Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

andgit-leást

(n.)
Grammar
andgit-leást, e; f.
Entry preview:

Want of understanding, senselessness Hwónlíce fremað þæs mannes líf ðe for andgitleáste ne cann his mód áwendan tó ðám écan lífe, Hml. Th. ii. 442, 9. Be andgytléste, Wlfst. 47, 11.

cum-líþe

Entry preview:

Ꝥ mæssepreóst his hýremen lǽre ꝥ hig cumlýðe sýen, and nǽnegum farendum men hyra húsa ne wyrnen, 422, 6. Beón wé ǽfre cumlíðe; úre sáwel bið Crístes cuma on dómes dæge, Wlfst. 239, 5. Add

curs

Entry preview:

For first passage substitute Bisceopum gebyreð ꝥ hí ǽfre on ǽnine man curs ne settan, bútan hý nýde scylan, Ll. Th. ii. 318, 5, and add :-- Bietsung fæder . . . curs móder benedictio patris . . . maledictio matris, Scint. 174, 6.

crafian

(v.)
Grammar
crafian, cræfian.
Entry preview:

Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C. D. iv. 290, 32. Add

feoh-gód

(n.)
Grammar
feoh-gód, es; n.

cattle

Entry preview:

Property consisting of cattle, cattle considered as property Mid .ix. sciłł. gebéte, and ꝥ sié on cwicǽhtum, feógodum, and mon nǽnigne mon on ꝥ ne selle (i. e.the fine was to be paid in live*-*stock, but cattle only, not human beings (slaves)), Ll.

Linked entry: gód

ge-cope

Grammar
ge-cope, l. ge-cóp,
Entry preview:

For ðǽm ðonne wé forsláwiað ðone gecópustan tíman, ðætte wé ðonne ne beóð onǽlde mid ðǽre lustbǽrnesse úres módes ipsa quippe mentis desidia, dum congruo feruore non accenditur, Past. 283, 2

ge-þryscan

Entry preview:

Ðætte sió unliéfde byrðen ðissa eorðlicena sorga hí ne geðrysce ( premat ), 401, 6. Geðrysced (-ðryced, v. l. ) mid ðǽre hefignesse his synna, 269, 9. Add

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

heonane

Entry preview:

Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) . . . wrǽnnes eác gewíteð heonone, Dom. L. 231-235

ofer-wreón

Entry preview:

Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An. Ox. 61, 11 : Mt. L. 8, 24. Add

stuntness

Entry preview:

Hí. . . ne wandiað tó licgenne on stuntnysse heora ásolcennysse, Hml. Th. ii. 554, 3: Hml. A. 96, 154. Ꝥ hálige word is swýðe stíð úrum stuntnyssum, 6, 133. Add

ymb-trymian

(v.)
Grammar
ymb-trymian, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ne sceal hé his ágene weorc mid deádum fellum ymbtrymman, Hml. Th. ii. 532, 32

wel-gedón

(adj.)

well doneThe word also glosses beneficium:

Entry preview:

Suíðe suíðe wé gesyngiaþ, gif wé óðerra monna welgedóna dǽda ne lufigaþ valde peccamus, si aliena bene gesta diligimus 34; Swt. 231, 1. The word also glosses beneficium: Welgidoeno beneficia Rtl. 23, 7

ǽror

earlier, before rather

Entry preview:

Add: temporal, earlier, before Nán mann ǽror nán swylc ne gemunde, Chr. 1032; P. 159, 5. Ǽrer hé hit ǽrǽrde, 1086; P. 219, 4. Swá swá wé áwriton ǽror, Ælfc. T.

wil-gesteald

(n.)
Grammar
wil-gesteald, es; n.

A desirable possession

Entry preview:

. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14, 23, Cd. Th. 129, 20; Gen. 2146

snotorlíce

(adv.)
Grammar
snotorlíce, adv.

Wisely, prudently, philosophically

Entry preview:

Ne hýrde ic snotorlícor guman þingian Beo. Th. 3689; B. 1842

ge-þurfan

(v.)
Grammar
ge-þurfan, ic -þearf; p. -þorfte

To have need or necessity;indigerenecesse habere

Entry preview:

To have need or necessity; indigere, necesse habere Ðýlæs ðé geþearfe to óðres mannes ǽhtum lest thou have need of another man's goods, Prov. Kmbl. 73

Linked entry: ge-þearf

bi

by, near, concerning

Entry preview:

by, near, concerning

ge-bycgan

Entry preview:

gebicge, ne mid golde, ne mid seolfre, Ll.

hwæþere

Entry preview:

sweltan his corenan, þá þonne hwæþre ( tamen ) hé ne lǽteþ ná beón forholene æfter deáþe, Gr.