Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cyne-gewǽdu

(n.)
Grammar
cyne-gewǽdu, pl. n. [gewǽde a garment, robe]

Royal robesregiæ vestes

Entry preview:

Royal robes; regiæ vestes He onféng cynegewǽdum he took the royal robes, Bd. 1, 6; S. 476, 19

feá

(n.)
Grammar
feá, an; m.

Joy gaudium

Entry preview:

Joy; gaudium Him he gehét écne feán he promised him everlasting joy, Bd. 1, 25; Whelc. 76, 1

(v.)
Grammar
fó, 1st sing. pres. indic. of fón.

I take

Entry preview:

I take; Ne ne fó he he may not take, L. Ælf. C. 30; Th. ii. 354, 2;

fýr-leóht

(n.)
Grammar
fýr-leóht, es; n.

A fire-lightigneum lūmen

Entry preview:

A fire-light; igneum lūmen He fýrleóht geseah he saw a fire-light, Beo. Th. 3037; B. 1516

ge-sweotulian

(v.)
Grammar
ge-sweotulian, <b>; IV.</b>
Entry preview:

God bæd ꝥ him geswutelode be ðæs sceoccan gylpe, Hml. S. 6, 322

clypping

(n.)
Grammar
clypping, e; f.
Entry preview:

Embracing, embrace gefeóll on þæs ceorles clyppinge ( þone ceorl beclypte, v. l. ), Gr. D. 47, 1

scrift-scír

Entry preview:

Bútan hæbbe þæs biscopes gewitnesse þe on his scriftscíre sý, Ll. Th. i. 212, 22. Add

weorold-wísdóm

Entry preview:

Þá befæste his sunu tó láre tó woruldwísdóme ꝥ úðwita wurde, Hml. S. 35, 9. Add

trág

(n.)
Grammar
trág, e; trágu; indecl.; f.

Illaffliction

Entry preview:

Ill, affliction wénde him tráge hnágre he expected humiliating affliction for himself, Elen. Kmbl. 1333; El. 668

hwæt

(adv.; int.)
Grammar
hwæt, adv. or interjection.
Entry preview:

Hwæt seó gítsung gedéþ heore gítseras láþe siquidem avaritia semper odiosos facit, Bt. 13; F. 38, 15. Hwæt is God mín etenim ipse est Deus meus, Ps. Th. 61, 2, 6. Hwæt wé witan nouimus namque, Bd. 1, 27; Sch. 81, 21.

langung

(n.)
Grammar
langung, e; f.

Longingdesireweariness

Entry preview:

Ðá wæs him micel langung and sorh on heora heortan ðá hié ðæt ongeáton ðæt leng mid him líchomlíce wunian nolde, 135, 21.

a-hefan

(v.)
Grammar
a-hefan, p. -hefde; pp. -hefed

To heave uplift upraiselevareelevareextender

Entry preview:

He ahefde upp his hand extendit manum, Ex. 17. He ahefde up he lifted up, 14, 27

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe wunode ꝥ bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

þurh-seón

Entry preview:

þurhseah swá þone preóst for ðon gesealdne deófle, gif gedyrstlǽhte ꝥ underféngce ðone hálgan sácerdhád perspexit hunc clericum idcirco diabolo traditum, ne ad sacrum ordinem auderet accedere, Gr. D. 136, 6. Add

efen-gemyndig

(adj.)
Grammar
efen-gemyndig, adj.
Entry preview:

Commemorative Ealle þá syndon nú from heora eágum gewitene, and nǽfre efngemyndige hider eft ne cumaþ ( will never come back here to commemorate them ), Bl. H. 101, 1

Linked entry: ge-myndig

fore-gegán

(v.)

to precedeto pass away

Entry preview:

to precede Stearra foregeeáde heú stella antecedebat eos, Mt. L. 2, 9. to pass away Tíd is foregeeád ł tíd eáde hora praeteriuit, Mk. L. R. 6, 35

Linked entry: ge-gán

láþian

(v.)
Entry preview:

Heom láðode eallum ꝥ hí swá oft árisan, hwílon þrywa on niht, hwílon feówer sýðum, tó singenne þone lofsang þonne hí slápan sceoldon, Hml. S. 21, 231. Add

rýmett

Entry preview:

Add fór þæt gewícode betwuh þǽm twám hergum þǽr þǽr niéhst rýmet hæfde for wudufæstenne ond for wæterfæstenne, Chr. 894; P. 84, 24. sylla rýmet tó sittenne det ei locum sedendi, R. Ben. I. 106, 9.

be-gán

(v.)

passageto go roundto reach by goingcome uponget atto gopass byto gocomegetto pass byTo come byget atto comefall to one's lotto fallget into debtto surroundto confineto occupyto go about a businessto attend toto cultivateto worshipto honourvenerate a placeto exercise, practise an art, mode of life, &amp;c.to practise a religionfollow the dictates of to practisecarry ondo (habitually)to devote one's self to a practiceto exercise a personto behaveto exercise in somethingto exerciseuseemployto professpretend

Entry preview:

Sax. quiðit that Kríst sí, begihit ina so grótes] Manna geþóhtas nǽnig mon ne wát, Petrus begǽþ ꝥ hit wite men's thoughts no man knows. Peter professes to have this knowledge, Bl. H. 181, 12

mann-slege

(n.)
Grammar
mann-slege, es; m.

Man-slayinghomicide

Entry preview:

Man-slaying, homicide Gif þeóf brece mannes hús nihtes and weorðe ðǽr ofslegen, ne síe ( the slayer ) ná mansleges scyldig. Gif æfter sunnan upgonge ðis déþ, biþ mansleges scyldig, and ðonne self swelte, L.

Linked entry: slege