Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-búgan

(v.)
Grammar
for-búgan, port, -búgende; p. -beáh, pl. -bugon; impert. -búh, pl. -búgaþ; pp. -bogen; v. trans.

To bend frompass bydeclineavoidshuneschewrecēdĕreprætĕrīredeclīnāreevītāredevītāre

Entry preview:

Hú man sélost mæg synna forbúgan how a man may best avoid sin, Ælfc. T. 15, 2: Homl. Th. i. 82, 26: 206, 6: Num. 22, 26. Se wer wæs forbúgende yfel ĕ rat vir recēdens a mălo, Job Thw. 164, 3.

hwer

(n.)
Grammar
hwer, es; m.

A kettlepotbasincaldroncooking-vessel

Entry preview:

A kettle, pot, basin, caldron, cooking-vessel Hwer lebes; cyperenhwer cucuma, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 84, 83; Wrt. Voc. 25, 24, 23. Moab mínes hyhtes hwer Moab olla spei meæ, Ps. Th. 59, 7.

líf-líc

(adj.)
Grammar
líf-líc, adj.

livingvital

Entry preview:

Pertaining to life, living, causing life, vital Líflíc vitalis, Ælfc. Gr. 9, 28; Som. 11, 36. Líflíc ys blód lǽtan to let blood [at this time] is as much as a man's life is worth, Lchdm. iii. 190, 28.

rǽd-leás

(adj.)
Grammar
rǽd-leás, adj.
Entry preview:

without counsel, unwise, inconsiderate, rash, ill-advised Rédeleás preceps, Ælfc. Gr. 9, 55; Som. 13, 27. Gleáw ne wæs gumríces weard, réðe and rǽdleás, Cd.

ge-wiht

(n.)
Grammar
ge-wiht, -wyht, -wihte, es; n.

Weightpondus

Entry preview:

Weight; pondus Twegra pundra gewiht two pounds' weight; dupondius, Ælfc. Gl. 59; Som. 67, 114; Wrt. Voc. 38, 37: Th. Chart. 522, 22: Salm. Kmbl. p. 180, 5. Gange án gemet and án gewihte let one measure and one weight pass, L.

Linked entries: ge-wyht wiht

GLÉD

(n.)
Grammar
GLÉD, e; f.

Burning coallive coalgleedemberfireflameprunacarboflamma

Entry preview:

Burning coal, live coal, gleed, ember, fire, flame; pruna, carbo, flamma Gléd pruna, Ælfc. Gl. 30; Som. 61, 75; Wrt. Voc. 27, 5: 82, 53. Gléda fýres carbones ignis, Ps. Spl. 17, 14: Ps. Th. 17, 12.

Linked entries: gloed gléde ge-gléded

ge-laðian

(v.)
Grammar
ge-laðian, p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To invitebidcallsummonassemblecongregateinvītārevŏcārearcessĕrecierecongrĕgāre

Entry preview:

Ic gelangige óððe gelaðige cieo, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 26 : 30, 5; Som. 34, 52. Sum man worhte mycele feorme, and manega gelaðode hŏmo quīdam fēcit cœnam magnam, et vocavit multos, Lk. Bos. 14, 16 : Chr. 449; Erl. 13, 2.

Linked entries: ge-hlaðen ge-leaðian

strang-líc

(adj.)
Grammar
strang-líc, adj.
Entry preview:

of persons, strong, robust Cniht, stranglíc on wæstme and wénlíc on nebbe, Ælfc. T. Grn. 16, 41.

þǽr-tó

(adv.)
Grammar
þǽr-tó, adv.
Entry preview:

Skt. i. 23, 3-5. marking addition, besides Ic gesett hæbbe wel feówertig lárspella and sumne eácan ðǽrtó, Ælfc. T. Grn. 14, 1.

un-wærlíce

(adv.)
Grammar
un-wærlíce, adv.

Unwarilyincautiouslywithout cautionheedlessly

Entry preview:

Ælfc. P. 7; Th. ii. 366, 13. Him com ongén Hanno unwærlíce, and ðǽr ofslagen wearð, Ors. 4, 10; Swt. 200, 4: Chr. 1068; Erl. 206, 9. Þænne gyltas unwerlíce [wé] forgyfaþ dum culpas incaute remittimus, Scint. 149, 8

Linked entry: wærlíce

un-gemetlíce

(adv.)
Grammar
un-gemetlíce, adv.

immoderatelybeyond measureexcessivelytoo (much)immenselyexceedinglyvery greatly

Entry preview:

Ælfc. C. 29; Th. ii. 352, 28. Hú ungemetlíce gé bemurciaþ, Ors. 1, 10; Swt. 48, 17. Ongan hió hine lufian, and hiora ǽgþer óþerne swíþe ungemetlíce, Bt. 38, 1; Fox 194, 25.

witodlíce

(adv.)
Grammar
witodlíce, adv.

certainlyindeedsurelytruly

Entry preview:

Witodlíce nam, Anglia xiii. 386, 302: quippe and nempe, Ælfc. Gr. 38; Zup. 227, 2: quidem, Mt. Kmbl. 9, 37. Witedlíce, Ps. Spl. 34, 23. Uutetlíce, Mt. Kmbl. Lind. 26, 24. Witudlíce quoque, Anglia xiii. 397, 459: utique, 366, 19. Wutudlíce, Jn. Skt.

wríþan

(v.)
Grammar
wríþan, p. wráþ, pl. wriþon; pp. wriþen.

to twistgive a curved form toto bind upwrap roundbandageto bindto bindfetter

Entry preview:

to twist, give a curved form to Ic wríðe torqueo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 14. Wriðene ( Similar entries cf. wriþa,II.) wælhlencan, Elen. Kmbl. 47; El. 24. to bind up, wrap round, bandage Hé wráð (alligavit) his wunda, Lk. Skt. 10, 34.

deór

(n.)
Grammar
deór, an animal.
Entry preview:

Deór ferus, Ælfc. Gr. Z. 236, 11. God biþ þonne réðra þonne ǽnig wilde deór. Bl. H. 95, 31. Þæt grǽge deór wulf on wealde. Chr. 937; P. 109, 22. úr byð ... fela frécne deór, Rún. 2. Se camal ꝥ micla dear, Lk. L. 18, 25. Se micla dear, Mk. L. 10, 25.

drenc

(n.)
Entry preview:

Add: drinking Sé þe óðerne neádað ofer his mihte tó drincenne, sé mót áberan heora bégra gilt, gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T. 21, 32, 38.

ge-langian

(v.)
Entry preview:

Add: to call, summon. absolute Cieo and cio ic gelangige oððe gelaðige, Ælfc. Gr. 220, 11. to send for a person, call a meeting Ic áxie þone intingan hwí þú mé gelangodest interrogo quam ob causam aceessistis me, Hml. S. 10, 135.

ge-férlǽcan

(v.)
Entry preview:

S. 7, 47- Se óðer eáca bið fíf ablativum geférlǽht, Ælfc. Gr. Z. 107, 18. Gyf hig beóð frumcennede genitivi, þonne magon hig beón geférlǽhte eallum casum, 104, 8. Weleras geférléhte labia sociata (corde ), Kent.

grundlinga

Entry preview:

Seó burh wearð tóworpen grundlunga, swá swá se Hǽlend sǽde, Ælfc. T. Grn. 21, 18: Hml. Th. i. 404, 12: Hml. A. 102, 11. Wearð swá micel storm ꝥ eall ꝥ ormǽte weorc wearð tówend grundlunga, Hml. S. 31, 1244. Ꝥ tempel grundlunga tófeóll, 2, 387.

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, bútan hit má wǽre . . . Ðá cwæð hé tó his geféran ꝥ hit betere wǽre ꝥ hig þá mæssan hæfdon, Vis. Lfc. 63-67. <b>I b.

on-rǽs

Entry preview:

Ofslagene wurdon fela þæs folces mid fǽrlicum onrǽsum, Ælfc. T. Grn. 20, 44. an attack, assault on a body of troops On þám forman onrǽse hé áflígde Ualentinianum, Hml. S. 31, 646