Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwurful

(adj.)
Grammar
hwurful, adj.

Changeablefickle

Entry preview:

Changeable, fickle Hwæt getácniaþ ða truman ceastra bútan hwurfulu mód what do the strong cities betoken but fickle minds; quid per civitates munitas nisi suspectæ mentes, Past. 35, 5; Swt. 245, 7

Linked entry: hwerfel

ge-stedigian

(v.)
Grammar
ge-stedigian, p. od
Entry preview:

To bring to a standstill Férde se hálga wer . . . þá gehýrde hé feorran fǽrlíce hreám wépendre meniu, and hé wearð þá gestedegod befrínende geome hwæt ꝥ fǽrlices ware, Hml. S. 31, 242

Linked entry: stedigian

be-deáglian

(v.)
Grammar
be-deáglian, bi-deáglian; p. ode; pp. od

To hidecoverconcealkeep close or secretoccultareabscondere

Entry preview:

To hide, cover, conceal, keep close or secret; occultare, abscondere Me ne meahte monna ǽnig bi-deáglian hwæt he hogde nobody could conceal from me what he meditated, Exon. 51 a ; Th. 177, 12; Gú. 1226

Linked entry: bi-deáglian

stott

(n.)
Grammar
stott, es; m.
Entry preview:

An inferior kind of horse Hér on stent gewriten hwæt man funde æt Eggemere syððan Cole hit lét. Ðæt is vii oxen and viii cý and iiii feldhrýþera and ii stottas ( equi uiles ), Nap. 56, 7

of-gangende

(adj.)

derivative

Entry preview:

Hwæt sí betwux ðám genitvum ðæra frumcennedra pronomina and ðæra ofgangendra. Som. 19, 41

swerigend-líc

(adj.)
Grammar
swerigend-líc, adj.
Entry preview:

Má syndon swergendlíce adverbia, ac hwæt sceolon hí gesǽde, nú wé swerian ne móton? Ælfc. Gr. 38; Zup. 227, 3-11

ge-teolod

(v.)
Grammar
ge-teolod, part.

Gained;lucrĭfactus

Entry preview:

Gained; lucrĭfactus Ðonne sceal gehwá him æteówian hwæt he mid ðam punde geteolod hæfþ then shall every one show to him what he has gained with the pound, Homl. Th. ii. 558, 10

merigen

(n.)
Grammar
merigen, merien, mergen, es; m.

morningthe morning of the next daymorrow

Entry preview:

Spl. 89, 6. the morning of the next day, morrow Ðú ðe nást hwæðer ðú merigenes gebíde thou that knowest not whether thou wilt live to see the morrow, Homl. Th. ii. 104, 26. Hwæt gif ic bíde merigenes, Homl. Skt. 3, 585. In merne in crastinum, Mt.

Linked entries: mergen merne

syge

(n.)
Grammar
syge, (better (?) sige), es; m.
Entry preview:

Scyppend hafa ðé tó hyhte and á sóð tó syge ðonne ðú secge hwæt have God as your hope, and ever truth as your aim, when you say anything, Exon. Th. 304, 2; Fä. 64

Linked entry: sige

léc

Entry preview:

Hwæt secge ic be eágum mínum . . . þá mé mid léce forhwyrfdon unrihtum ? quid dicam de oculis meis . . . qui me intuitu perverterunt iniquo? Angl. xi. 118, 50. Hé wæs gestæððig on his léce, Hml. S. 31, 296. Add

hlutor-

(adv.; prefix)
Grammar
hlutor-, hluttor-líce; adv.

Clearly, plainly

Entry preview:

Gif hé him ðæt hluttorlíce gecýðan wolde hwæt hé wǽre si simpliciter sibi quis fuisset proderet, Bd. 4, 22; S. 591, 37: 5, 13: S. 634, 2

ge-prician

(v.)
Grammar
ge-prician, p. ode.
Entry preview:

unrótnysse gyltes, Scint. 79, 8. to mark with dots Seó forme ábécédé ys bútan pricon, and seó óðer ys gepricod on þá swýðran healfe, and seó þrydde on þá wynstran healfe, Angl. viii. 332, 43. to note Se lust ys tó witanne swá wé hér bufan gepricodon hwǽr

Linked entry: prician

secg

(n.)
Grammar
secg, e ; f.
Entry preview:

Icel. ] Cf. secg sedge, and sagu; and see secg-hwæt, -plega

snytrian

(v.)
Grammar
snytrian, p. ode

To be or to become wise

Entry preview:

To be or to become wise Hwæt is se dumba, se ðe swíðe snyttraþ, hafaþ seofon tungan, hafaþ tungena gehwylc .xx. orda, hafaþ orda gehwylc engles snytro Salm. Kmbl. 459; Sal. 230. Snytrian philosophari Hpt. Gl. 527, 63

embe-þencan

(v.)
Grammar
embe-þencan, part. -þencende; p. -þohte; pp. -þoht

To think about, to be anxious for, careful sollĭcĭtus esse

Entry preview:

To think about, to be anxious for, careful; sollĭcĭtus esse Ne beó ge embeþencende hú oððe hwæt ge sprecon, oððe andswarion nōlīte sollĭcĭti esse quālĭter aut quid respondeātis, aut quid dīcātis, Lk. Bos. 12, 11

Linked entry: ymb-þencan

ofer-hygdlíce

(adv.)
Grammar
ofer-hygdlíce, adv.
Entry preview:

Arrogantly, presumptuously Gif wé áhsiað þone þe þus oferhídlíce ána hálgað Drihtnes líchaman and his blód, hwæt wile hé secgan ?

(v.)
Entry preview:

Hwæt hér sí gedón. Blickl. Homl. 179, 34. Hwǽðer hit sig ðe sóð ðe leás. Gen; 42, 16. Ðæs sig Metode þanc. Beo. Th. 3561; B. 1778. Ðæt gé witen hwæt hit sié, Past. 8; Swt. 53, 13. Gif ðú sié Godes sunu, Blickl. Homl. 27, 7. Him sió wuldor, Hy. 8, 4.

fǽr-níþ

(n.)
Grammar
fǽr-níþ, es; m.

A sudden or pernicious hostility, mischief pernĭciōsa hostīlĭtas

Entry preview:

A sudden or pernicious hostility, mischief; pernĭciōsa hostīlĭtas Sorh is me to secganne hwæt Grendel hafaþ fǽrníða gefremed it is sorrow for me to say what sudden mischiefs Grendel has perpetrated, Beo. Th. 956; B. 476

dysig-nes

Entry preview:

Swá hwæt swá wé þurh hwylce dysignesse gedón habban, Hml. A. 143, 137. Add

fóre-smeagan

Grammar
fóre-smeagan, -smeágean. l. fore-smeág(e)an,
Entry preview:

For foresmeá[gende] ob indaganda, 1504, Ne foresmeáge gé hwæt gé specan nolite praecogitare quid loquamini, Mk. 13, 11. Foresmeánde praecogitandum, Lk. p. 10, 14. for last line substitute and add: