Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-reord

Entry preview:

Hé gearcode him gereord fecit convivium, Gen. 19, 3

ge-emnettan

(v.)
Grammar
ge-emnettan, -emnittan, -emnyttan; p. te; pp. ed

To make even or levelcompareæquāreexæquāre

Entry preview:

Gl. 506

Linked entries: ge-ymnyttan ge-efnettan

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, p. ode; pp. od; v. a.

To finisheffectbring to passaccomplishcommiteffĭcĕreperfĭcĕrepatrārecommittĕre

Entry preview:

Ðe he gefremode quod patrārat, Gen. 2, 2 : Jos. 7, 17. Ic ne gemune nánra his synna ðe he gefremode I will remember none of his sins which he has committed, Homl. Th. ii. 602, 19.

ge-sǽlan

(v.)
Grammar
ge-sǽlan, p. de; pp. ed [sǽlan to bind, tie]

To bind, tielĭgāre

Entry preview:

Th. 5521; B. 2764: Cd. 37; Th. 47, 23; Gen. 765: 200; Th. 248, 30; Dan. 251. Ðonne geméte gyt ðǽr eoselan gesǽlede then shall ye find there an ass tied, Blickl. Homl. 69, 36: Mt. Kmbl. Rush. 21, 2

Linked entry: sǽlan

ge-niht

(n.)
Grammar
ge-niht, -nyht, es; n: e; f.

Abundance, fulness, sufficiencyabundantia, ūbertascopia, abundantia

Entry preview:

Ðú sealdest me wilna geniht thou gavest me the fulness of my desires, Soul Kmbl. 285; Seel. 146: Cd. 90; Th. 113, 21; Gen. 1890: Ps. Th. 4, 8

Linked entry: ge-nyht

ge-geótan

Entry preview:

Gl. 245, 22. Þá gód ealle gegaderode bióþ swelce hí sién tó ánum wecge gegoten, Bt. 34, 9; F. 146, 20. Ǽlc calic gegoten beó þe man húsl on hálgige, and on treówenum ne hálgige man ǽnig, Ll. Th. ii. 252, 21: Sal. 31

ge-redian

(v.)
Entry preview:

to reach, get at Sceal him mon. . . blód Isétan on þám swíþran earme on þÉére niþerran ǽdre.

Linked entries: rédian ge-rædian

ge-risene

Grammar
ge-risene, [7a line 4 /. Bd. i. 26.]
Entry preview:

Gl. H. 101, 14), Wrt. Voc. ii. 87, 9. Da a

ge-edcwician

(v.)
Entry preview:

Dóndum þám geedcukedan dǽdbóte, Gr. D. 90, 4. Mid geedcucedre rediuiua (sospitate), An. Ox. 4338. to recover consciousness, feeling Raþe wund geedcucað (reuiuescit) gif raþor lácnung byð gegearwud, Scint. 45, 8.

ge-lícettan

(v.)
Grammar
ge-lícettan, p. te.
Entry preview:

<b&gt;II a.

Linked entry: ge-liccettan

ge-lǽran

Entry preview:

. ¶ rǽd gelǽran to give counsel :-- Ne meahton wé gelǽran leófne þeóden rǽd ǽnigne þæt hé ne grétte goldweard þone we could not give the dear prince any counsel that would prevent him attacking the dragon, B. 3079.

ge-trahtian

(v.)
Grammar
ge-trahtian, -trahtnian; p. ode; pp. od

To treatexplainexpoundconsidertractāreexpōnĕre

Entry preview:

Huætd on woeg gie getrahtade quid in via tractabatis, Mk. Skt. Lind. 9, 33. Habbaþ word gearu wið ðam æglǽcan eall getrahtod we have words ready all considered against the wretch, Andr. Kmbl. 2718; An. 1361

Linked entry: trahtian

ge-líðan

(v.)
Grammar
ge-líðan, p. -láþ, pl. -lidon; pp. -liðen, -liden

To gomovesailadvanceproceedcomeīremeāreadvĕhiprofĭciscivĕnīre

Entry preview:

To go, move, sail, advance, proceed, come; īre, meāre, advĕhi, profĭcisci, vĕnīre Mænig tungul máran ymbhwyrft hafaþ on heofonum, sume hwíle eft læsse gelíðaþ, ða ðe lácaþ ymb eaxe ende many a star has a greater circuit in the heavens; sometimes again

Linked entries: ge-liden ge-lyðen

ge-hende

(adj.; adv.)
Grammar
ge-hende, adv.
Entry preview:

Gr. Z. 232, II. local Hai þe þǽr gehende wæs, Jos. 7, 2. temporal Ne bið seó geendung þyssere worulde ná gyt, ðeáh ðe heó gehende sý, Hml. Th. ii. 342, 21.

ge-wlitegian

(v.)
Entry preview:

with Hé mid þám hræglum þus gewlitegod wæs gangende in ꝥ mynster, Gr.

ge-wǽtan

Entry preview:

Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé gewǽte ( intingat ) his ýtemestan finger on wættre, Past. 309, 6. Stingendum miggan gewǽtte putenti lotio umectaretur, An.

ge-wendan

(v.)
Grammar
ge-wendan, p. -wende; pp. -wended, -wend.

To turnchangetranslateinclinebring aboutTo turn [one's self]changegoreturn

Entry preview:

To turn, change, translate, incline, bring about Gif hit eówer ǽnig mǽge gewendan ðæt ... if any of you can bring it about that..., Cd. 22; Th. 27, 35; Gen. 428.

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Him wæs gecynde ꝥ hé symble wæs reád on his andwlitan cui ex conspersione semper facies rubere consueverat, Gr. D. 187, 15.

ge-wislíce

(adv.)
Entry preview:

Gr. Z. 242, 19: 21, 15. clearly, of mental perception Gyf ic gewislíce ongæáte, Solil. H. 41, 3. Him þúhte on healfslápendon líchaman, ná eallinga swylce on swefne, ac gýt gewisslícor, ꝥ hé sceolde néde ofer áne swíðe smale bricge, Vis.

ge-wilnung

(n.)
Grammar
ge-wilnung, -willnung. e; f.

A wishdesirelongingseekingappetitewillvowoncŭpiscentiadesīdĕriumambĭtusappĕtītusaffectusvōtum

Entry preview:

Gr. 30, 5; Som. 35, 10. Of gewilnunge ic gewilnode etan mid eów ðás eástron desīdĕrio desīdĕrāvi hoc pascha mandūcāre vobiscum, Lk. Bos. 22, 15. Hý férdon on gewilnunge heortan transiērunt in affectum cordis, Ps. Spl. 72, 7: Homl. Th. i. 136, 9, 31.

Linked entries: ge-willnung wilnung