be-swǽtan
To sweat ⬩ to toil ⬩ desudare
Entry preview:
To sweat; fig. to toil; desudare Sé þe on gyrnendlicum wurðscypum mid onstandendum beswæt (desudat) ge-swince, Scint. 111, 14
broccian
to tremble
Entry preview:
to tremble: Ongan se munuc forhtiende and brocciende (tremens et palpitans) mid mycclum stefnum clypian, Gr. D. 156, 14, 21
dim-lic
Entry preview:
Se beorhta dæg tódrǽfð þá dimlican þeóstru ðǽre sweartan nihte, Hml. Th. i. 604, 1: Hml. S. 5, 108. Add
fleám-dóm
Entry preview:
The condition of a fugitive Ðá fleáh se Siba mid fleámdóme áweg he fled away as a fugitive, Nap. 23
ge-radod
Entry preview:
Intelligent, reasonable Móna se syx and twéntigoða, cild ácenned gemindig, mǽden gerádod, Lch. iii. 196, 7
ge-bísgian
Entry preview:
Se Hǽlend wæs gebysgod betwux micelre menigu on ánum wéstene, Hml. Th. ii. 384. 17
gnorn
Entry preview:
Glæd bið se Godes sunu gif þú gnorn þrowast, Dóm. L. 86. Add
mód-þwǽrness
Entry preview:
Se fæder wearð tó mycelre módþwǽrnysse (monþwǽrnysse, v.l.) gelǽded ( ad magnam mansuetudinem perductus), Gr. D. 22, 8: 48, 29. Add
onweg-færeld
Entry preview:
Departure Þá se mæssepreóst ongæt and gefeah Benedictes onwegfæreld cum presbyter Benedictum descessisse cognosceret et exultaret, Gr. D. 119, 26
sweostor-sunu
Entry preview:
a nephew Ann ic his mínra swæstorsuna swælcum se hit geðián wile and him gifeðe bið, C.D. i. 311, 14
un-scennan
Entry preview:
to unyoke, unharness Se yrþlingc unscenþ (-spenþ(?), cf. spannan: -scerþ ? v.scerran (?)) þá oxan arator disjungit boves, Coll. M. 20, 27. (?)
Linked entry: un-spannan
wíf-híred
Entry preview:
A household of women, a nunnery Ꝥ him wǽre eáðelic se wífhíred tó healdanne (feminis praeesse), Gr. D. 27, 8
orleg-weorc
War-work, action
Entry preview:
War-work, action Se ðæt orlegweorc ( the defeat of the people of Sodom) gecýðde, Cd. Th. 122, 2; Gen. 2020
béc-rǽding
Reading of books
Entry preview:
Reading of books Se biscop in bécrǽdinge (bóca rǽdinge,v. l. lectioni) geornfull wæs, Bd. 4, 3; Sch. 354, 15
Linked entry: bóc-rǽding
ge-ceósan
Entry preview:
Se abb forðgefaren wæs; þá geceás hé Æðelsige munuc þǽrtó, 1061; P. 190, 4. Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge, 1014; P. 144, 28. Tó bisceope gecoren in praesulatum electus, Bd. 2, 18; Sch. 182, 3: Chr. 830; P. 62, 6.
heofon-lic
chaste
Entry preview:
Heofonlic hleóðor and se hálga song gehýred wæs, Gú. 1297. Seó sáwl mót brúcan þæs heofonlican, siþþan heó biþ ábrogden from þǽm eorþlican, Bt. 18, 4; F. 68, 17. On ꝥ éce wuldor þæs heofenlican ríces. Bl. H. 61, 6.
BELGAN
To cause oneself to swell with anger ⬩ to make oneself angry ⬩ irritate oneself ⬩ enrage oneself ⬩ ira se tumefacere ⬩ se irritare ⬩ se exasperare ⬩ To swell with anger ⬩ to be angry ⬩ to be enraged ⬩ ira tumere ⬩ indignari ⬩ irasci
Entry preview:
To cause oneself to swell with anger, to make oneself angry, irritate oneself, enrage oneself; ira se tumefacere, se irritare, se exasperare Nelle ðú on écnesse ðé áwa belgan non in æternum indignaberis Ps. Th. 102, 9.
mis-dón
to act wrongly ⬩ offend ⬩ transgress
Entry preview:
Se ðe misðóeþ qui male agit, Jn. Skt. Lind. 3, 20. Se ðe misdyde, hé hit gebéte, L. I. P. 19; Th. ii. 328, 15. Tó fela is ðæra ðe misdydan, Wulfst. 270, 30. [Durste nán man misdón wið óðer on his tíme, Chr. 1135; Erl. 261, 7.]
steór-róðor
Entry preview:
Swelce se stióra slépe and forlure ðæt stiórróður ( clavum ) . . . Se déþ swá se stióra ðe ðæt stiórróðor forliésþ, Past. 56, 3; Swt. 431, 30-33
ge-háthirtan
Entry preview:
to make angry, anger Se hláford geháthyrt ( iratus ) cwæð tó his ðeówan, Hml. Th. ii. 374, 25. Se hálga wer wearð geháthyrt ðurh his unstæð*-*ðignysse, 176, 18: Hml. S. 8, 112: 22, 220. Philippus swíðe gehátheort hét hí gefæccan, 2, 191.