Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bán-geberg

(n.)
Grammar
bán-geberg, bán-gebeorg, es; n.

A greave

Entry preview:

A greave Baangeberg[um] ocreis, Wrt. Voc. ii. 115, 35

Linked entry: bán-beorgas

béd-ríp

(n.)
Grammar
béd-ríp, l. bed-ríp, es; n. , and add
Entry preview:

Aelc man in Sc̃e Eádmundes byri húsfast on his ówe land sal gifen tó þe hálegenes biderípe ón peni, Cht. Th. 438, 7. [v. N. E. D. bed-rip: Andrews' Old English Manor. P. 159.]

wen-spring

(n.)
Grammar
wen-spring, (wen-spryng), es; m.

A mole

Entry preview:

A mole Wensprynga nevorum Wrt. Voc. ii. 59, 50

on-galness

(n.)
Grammar
on-galness, e; f.
Entry preview:

A constant singing or song Ongalnis ł sang mín symle [tu es] decantatio mea semper, Ps. Rdr. 70, 6

Linked entry: galness

wiþ-ufan

Entry preview:

Wiðufan super, Hpt. 31, 18, 501. Hér hwéne wiðufan þú wǽre seofiende paulo superius questus es, Gr. D. 271, 23. Add

copenere

(n.)
Grammar
copenere, es; m.

A loveramator

Entry preview:

A lover; amator Ðú eart forlegen wið manigne copenere tu fornicata es cum amatori multo Past. 52, 3; Hat. MS

mǽrels

(n.)
Grammar
mǽrels, márels, es; m. and <b>mǽrels-ráp,</b> es; m.

A rope for mooring a shippronesium

Entry preview:

A rope for mooring a ship; pronesium [v. Ducange: 'pronexium funis quo navis religatur ad palum'] Mǽrelsráp pronesium, Ælfc. Gl. 105; Som. 78, 21; Wrt. Voc. 57. 3. Márels prosnesium, 63, 62. Prompt. Parv. 327, and note. ]

Linked entry: scip-mǽrels

spyttan

(v.)

to spit

Entry preview:

to spit Spittas (-es, Lind.) conspuent, Mk. Skt. Rush. 10, 34. Spittadun expuerunt, Mt. Kmbl. Rush. 26, 67. Spittende expuentes, 27, 30

Linked entry: spittan

beódende

(n.; v.; adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>beódend,</b> es; m. A preceptor Fram beó-dende a preceptore, Angl. xiii. 432, 967

gebeorh-stów

(n.)
Grammar
gebeorh-stów, e; f.

A place of refugerefŭgium

Entry preview:

A place of refuge; refŭgium Ðú eart mín gebeorhstów on mínum earfoðum tu es mihi refŭgium a pressūre, Ps. Th. 31, 8

bist

art, shalt bees, eris,

Entry preview:

art, shalt be; es, eris, Bd. 5, 19; S. 640, 43: Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 28; 2nd pers. pres. and fut. of beón

ofer-hebbendlic

(adj.)
Grammar
ofer-hebbendlic, adj.
Entry preview:

That is to be highly exalted Gibloedsad and . . . hergiendlic and wuldorlic and oferhebbendlic benedictus es . . . laudabilis et gloriosus et superexaltatus, Rtl. 181, 27: 31

Linked entry: hebbendlic

ryniga

(n.)
Grammar
ryniga, (?), an; m.

Liquid that runs off

Entry preview:

Liquid that runs off (?) Wel mintan on sealtes rynian, Lchdm. ii. 76, 2. Genim rynian sealt[es], gehǽt, þweah mid ðý, 156, 16

freoða

(n.)
Grammar
freoða, an; m.

A protectordefendertūtor

Entry preview:

A protector, defender; tūtor Ðú me, God, wǽre freoða thou, O God, wast a protector to me; refŭgium meum es tu. Ps. Th. 70, 3

byrgen-song

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>byrgen-sang,</b> es; m. An epitaph, a dirge Byriensang epitaphion, i. carmen mortuorum, An. Ox. 902: 2, 20

bulluca

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>bulluc,</b> es; m. A young bull, bull-calf Tó bulluce gemæstum ad uitulum saginatum, Scint. 169, 15

scirpan

(v.)
Grammar
scirpan, to sharpen.
Entry preview:

Ísen mid ísene byð gescyrped and mann scyrpð (exacuit) ansýne freónd(es) his, Scint. 205, 4. Hig scerptan exacuerunt, Ps. L. 63, 4. Add

FLǼSC

(n.)
Grammar
FLǼSC, es; pl. nom. acc. flǽsc; gen. flǽsca, flǽscea; dat. flǽscum; n: flésc, es; n.

FLESHcăro

Entry preview:

FLESH; căro Se gást is hræd, and ðæt flǽsc ys untrum spīrītus promptus est, căro autem inflrma, Mt. Bos. 26, 41: Mk. Bos. 14, 38. Ðæt Word wæs geworden flǽsc, and wunode on us the Word became flesh, and dwelt in us, Homl. Th. i. 40, 17: Exon. 9b; Th.

Linked entries: flǽc fléc flésc

weg-farende

(n.; adj.)
Entry preview:

Add: -farend, es; m. A wayfarer Úre dagas gewítað swá swá wegfarende menn, Hml. S. 28, 154. Hí begunnon tó áxienne æt óþrum wegfarendum, 31, 992

efen-werod

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>efen-weorod,</b> es; n. A band of comrades Efenwerod commanipulares, Wrt. Voc. ii. 23, 35. Cf. efen*-*heáp