ge-hirtan
Entry preview:
. :-- Heó on eorðan feóll and mid mycelre hefignysse gefylled wearð þæt heó word gecweþan ne mihte.
Linked entry: ge-hyrtan
ge-leáfful
Entry preview:
., believers, Christians, the faithful :-- On þǽre gesihðe wesað ealle geleáffulle, Bl. H. 13, 28: 81, 16. Mid geleáffullum hé gefylde þysne middangeard, 11, 8. Heó bróhte eallum geleáffullum éce hǽlo, 5, 30.
ge-springan
Entry preview:
.), to fly Þæt blód gesprang, B. 1667. Of þám wróhtdropan wíde gesprungon, Gn.
ge-beót
Entry preview:
Add: a promise to do great things, a boast, boasting Ðá bóceras gýmaþ tó gebeótes þǽra fíf stafa þe synd vocales gecíged the grammarians make a boast of taking care of the five letters that are called vowels, Angl. viii. 327, 35.
gearcian
Entry preview:
Þæt gé án clǽne mǽden gearcion Críste virginem castam exhibere Christo Hml. A. 30, 140. Tó gearcygenne adhibenda Wülck. Gl. 251, 19. Gearciende exibens An. Ox. 4638
gita
Entry preview:
Cf. gít; 1 Ic þæt gýta geman, Kr. 28. 2. Cf. gít; 2 Ðeáh ðú hí nú géta forgiten hæbbe, Met. 24, 46.
girela
Entry preview:
Hé hiene for þǽm girelan gebealg, and hiene hét áhón, Ors. 4, 4; S. 164, 32. Gyrlan cultu, An. Ox. 1194. Gyrle habitu, 3364.
hǽr
Entry preview:
Ox. 1214. of animals Sume bróhton gáte hǽr . . . þæt gate hǽr getácnode þá stíþan dǽdbóte, Ælfc. Gen. Thw. 3, 31-6
hefe
importance ⬩ a burden ⬩ a weight
Entry preview:
Th. i. 286, 12-15. weight in a high degree: Hefe wæstma brycð bóh pondus fructuum frangit ramum, Scint. 85, 4. figuratively. oppressive effect or influence Þonne gehwylce synfulle menn óðre geólǽcað, and mid gegaderodun hefe þǽre wyrstan lyffetunge
hú-hwega
Entry preview:
Voc. ii. 24, 35. of space measurement Is ꝥ eáland fram þǽre cyricean feor út on gársecge seted húhugu (-hwega, húru, v. ll.) on nygan mílum (nouem ferme milibus passuum ), Bd. 4, 27; Sch. 511, 7.
on-ufan
Entry preview:
Add: with dat. local Hié hæfdon wæter genóg onufan þǽre dúne, Ors. 6, 13; S. 268, 16. Onufa lehtfæte supra candelabrum, Lk. L. 11, 33: 20, 18: 13, 4: Jn. p. 4, 16. ꝥ tácon se groefa gesette ofer ł onufa ðǽr róde (super crucem) Jn. L. 19, 19.
sceáwere
Entry preview:
Beforan þám eágum þæs úplican sceáweres ( spectatoris ) hé eardode ána, Gr. D. 105, 28. add: one who observes secretly Þá sǽde se sceáwere (cf. wæs sum man . . . behýd þám hǽþenum, 128) þe hit ǽr geseah, Hml. S. 32, 138.
beátan
to beat with (mid) ⬩ to beat on ⬩ To beat on
Entry preview:
Þeáh man mid hameron beóte on þæt þell, Wlfst. 147, 6
ge-weorþian
Entry preview:
Hé mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod, 165, 11.
crisma
Entry preview:
Add: after 'baptism': and at other times Ðonne se sácerd smyreð mid þám hálgan crisman breóst and sculdru, þonne beféhð hé þæne man mid Godes scylde, Wlfst. 35, 16.
huntaþ
Entry preview:
D. hunt, sb. 2 b) Hwæt wæs sé þe mé ǽr bróhte of huntoðe and ic æt þǽrof? quis ille est qui dudum captam venationem attulit mihi et comedi ex omnibus ?, Gen. 27, 33, 31, 19. 25
cneów
Entry preview:
Þæt þá eá mehte wífmon be hiere cneówe oferwadan amnem feminis vix genua tingentibus permeabilem, Ors. 2, 4: S. 72, 33. Cnéuo béged genu flexo, Mk. L. 10, 17. Cnéw gebéged (knéu bégende, R.) genu flexu, Mt. L. 27, 29. Cneówa genua, Wrt.
efen
Entry preview:
Ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne everything that can be divided into four exactly, Angl. viii. 306, 30
feónd
an enemy ⬩ foe ⬩ fiend ⬩ devil
Entry preview:
Feóndum emulis, 5367. of things, what is prejudicial: Bewreóh hine wearme, for þon þe cile biþ þǽre ádle feónd, Lch. ii. 234, 1. a malevolent person (or animal) Hé (Nero) wǽs witena gehwelcum láð. . . .
for-gǽgan
to go beyond ⬩ exceed ⬩ transgress ⬩ to pass by ⬩ omit to do ⬩ neglect ⬩ to pass away
Entry preview:
L. 118, 119. of right not done, to pass by, omit to do, neglect Se cniht þe wát hwæt his hláfordes willa bið, and hé þæt forgǽgð seruus sciens uoluntatem domini sui et non faciens, Wlfst. 248, 12.