ymb-snidenness
Entry preview:
Circumcision Wén is ðæt eówer sum nyte hwæt sý ymbsnidennys, Homl. Th. i. 92, 30. Se intinga ðære æftran ymbsnidennysse, Jos. 5, 6. Beóð éstfulle heortan mid dæghwonlícere ymbsnidenysse áfeormode, Homl. Th. i. 98, 14.
Linked entry: sniden-ness
wǽl-bed
The bed of the slain
Entry preview:
Hwæt befealdest ðú folmum ðínum on wælbedd bróðor ðínne? Cd. Th. 62,8; Gen. 1011
lopystre
A lobster ⬩ a locust
Entry preview:
Hwæt féhst ðú on sǽ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes, Coll. Monast. Th. 24, 13. Lopestro (loppestra, Rush.) lucustas, Mk. Skt. Lind. 1, 6
-mód
Entry preview:
v. ácol-, an-, án-, ǽttren-, ǽwisc-, blíðe-, deór-, dreórig-, eád-, eáð-, forht-, freórig-, gál-, gealg-, geómor-, gewealden-, glæd-, gleáw-, gúþ-, heáh-, heán-, heard-, hreóh-, hreówig-, hwæt-, irre-, láðwende-, leóht-, meagol-, meaht-, micel-, ofer-
gedwǽs-mann
Entry preview:
Ús sceamað tó secgenne ealle ðá sceandlican wiglunga þe gedwæsmenn (sotmen, v.l.) gedrífað . . . þonne hí hwæt onginnað, Hml. S. 17, 101
ge-nyhtsumian
To suffice, abound ⬩ abundare
Entry preview:
To suffice, abound; abundare Gemǽru and dene genyhtsumiaþ hwǽte convalles abundabunt frumento, Ps. Surt. 64, 14. Genyhtsumegende abundantes, Ps. Surt. 72, 12
Linked entry: nyhtsumian
port-geat
Entry preview:
Hé beseah tó þǽre hálgan Crístes róde tácne hwǽr heó uppan þám portgeate stód mid árwurðnysse áfæstnod, Hml. S. 23, 500. Add
wyrt-gemang
Entry preview:
Wæs sóht hwǽr se lǽce wǽre þe cúþe wyrt-gemang wyrcan cum medicus atque pigmentarius esset quaesitus, Gr. D. 318, 2. Add
æt-bredendlíc
Taking away ⬩ ablativus
Entry preview:
Taking away; ablativus Ætbredendlíc is ablativus: mid ðam casu biþ geswutelod swá hwæt swá we ætbredaþ oðrum, oððe swá hwæt swá we underfóþ æt óðrum, oððe hwanon we faraþ, — Fram ðisum menn ic underféng feóh ab hoc homine pecuniam accepi, Fram ðisum
heard-heortness
Entry preview:
Hard-heartedness Hwæt is seó stǽnige eorþe búton heardheortnyss what is the stony ground but hard-heartedness, Homl. Th. ii. 90, 35. Þurh ðone wah seó heardheortnes ðara hiéremonna per parietem duritia subditorum, Past. 21, 3; Swt. 153, 24.
ge-treówlíc
Faithful ⬩ fĭdēlis
Entry preview:
Us is swíðe uncúþ hwæt úre yrfeweardas getreówlíces dón willon æfter úrum lífe it is quite unknown to us how faithfully our heirs will act after our life, Blickl. Homl. 51, 36
þeorf-dæg
Entry preview:
A day on which unleavened bread was to be eaten Ðæt geríst preóstum tó witanne hwæt beó betwyx Eástron and ðeorfdagum.
ísen
Entry preview:
Hwæt ylst þú ús on smiþþan þínre búton ísene fýrspearcan (ferreas scintillas), Coll. M. 31,5. Add: —
searu-þanc
Entry preview:
Saga sóðcwidum, searoþoncum, gleáwwordum wísfæst, hwæt ðis gewǽdu sý, Exon. Th. 418, 3; Rä. 36, 13. Se wítga, snottor searuþancum, Elen. Kmbl. 2377; El. 1190.
migoþa
Urine
Entry preview:
Swá hwæt swá ðæne migþan gelet, 4, 6; Lchdm. i. 90, 26: 7, 3; Lchdm. i. 98, 8: 152, 1; Lchdm. i. 278, 4
potian
Entry preview:
to push, thrust, strike, butt Hwæt wǽron hí, búton fearra gelícan, ðá ðá hí, mid leáfe ðære ealdan ǽ, heora fýnd mid horne líchamlícere mihte potedon? Homl. Th. i. 522, 25.
slecg
Entry preview:
Hwæt sylst ðú ús on smiþþan ðínre búton ísene fýrspearcan and swégincga beátendra slecgea (malleorum), Coll. Monast. Th. 31, 7. Wé hit uneáþe mid ísernum hamerum and slecgum gefyldon quam ferrets uix comminuimus malleis, Nar. 21, 5
bær-líc
Of barley
Entry preview:
[ꝥ acersǽd hwǽte . . . ꝥ (acersǽd) bærlic . . . ꝥ acersǽd áten, Chr. 1124; P. 254, 15.]
ge-metgung
Entry preview:
Ðurh ðá gemetgunge ðaes hwǽtes is getácnod gemetlico word per mensuram tritici exprimitur modus verbi, Past. 459, 13
bearn
A barley-place ⬩ a BARN ⬩ honeum
Entry preview:
A barley-place, a BARN; honeum He gadereþ hys hwǽte on his bearn congregabit triticum suum in horreum, Mt. Kmbl. Hat. 3, 12