Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-deorfsum

Grammar
ge-deorfsum, grievous.
Entry preview:

Ðis wæs swíðe gedyrfsum geár hér on lande þurh wæstma forwordenessa and þurh þá mænigfealde gyld, Chr. 1105; P. 240, 4. Add

gyt-feorm

(n.)
Grammar
gyt-feorm, an entertainment where there is pouring of drink, a feast. Cf. ge-beór scipe, brýd-
Entry preview:

ealu (-oþ) On sumere ðeóde gebyreð winter-feorm, Eástcrfeorm, bénf(e )orm for ripe, gytfeorm for yrðe. Ll. Th. i. 440, 26

heaþu-líþende

(adj.)
Entry preview:

In support of heaþu = sea note the other compounds of líþende, five denoting water, and the sixth (scip-liþende) motion on water

Linked entry: heáðu

in-weard

(adv.)
Grammar
in-weard, adv.
Entry preview:

Suá huelc suá inweard hígige tó gangenne on ðá dura ðæs écean lífes quisquis intrare aeternitatis januam nititur, Past. 105, 14. Add

hwæt-ness

Entry preview:

Hé ys gecweden for þǽra tungla hwætnysse momentum, ꝥ ys styrung, and on Lýden, a motu siderum, Angl. viii. 318, 6. Add

mere-steall

(n.)
Grammar
mere-steall, es; m.
Entry preview:

A pool of stagnant water, pond Of þǽre oferfylle cumað þá unrihtan lustas, gelíce and on meresteallum wyrmas týddrað, Verc. Först. 169

nigon-gilde

(adj.)
Grammar
nigon-gilde, adj.
Entry preview:

Entitled to ninefold compensation On þám lagum is cynges feoh nigongilde, Ll. Th. i. 330, 20. Preóstes feoh .IX. gylde, 2, 5

réwett

(n.)
Grammar
réwett, m. n. (?).l. n.
Entry preview:

and add Hí ꝥ líc tó scipe bǽron . . . and efeston mid reówte (reówette, v. l. ) on þǽre eá, Hml. S. 31, 1478

Linked entry: reówtt

smeoru

Entry preview:

Gyf þú buteran habban wylle oððe smeoru, þonne stríc þú mid þrím fingrum on þíne innewearde hand, Tech. ii. 123, 22. Add

tó-lísness

Entry preview:

add: desolation On tóliésnesse in desolatione, Ps. Vos. 72, 19. Wé geómriaþ þá tólýsnesse and broc þyssere stówe, Gr. D. 313, 14

treów-lic

Entry preview:

Add: safe, to be trusted Treówlicre hit is be staðe tó [swim]manne ðonne út on sǽ tó seglanne, Prov. K. 64

un-gerec

Entry preview:

Ungerec (printed -reo) gewarð tumultus fieret, Mt. R. 27, 24. On þám ungerece (ingerece, v.l. ), Bd. 2, 9; Sch. 147. 15. Add

wæter-swilige

(n.)
Grammar
wæter-swilige, an; f.
Entry preview:

A deep pit witi water in it Of mǽrdíc on ðá wæterswylian; of ðǽre swylian, C. D. vi. 220, 23. Cf. swelg

fela

Grammar
fela, <b>;
Entry preview:

III 6.</b> add Ic ne dorste geðrístlǽcan þára mínra áwuht feala on gewrit settan, Ll. Th. i. 58, 21

ǽrend-fæst

(adj.)
Grammar
ǽrend-fæst, adj.

Bound on an errand

Entry preview:

Bound on an errand Férde sum ǽrendfæst ridda . . . and lǽdde hit forð mid him ðǽr hé fundode tó, Hml. S. 26, 221

Linked entry: -fæst

wíf-gemǽdla

(n.)
Grammar
wíf-gemǽdla, an; m.

A woman's fury

Entry preview:

A woman's fury Wiþ wífgemǽdlan; geberge on neaht radices moran, ðý dæge ne mæg ðe se gemǽdla sceþþan, Lchdm. ii. 342, 10

ofer-eald

(adj.)
Grammar
ofer-eald, adj.

Exceedingly old

Entry preview:

Exceedingly old Ðeáh hit gecyndelíc sý on menniscum gewunan, ðæt man mildheortnesse cýðe ðám oferealdum and ðám cildgeongum, R. Ben. 61, 12

ongemet-hát

(adj.)
Grammar
ongemet-hát, adj.

Exceedingly hot

Entry preview:

Exceedingly hot Wyl on wætere, beþe hine mid ongemethátum boil in water, foment him with it exceedingly hot, Lchdm. ii. 338, 22

hlæd-disc

(n.)
Grammar
hlæd-disc, es; m.

A dish on which many things are heaped up [?]; satura [MS. satira]

Entry preview:

A dish on which many things are heaped up [?]; satura [MS. satira], Ælfc. Gl. 30; Som. 61, 69; Wrt. Voc. 26, 66

á-swengan

Entry preview:

Fram áswengde excussii, Wrt. Voc. ii. 146, 17. Ðá stánas wǽron áswengde on ðára onsýn þe þǽr onsǽton, Shrn. 81, 3. Add