osogen
Entry preview:
Mid deórenum ceáflum wǽre forsocen ł forgnegen ferinis rictibus suggillaretur, i. rapietur (Ald. 45, 34, the passage glossed at Wrt. Voc. ii. 82, 23), An. Ox. 3344. The meaning of á-sogen in Nar. 16, 26 (v. á-súgan)
tó-nemnan
Entry preview:
Þonne ðá fíf þing ealle gegædorade beóþ, ðonne beóþ hit eall án ðing, and ꝥ án þing biþ God; and hé biþ ánfeald un-tódǽled, þeáh hí ǽr on manig tónemned wǽre, Bt. 33, 2; F. 122, 19. Add
wǽgan
Entry preview:
Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add
þegnung
Entry preview:
</b> service, obedience, suit and service :-- Ðæt selfe wæter þegnunge gearwode beforan his fótum the very water showed itself to be at his command by retreating before his feet (cf. him gearu sóna þurh streámræce strǽt wæs gerýmed, symble wæs drýge
Linked entries: ǽfen-þénung þéning þénung
a-fyllan
To fell ⬩ to strike or beat down ⬩ to overturn ⬩ subvert ⬩ lay low ⬩ abolish ⬩ slay ⬩ cædere ⬩ occidere ⬩ prosternere ⬩ dejicere ⬩ demoliri ⬩ comprimere ⬩ abrogare
Entry preview:
Wæs Waldendes lof afylled the supreme ruler's praise was suppressed, Chr. 975; Th. 228, 10; Edg. 38. Hú man mæg unlage afyllan how one may abolish unjust laws, L.C.S. 11; Th. i. 382, 8.
CEORFAN
To cut, cut down, hew, rend, tear, CARVE, engrave ⬩ secare, concidere, succidere, excidere, conscindere, incidere, infindere
Entry preview:
To cut, cut down, hew, rend, tear, CARVE, engrave; secare, concidere, succidere, excidere, conscindere, incidere, infindere He wæs hine sylfne mid stánum ceorfende erat concidens se lapidibus, Mk. Bos. 5, 5.
cyne-dóm
royal dominion or power, kingdom, realm ⬩ imperium, regnum, sceptrum, potestas
Entry preview:
Hanna wæs mid ungemete ðæs cynedómes gyrnende Hanno had an immoderate longing for the kingdom, Ors. 4, 5; Bos. 81, 43: L. Wg. 1; Th. i. 186, 4: Ps. C. 50, 149; Ps. Grn. ii. 280, 149, Rúmes cynedómes augustæ potestatis, Mone B. 3931.
Linked entry: cyning-dóm
DÓHTOR
Entry preview:
Ðá wæs ellen-wód fæder wið déhter then was the father furious with his daughter, Exon. 67 b; Th. 251, 7; Jul. 141: Gen. 29, 18: Mk. Bos. 7, 26, 29: Homl. Th. ii. 26, 33. Ðæm forgeaf Hréðel ángan dóhtor to whom Hrethel gave his only daughter, Beo.
ferþ
the soul ⬩ spirit ⬩ mind ⬩ anĭmus ⬩ mens ⬩ life ⬩ vīta
Entry preview:
the soul, spirit, mind; anĭmus, mens Wæs ðære fǽmnan ferþ geblissad the damsel's soul was rejoiced, Exon. 69 b; Th. 259, 25; Jul. 287: 89 a; Th. 334, 21; Gn. Ex. 19. Hí gemétton ferþþes frófre they found comfort of soul, 46 a; Th. 157, 21; Gú. 895.
Linked entries: færþ feorþ ferþþ friþ-gedál
forþ-cuman
To come forth or forward ⬩ proceed ⬩ succeed ⬩ arrive ⬩ procēdĕre ⬩ pervĕnīre ⬩ advĕnīre
Entry preview:
Wæs forþcumen geóc æfter gyrne comfort was come forth after sorrow, Andr. Kmbl. 3167; An. 1586. Forþcymene, pp. pl. come forth. Exon. 104 a; Th. 394, 28; Rä. 14, 10
frum-gár
a chieftain ⬩ leader ⬩ prince ⬩ patriarch ⬩ primĭpīlus ⬩ prŏcer ⬩ dux ⬩ princeps ⬩ patriarcha
Entry preview:
[frum prīmus; gár a spear.] a chieftain, leader, prince, patriarch; primĭpīlus, prŏcer, dux, princeps, patriarcha Geared se frumgár wæs his freómágum leóf Jared the patriarch was dear to his kindred, Cd. 59; Th. 72, 7; Gen. 1183.
here-hýþ
Spoil ⬩ booty ⬩ plunder
Entry preview:
Spoil, booty, plunder Hér wæs mycel herehúþe [herehýþe, MS. C.] ðǽr genumen in this year much spoil was taken at Bamborough, Chr, 993; Erl. 133, 2.
lícham-
Bodily ⬩ corporeal ⬩ material ⬩ carnal
Entry preview:
Wæs hé líchomlícre gebyrdo æþeles cynnes erat carnis origine nobilis, Bd. 2, 7; S. 509, 15. Lícumlícre gegaderunga copulæ carnalis, 2, 9; S. 511, 1. Ealle ða líchamlícan gód biþ forcúþran ðonne ðære sáwle cræftas, Bt. 24, 3; Fox 84, 5.
líhtan
To shine ⬩ lighten
Entry preview:
Skt. 17, 24, Hé wæs byrnende leóhtfæt and lýhtende ille erat lucerna ardens et lucens, Jn. Skt. 5, 35. Sumre niwre gyfe líhtendre nova quadam relucente gratia, Bd. 5, 22; S. 644, 26
myne
the mind ⬩ mind ⬩ purpose ⬩ desire ⬩ love
Entry preview:
Wæs him út myne fleón fealone streám they had a mind to escape, to flee the yellow stream, Andr. Kmbl. 3073; An. 1539. Gé holdlíce hyge staþeladon mid módes myne ( with full purpose of heart), Exon. 27 b; Th. 83, 20; Cri. 1359.
ge-wrecan
To wreak ⬩ avenge ⬩ revenge ⬩ punish ⬩ ulcisci ⬩ vindĭcāre ⬩ pūnīre
Entry preview:
Seó his unsynnige cwalu wæs ge-wrecen his undeserved death was avenged, Shrn. 93, 13
gítsung
Covetousness ⬩ avarice ⬩ cupidity ⬩ desire
Entry preview:
Þurh his ágene gítsunga he ǽfre ðas leóde mid ungylde tyrwigende wæs through his own avarice he was ever harassing this nation with bad taxes, Chr. 1100; Erl. 236, 1: 1086; Erl. 222, 24.
Linked entry: gýtsung
be-þeccan
To cover, cover over, conceal ⬩ tegere, contegere, operire
Entry preview:
Se wæs beþeaht mid þæce quod erat fæno tectum, Bd. 3, 10; S. 534, note 32: Exon. 117 a; Th. 451, 4; Dóm. 98. Biþeaht covered, Exon. 47 b; Th. 163, 36; Gú. 1004.
ge-belgan
To make one angry ⬩ irritate ⬩ enrage ⬩ īra se tumefăcĕre ⬩ irrītāte ⬩ exaspĕrāre ⬩ To anger ⬩ incense ⬩ irrītāre ⬩ exaspĕrāre ⬩ To be angry ⬩ indignāri ⬩ irasci
Entry preview:
Ðá wæs Herodes swýðe gebolgen tunc Hērōdes irātus est valde, Mt. Bos. 2, 16 : 26, 8 : Cd. 4; Th. 4, 16; Gen. 54. Torne gebolgen swollen with anger, Beo. Th. 4794; B. 2401.
Linked entries: ge-bealg ge-bilegan ge-bolged ge-bolgen ge-bylgan
ge-bletsian
To bless ⬩ consecrate ⬩ benedīcĕre ⬩ consecrāre
Entry preview:
Ðæt ǽnig preóst ne forlǽte ða circan ðe he to gebletsod wæs that no priest forsake the church to which he was consecrated, L. Edg. C. 8; Th. ii. 246, 8. Sý gebletsod se ðe com on Drihtenes naman benedictus qui vēnit in nomine Domĭni, Mt.