus turbo, Ors. 3, 5; Swt. 104, 22. Hé sǽde ðæt ðǽr tó cóme ðæs strongestan

ýtend

(n.)
Grammar
ýtend, es; m.
Entry preview:

A waster, destroyer Wéstend, ýtend exterminator, vastator, Wrt. Voc. ii. 147, 64

ýþ-gewinn

(n.)
Grammar
ýþ-gewinn, es; n.
Entry preview:

The wave-strife, the billows Sumne hé feores getwǽfde ýðgewinnes, Beo. Th. 2872; B. 1434. Holmwylme neáh, ýðgewinne, 4815; B. 2412

ýþ-lid

(n.)
Grammar
ýþ-lid, es; n.
Entry preview:

A ship Of ýðlide, Andr. Kmbl. 555; An. 278. Ofer ýðlid (-lið, MS.), 889; An. 445

wundor-clam

(n.)
Grammar
wundor-clam, wundor-clamm; es; m.

A wondrous clasp

Entry preview:

A wondrous clasp Wæs gebunden deóran since duru ormǽte, wundurclommum bewriþen, Exon. Th. 19, 33; Cri. 310

wyrp

(n.)
Grammar
wyrp, es; m.
Entry preview:

A throw, cast, the distance which a thing may be thrown Swá mycel swá is ánes stánes wyrp (weorp ł wyrp, Lind.) quantum jactus est lapidis, Lk. Skt. 22, 41

Linked entry: wirp

wyrt-bed

(n.)
Grammar
wyrt-bed, wyrt-bedd, es; n.
Entry preview:

A garden-bed Ðeós wyrt bið cenned on begánum stówum and on wyrtbeddum and on mǽdum, Lchdm. i. 96, 22: 184, 6

wyrt-brǽþ

(n.)
Grammar
wyrt-brǽþ, es; m.
Entry preview:

A perfume from plants, an odour, aroma Mid brǽðe áfylled swylce ðǽr lǽgon lilie and rose. Ðá cwæð Basilissa: 'Ic wundrie hwanon ðes wyrtbrǽð ðus wynsumlíce stéme,' Homl. Skt. i. 4, 36. Ne mihte nán wyrtbrǽð swá wynsumlíce stéman, ii. 27, 113. Ágeótende

Linked entry: brǽþ

wyrt-cyn

(n.)
Grammar
wyrt-cyn, wyrt-cynn, es; n.
Entry preview:

A species of plant or vegetable Ǽghwylc wyrt-cyn omne genus holitorum, i. holerum, Wrt. Voc. i. 55, 29. Wyrtcynn (wyrta cynn, Rush.) nardus pisticus, Jn. Skt. Lind. 12, 3: aloes, 19, 39: unguentum, Ps. Th. 132, 2

wyrt-cynren

(n.)
Grammar
wyrt-cynren, es; n.
Entry preview:

The genus plant, plants, herbs Wyrtcynren herbam, Ps. Lamb. 146, 8

wyrt-eceddrenc

(n.)
Grammar
wyrt-eceddrenc, es; m.
Entry preview:

An acid potion made with herbs Be ðam súþernan wyrteceddrence, Lchdm. ii. 172, 11

Linked entry: eced-drenc

wyrt-geard

(n.)
Grammar
wyrt-geard, es; m.
Entry preview:

A kitchen-garden Wyrtgeardas promptuaria, Ps. Spl. C. 143, 16

wyrt-gemang

(n.)
Grammar
wyrt-gemang, es; n.
Entry preview:

A spice Wyrtgemangc myrra, Ps. Lamb. 44, 9. Maria nam án pund deórwyrðre sealfe mid ðam wyrtgemange ðe hig nardus hátaþ Maria accepit libram ungenti nardi pistici preciosi, Jn. Skt. 12, 3. Wyrtgemang and alewan mixturam murrae et aloes, 19, 39. Myrre

wyrt-mete

(n.)
Grammar
wyrt-mete, es; m.
Entry preview:

Vegetable food, food consisting of herbs Wyrtmete clerius cibus, Wrt. Voc. i. 290, 40: ii. 17, 23. Gesoden wyrtmete fordalium, 38, 56: 150, 2. Wurtmete mid meluwe polentum, i. 27, 25

Linked entry: wurt-mete

wyrt-truma

(n.)
Grammar
wyrt-truma, (wyrtruma), an: -trum, es; m.: -trume, an; f. (v. Be ðare wyrtruman,
    Cod. Dip. Kmbl. iv. 93, 7).
Entry preview:

the root of a plant Wyrtruma radix, Wrt. Voc. i. 33, 11: 80, 8: 285, 79: Cd. Th. 252, 20; Dan. 581. Is seó æx ásett tó ðæs treówes wyrtruman, Lk. Skt. 3, 9. Be ðam wyrttruman, Lchdm. i. 172, 10. Wyrttruman radicem, Ps. Spl. 51, 5. Hig næfdon wyrtruman

Linked entry: -truma