Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lýfed

(v.; part.)
Grammar
ge-lýfed, part. p. [pp. of ge-lýfan to believe]

One who believed, faithfulreligiosus, fidus, fidelis

Entry preview:

Rdr. 95, 2 : H. R. 101, 13. Hie wurdan hraðe gelýfde they immediately believed, Blickl. Homl. 155, 5. Ealle ðing synd gelýfedum mihtlíce omnia possibilia credenti, Mk. Bos. 9, 23

Linked entry: ge-léfed

ge-mǽn-nes

(n.)
Grammar
ge-mǽn-nes, -ness, e; f. [ge-mǽne communis]

A communion, fellowship, connectioncommunio, consortium, admixtio

Entry preview:

Th. 140, 6 : R. Ben. proœm. Gemencgnyss [MS. B. gemǽnnes] wífes admixtio conjugis, Bd. 1, 27; S. 495, 18. Ðurh flǽsces gemǽnnysse per carnis contubernium, Hymn. Surt. 31, 32

ge-mǽte

(adj.)
Grammar
ge-mǽte, adj.

Moderate, meet, fitmodicus, aptus

Entry preview:

R. Ben. 55

géme-leás

(adj.)
Grammar
géme-leás, adj.

Negligentneglĭgens

Entry preview:

R. Ben. 54

ge-mimorlíce

(adv.)
Grammar
ge-mimorlíce, adv.

By heartmemoriter

Entry preview:

By heart; memoriter, R. Ben. Inter. 13

Linked entry: -mimorlíce

ge-namian

(v.)
Grammar
ge-namian, p. ode; pp. od [nama a name]

To name, call, appointappellare, vocare

Entry preview:

Rdr. 63, 224: Homl. Th. i. 282, 20

Linked entry: namian

geolo-reád

(adj.)
Grammar
geolo-reád, adj.

Yellow-redcroceus

Entry preview:

Yellow-red; croceus, Lye

regn

(n.)
Grammar
regn, rén,es;m.

Rain

Entry preview:

Rén pluvia, Wrt. Voc. i. 52, 43. Fǽrlíc rén imber, 52, 63. Se rén wearð forboden, Gen. 8, 2. Ðá com rén (regn, Lind.: rǽgn, Rush.) descendit pluvia, Mt. Kmbl. 7, 25. Nǽnig dǽl regnes ne ungewidres in cuman ne mæg, Blickl. Homl. 125, 33.

Linked entry: rén

rén-líc

(adj.)

Similar entry: regn-líc

reóc

(adj.)
Grammar
reóc, adj.

Fierce, savage

Entry preview:

Fierce, savage [Grendel] grim and grǽdig, reóc and réðe, Beo. Th. 244;B. 122

reód

(adj.)
Grammar
reód, adj.

Red

Entry preview:

Red Se ðe ǽror com, se wæs reód( rufus ) and eall rúh, Gen. 25, 25. Ðonne ðú ( the body) wǽre glæd and reód and gódes hiwes, ðonne wæs ic ( the soul) blác and swýðe unrót, Wulfst. 140, 27 : L. E. I. prm.;Th. ii. 398, 14.

rendan

(v.)
Grammar
rendan, p. de

To rend, tear, cut

Entry preview:

R. 148, 23. Þe reue rende his clades, Jul. 70, 7

reódian

(v.)
Grammar
reódian, p. ode

To be or become red

Entry preview:

To be or become red Ic reádige (reódige, MS. O.) rubeo, Ælfc. Gr. Zup. 154, 7

Linked entries: reádian reód

scrudnian

(v.)
Grammar
scrudnian, scrutnian; p. ode
Entry preview:

T. ) hwæt ða feáwa syndan ðe his willan wyrcean willen et querens Dominus in multitudine populi, R. Ben. 2, 16. Míne gebroðra, scrutniaþ mid hú wáclícum wurðe Godes ríce biþ geboht, Homl. Th. i. 582, 25.

Linked entry: scrutnian

scrýdan

(v.)
Grammar
scrýdan, p. de.
Entry preview:

Linen reáf scrédan sume seócnysse ge' ácnaþ ( in a dream) to put on a linen garment betokens some sickness, Lchdm. iii. 206. 30. to rig a ship (?

Linked entry: -scrid

scucca

(n.)
Grammar
scucca, sceucca, sceocca, scocca, an; m.
Entry preview:

R. 316, 11.] Þe scucke wes bitweonen, Laym. 276. Þu ( the reeve before whom Juliana was brought) þat schucke art schucken (shuken, Bod. MS. ) herien, Jul. 56, 2.]

Linked entries: sceucca scocca sceocca

scyldig

(adj.)
Grammar
scyldig, adj.
Entry preview:

R. 107, 1. with inst. of crime Synnum scyldig, Beo. Th. 6135; B. 3071. Dǽdum scyldige, Cd. Th. 76, 35; Gen. 1267. Lehtrum scyldige, Andr. Kmbl. 2434; An. 1218. <b>I b.

segnian

(v.)
Grammar
segnian, sénian ; p. ode.
Entry preview:

Ðeáh ðe man wafige wundorlíce mid handa, ne biþ hit ðeáh bletsung, búta hé wyrce tácn ðære hálgan róde . . . Mid þrým fingrum man sceall sénian and bletsian, H. R. 105, 22.

Linked entries: sénian sægnian

seim

(n.)
Grammar
seim, [from earlier segem (?)]
Entry preview:

R. 412, 26. See Halliw. Dict. saim, seam, and cf. Fr. sain : Ital. saime. From late Lat. sagimen.] ]

seldor

(adv.)
Grammar
seldor, cpve. : seldost ; spve. (the positive seems expressed by seldan, which however has a comparative seldnor) ; adv.
Entry preview:

Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1. Ðæt ungestæððige folc wundraþ ðæs ðe hit seldost gesihþ, Bt. 39, 3 ; Fox 216, 2