ge-snid
Entry preview:
Cf. sníþan ; Beóð oft ðá wunda mid ele gehǽlda, ðá ðe mon mid gesnide ( incisione ) gebétan ne meahte, Past. 271, 2. killing. Cf. sníþan; Swá swá sceáptð gesnide, R. Ben. 27, 10
heáh-helm
Entry preview:
Having foliage high up; of a light, having far-reaching rays þone heáhhelman leóman iubar alticomum (the passage is: Modio lateat ne tecta lucerna, sed iubar alticomum Domini diffundat in aedem, Vita S. Cudbercti c. 21, 50), Hpt. 33, 238, 1
medum-ness
Entry preview:
Seó gyfu ne bið oncnáwen of þǽre medem*-*nysse, ac gewuna hí is tó getácnigenne of þǽre sáwle dǽdum, Hml. S. 23 b, 240. Ða medomnesse ðǽre strengio se salmscop ongeat hanc dignitatem fortitudinis Psalmista considerat, Past. 85, 22. Add
moþþe
Entry preview:
Ne behýde gé eówerne goldhord ... þǽr ðǽr moððan hit áwéstað, Hml. Th. ii. 104, 30. Mohþ[um] tineis, An. Ox. 50, 37. Add
sigor-fæst
Entry preview:
Add: as an epithet of men Ne byð nǽfre nǽnig leán þæs sigores búton hit sý mid gewinne gecampod. Hwanon beóð hálige men sigorfæste (victores), nymðe hí campian wið þám searwum þæs ealdes feóndes?, Gr. D. 221, 9: 234, 2
þreágung
Entry preview:
III. add: — Gif tó ðám yflum cymþ réþu wyrd, þonne cymþ hé tó edleáne his yfla, oððe tó þréunge and tó láre ꝥ hé eft swá ne dó aspera fortuna puniendi corrigendive improbos causa deferíur, Bt. 40, l; F. 236, 8
þurh-leóran
Entry preview:
Þurhleórde pertransivit, 123, 5. to penetrate Hí ne þurh-leóriað (-leornað, v.l. (very indistinct)) his deógolnysse secreta ejus non penetrant, Gr. D. 138, 29
un-geriht
Entry preview:
Gif þonne ǽgber ge sé þe man swang, ge sé þe man for ylde swingan ne mæg, bégen beón ungerihte (incorrigibiles), 61, 35
Linked entry: ge-rihtan
wela
Entry preview:
Sume hé bereáfaþ hiora welan swíþe hraþe þæs ðe hí ǽrest gesǽlige weorþaþ, þý lǽs hí for longum gesǽþum hí tó úp áhæbben, and ðonan on oferméttum weorðen quosdam remordet, ne longa felicitate luxurient, Bt. 39, II; F. 228, , 22. Add
ǽr-dæg
Entry preview:
Add Se cyning ne gemunde ðára monigra teónena ðe hiora ǽgðer óþrum on ǽrdagum dudum gedyde, Ors. 1, 12; S. 52, 23. Ðá burg, seó wæs on ǽrdagum heora ieldrena éðel urbem, auctorem originis suae, 4, 5; S. 168, 10
hát-heorte
Anger, fury, rage
Entry preview:
Anger, fury, rage Ic ðé bletsige forðon ðú mé ne forléte út gangan mid mínre hátheortan of ðisse ceastre I bless thee that thou didst not let me go out of this city in my anger, Blickl. Homl. 249, 15
Linked entry: heorte
of-neádian
to obtain by force, extort
Entry preview:
to obtain by force, extort Nú cýdde man mé ðet Æþel-wold and ic sceoldon ofneádian ða bóc æt Leófríce I have been informed that Athelwold and I must have obtained the charter from Leofric by force Chart. Th. 295, 32
spildan
To waste ⬩ destroy ⬩ make away with ⬩ effundere, expendere
Entry preview:
To waste, destroy, make away with Ðeaf ne cymes búta ðætte [hé] spildeþ (perdat), Jn. Skt. Lind. 10, 10. Seðe lufaþ sáuel his spildeþ (perdet) hiá, 12, 25. Ðú wilnast, ðæt ðú ðíne feore spilde, Andr. Kmbl. 568; An. 284
spilian
To play ⬩ sport ⬩ wanton ⬩ to play, dance ⬩ ludere, ludificare, lascivire
Entry preview:
Eówra leóda ðe spiliaþ and plegaþ and rǽdes ne hédaþ, Wulfst. 45, 24
Linked entries: on-spillend spilere
hinder-weard
Backward, ⬩ slow
Entry preview:
Backward, slow Nis hé hinderweard swár ne swongor swá sume fuglas ða ðe late þurh lyft lácaþ fiþrum non tamen est tarda, ut volucres quæ corpore magno incessus pigros per grave pondus habent, Exon. 60 a; Th. 220, 2; Ph. 314
hláford-sócn
The 'seeking' a lord for the purpose of being in his service, and under his protection
Entry preview:
The 'seeking' a lord for the purpose of being in his service, and under his protection Ne dominus libero homini hlafordsoknam interdicat si eum recte custodierit, L. Ath. ii. 4; Th. i. 216, 25: iii. 5; Th. i. 218, 25
Linked entry: sócn
tó-cwísedness
Crushed condition
Entry preview:
Ðá fǽrlíce wurdon ða gymstánas swá ansunde, ðæt furðon nán tácen ðære ǽrran tócwýsednesse næs gesewen that not even a trace of their having been crushed was visible, Homl. Th. i. 62, 16
Linked entry: cwísed-ness
áwyrn
Before ? ⬩ antea ⬩ olim ? ⬩ anywhere ⬩ in any place ⬩ alicubi
Entry preview:
Fox; Manning says, - perhaps for áhwǽr, anywhere, in any place; alicubi Ne hýrde ic guman áwyrn [gumena fyrn, Grn.] ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre I have not heard before any other man ever bring better lore, Menol. Fox 200
bærnan
To kindle ⬩ light ⬩ set on fire ⬩ to BURN ⬩ burn up ⬩ accendere ⬩ urere ⬩ comburere ⬩ exurere
Entry preview:
To kindle, light, set on fire, to BURN, burn up; accendere, urere, comburere, exurere Bærnaþ nú eówer blácern light now your lamp, Bd. 4, 8; S. 576, 5. Hí bærndon gecorene they burned the chosen, Exon. 66a; Th. 243, 26; Jul. 16