fíftigoða
The fiftieth ⬩ quinquāgēsĭmus
Entry preview:
The fiftieth; quinquāgēsĭmus Fíftigoða quinquāgēsĭmus, Gr. Dial. 2, 2. Fíftigeða, C. R. Ben. 25. Ðæt fíftigoðe [MS. fífteóðe] gér biþ hálig the fiftieth year shall be holy; sanctĭfīcābis annum quinquāgēsĭmum. Lev. 25, 10
Linked entry: fífteogoða
gearwung
Entry preview:
Mettes gearwing Parasceuen (v. gearwung-dæg), Mt. L. 27, 62. Æfter þǽm gearwunga dæge, Mt. R. 27, 62: Jn. L. 19, 31. Add
DRIGE
DRY ⬩ siccus, arĭdus
Entry preview:
DRY; siccus, arĭdus Se wind blǽwþ norþan and eástan, heálíc, and ceald, and swíðe drige [dríe MSS. P. L.] the wind blows from the north-east, violent, and cold, and very dry, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 18, 8; Lchdm. iii. 276, 6. Drige wudu
eahtoþa
Entry preview:
On ðone sextan dæg þæs mónðes bið þára apostola eahtæþa dæg, Shrn. 100, 11. Þæt eahteoðe bebod, Hml. Th. ii. 208, 26. On ðám eahteoðan dæge, 68, 31: i. 554, 11, 17. Add
spere-hand
Entry preview:
line in speaking of inheritance Ic cýþe mínan leófan hláforde þæt ic on mínan suna þæs landes þe ic tó þé geearnode æfter mínan dæge tó habbanne his dæg, and æfter his dæge tó syllanne þǽm þe him leófast seó, and þæt sió on þá sperehand, C.
fýren
Fiery ⬩ burning ⬩ flaming ⬩ ignītus ⬩ igneus ⬩ flammeus
Entry preview:
Fiery, burning, flaming; ignītus, igneus, flammeus Is ðín ágen spræc innan fýren, sylf swíðe hát ignītum elŏquium tuum vehementer, Ps. Th. 118, 140. Sió fýrene sunne the fiery sun, Bt. 39, 13; Fox 232, 27. Swylce eal Finns buruh fýrenu wǽre as if all
Linked entries: féren fýran fýren cylle
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE; lætus, hilaris Beó blíðe, ðú góda þeów be joyful, thou good servant, Mt. Bos. 25, 21. Wæs Iethro blíðe for eallum ðám þingum, ðe Drihten dyde Israhéla folce Jethro was glad for all the things, which the
bealcan
Entry preview:
Dæg dæges bealceþ wurd, Ps. L. 18, 3. To balke ructo, Wülck. Gl. 608, 31. Add
tó-hlídan
Entry preview:
On þám sixtan dæge æt þére sixtan tíde dæges þes heofon tóhlýt fram eástdǽle oþ þæne westðǽl, Verc. Först. 133, 2. Þá tóhlád se hróf þæs gebedhúses aperto tecto oratorii, Gr. D. 275, 16. Add
twéntigoða
Entry preview:
On ðone fíf and twéntigoðan dæg, 96, 11
bisceop-líc
Entry preview:
BISHOPLIKE, episcopal, belonging to a bishop; episcopalis, pontificalis He ðæt biscoplíce líf be-eóde episcopalem vitam exercebat, Bd. 5, 18; S. 635, 23. On bisceoplícum gerece pontificali regimine, 2, 15; S. 519, 13
Linked entry: biscop-líc
bræsen
BRAZEN, ⬩ æreus, æneus ⬩ made of brass ⬩ strong, powerful, bold, daring; ⬩ validus, fortis, potens, procax
Entry preview:
BRAZEN,; æreus, æneus made of brass Bræsen oððe ǽren æneus, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 59. Ðú gesettest swá swá bogan bræsenne earmas míne posuisti ut arcum æreum brachia mea, Ps. Lamb. 17, 35. strong, powerful, bold, daring; validus, fortis, potens, procax
symbel-líc
solemn
Entry preview:
Of a feast or festival, solemn Dæge symellícum die sollempni, Anglia xiii. 390, 354. Gebedu symellíce orationes sollempnes, 417, 750. Daegas symbellíce dies festos, Ps. Surt. 73, 8
Pentecosten
Entry preview:
Pentecostenes dæg, Chr. 973; P. 118, 12. Paulinus gefullade his dohter on Pentecosten (in þone hálgan ǽfen Pentecosten, v. l. ), 626; P. 25, 14. Seó wæs gefulwad þý hálgan dæge æt Pentecosten, Bd. 2, 9; Sch. 148, 22. Add
endlyfta
Entry preview:
Sió endlefte tíd dæges, Nar. 11, 16. On þám endleoftan dæge Crístes úpstiges, Hml. Th. i. 298, 5. Embe þá endlyftan (ællefta, L. R.) tíde, Mt. 20, 6: Bl. H. 93, 6. Add
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
rihte
right, due, directly, straight ⬩ directly, straightway ⬩ ⬩ rightly, well, in a manner suited to the circumstances of a case, fittingly, properly, duly ⬩ correctly, in the proper manner, exactly, accurately, truly
Entry preview:
of direction, right, due, directly, straight Swá oft ǽspringc út áwealleþ of clife hárum, and gereclíce, rihte flóweþ, irneþ wið his eardes runs straight on in its course Met. 5, 14. Ryhte beeástan him, [v.eást-rihte; norþ-rihte] due east of them, Ors
ǽfnian
Entry preview:
Ðá ðá se dæg ǽfnode vesperascente die Gr. D. 75, 2. Oþ ðæt hit ǽnode, Hml. S. 13, 27. Swylce hit ǽfnige, Lch. iii. 260 7. Mid ðí ðe hit ǽfnian wolde, Hml. S. 23, 245. Ǽfni(g)endum ðám dæge, Gr. D. 253, 8. Add