Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

framung

(n.)
Grammar
framung, fromung (q.v. in Dict.), e; f.
Entry preview:

Profit, advancement Ǽlc framung ( profectus ) of rǽdincge and smeáunge forþstæpþ, Scint. 219, 9. On háligre spǽce framunge þú gemést in sacro eloquio profectum inuenies, 2: Angl. xiii. 398, 480

geán-pæþ

Grammar
geán-pæþ, v. gegn-pæþ in Dict.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

be-cípan

(v.)
Grammar
be-cípan, (-cýpan, q. v. in Dict.)

to sell

Entry preview:

to sell Swá hwæt swá hý heora geswinces becýpaþ, R. Ben. 136, 18. Þú becéptest ł þú sealdest vendidisti, Ps. L. 43, 13. Becýp (vende) eall þæt þú áhst, Mt. 19, 21: Scint. 59, 1. Gif man hwæt becýpan scyle . . . Gif hwylc neód sý tó becýpenne ǽnig þing

Linked entry: be-cýpan

be-clipian

(v.)
Grammar
be-clipian, (-clypian, q. v. in Dict.)

to challenge

Entry preview:

to challenge Gif Englisc man beclypað ǽnigne Frænciscne mann tó orneste, Ll. Th. i. 489, 5, 10, 12, 21. Gif se Englisca ne durre hine tó orneste beclypian, 24

be-dirnan

(v.)
Grammar
be-dirnan, (-dyrnan, q. v. in Dict.)

to conceal

Entry preview:

to conceal Se hord þe þú oþ nú bedyrndest, Hml. S. 23, 662. Berníþan, bedyrnan dissimulare, i. occultare (desiderium ), An. Ox. 983. Hí synd nú bedyrnde ꝥ hí nán man ne mæg gefindan, Hml. S. 23, 290. ¶to conceal from (dat.):-- Wé willað ðæt andgit eów

Linked entry: be-dyrnan

waru

(n.)
Grammar
waru, wearing?, waru, Cod. Dip. Kmbl. iii. 429, 16, warum, Ors. 4, 5 ; Swt. 170, 10, wása. v. scrúd-waru, waroþ, wǽr
Entry preview:

a covenant, wudu-wása

dydest

(v.; part.)
Grammar
dydest, didst, didst put, Hy. 9, 55; Hy. Grn. ii. 292, 55: dydon they did, Lk. Bos. 10, 13; p.
Entry preview:

of dón

be-gengnes

Grammar
be-gengnes, v. eard-begengnes in Dict., bi-gegnes,
Entry preview:

and cf. be-gangnes

Linked entry: bi-gegnes

gistran-dæg

(n.)
Grammar
gistran-dæg, (gyrstan-dæg, q. v. in Dict.), es; m.
Entry preview:

Srt.) dies hesterna, Ps. Th. 89, 4. Gierstandæge horno, Wrt. Voc. ii. 43, 35. Be þám þú gyrstandæge cwæð, Guth. 74, 4. Gyrstandæg heri, Jn. 4, 52: An. Th. 22, 1. Gyrstandæg (girston-, georsten, v. ll. ), Ælfc. Gr. 224, 2.

feferig

(adj.)
Grammar
feferig, febrig (q. v. in Dict.) ; adj.

Feverish

Entry preview:

Feverish Gif hé feforig sý, Lch. i. 334, 21

Linked entry: febrig

scrippa

(n.)
Grammar
scrippa, an; m.
Entry preview:

Of dære díc on ðone midmestan scrippan, Cod. Dip. Kmbl. v. 78, 27. ?

pirige

(n.)
Grammar
pirige, an ; f.
Entry preview:

Ðis sindon ða londgemǽra ... ǽrest of Piriforda on ða díc; andlang díc on ða pyrigan ; of ðære pyrigan ... Cod. Dip. Kmbl. iii. 76, 27-30. Æt ðære pirian, 52, 18. On ða pyrian, ii. 205, 15. The word, as in Piriford, is found in local names, e.g.

Linked entry: pyrige

cwiddian

(v.)
Grammar
cwiddian, cweddian, cwydian (q. v. in Dict.); p. ode, ede
Entry preview:

To say Cwiddiaþ (cwyddiaþ, An. Ox. 1881) ł secgcað contendunt, dicunt, Hpt. Gl. 450, 70. Þá hí cweddiað (cwyddiaþ, An. Ox. 1953) quam dicunt, 452, 43. Cwedd(iað), cwyddiað ferunt, dicunt, 504, 60. Befrán hé hú woruldmenn be him cwyddedon . . . His apostoli

Linked entry: cweddian

frosc

(n.)
Grammar
frosc, forsc, frox (q. v. in Dict.), frocx, es; m.
Entry preview:

A frog Forsc luscinius, Wrt. Voc. ii. 113, 31. Frocx, 51, 28. Regnwyrm lumbricus, frox luscinus, ýce rana, 71, 13-15. Frosc ranam, An. Ox. 54, 2. Frox, Bl. Gl. Forsc, Ps. Srt. 77, 45. Forscas ranas, 104, 30. ¶ in local names :-- Forscaburna, C. D. iii

Linked entries: frox forsc

gistlíþ-ness

(n.)
Grammar
gistlíþ-ness, (gæstlíþ-ness, gestlíþ-ness, q. v. in Dict.)
Entry preview:

hospitality Swilce hé gestlíþnysse gegearwode quasi hospitalitatem exhiberet, Gr. D. 76, 19. Gestlíþnesse begangan, Bd. 1, 27; Sch. 64, 3. ¶ on gistlíþnesse as a guest :-- Gif bescoren man gange him an gestlíðnesse, gefe him man ǽnes if a tonsured man

ge-wrinclod

(v.)
Grammar
ge-wrinclod, part. p.

Wrinkledcrookedwinding

Entry preview:

Wrinkled, crooked, winding Ðe gewrincloda díc the winding dike, Cod. Dipl. Kmbl. iv. 34, 9

Linked entry: wrinclod

wíþig-leáh

(n.)
Grammar
wíþig-leáh, gen. -leás; m.

A meadow where willows grow

Entry preview:

A meadow where willows grow (a place-name) Ðis synt ða landgemǽro tó Wíðileá . . . Ðis is ðæra feówer hýda landbóc æt Wíðigleá, Cod. Dip. Kmbl. iii. 457, 13-23

win

(n.)
Grammar
win, (?), winn, e; f.

Pasture

Entry preview:

Pasture Of ðære díc tó wynne mǽduan be ðære strǽt. Dip. Kmbl. iii. 263, 29

án

(adv.)
Grammar
án, adv.

Onlytantum

Entry preview:

Only; tantum Cweþ ðín án word speak thy word only; tantum dic verbo, Mt. Bos. 8, 8

port-wara

(n.)
Grammar
port-wara, an; m.
Entry preview:

A citizen Lulla gebohte ðis lond miþ ealra ðeassa portweorona gewitnesse, Cod. Dip. Kmbl. ii. 3, 11