Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-swǽtan

(v.)
Grammar
be-swǽtan, p. te

To sweatto toildesudare

Entry preview:

To sweat; fig. to toil; desudare þe on gyrnendlicum wurðscypum mid onstandendum beswæt (desudat) ge-swince, Scint. 111, 14

broccian

(v.)

to tremble

Entry preview:

to tremble: Ongan se munuc forhtiende and brocciende (tremens et palpitans) mid mycclum stefnum clypian, Gr. D. 156, 14, 21

dim-lic

Entry preview:

Se beorhta dæg tódrǽfð þá dimlican þeóstru ðǽre sweartan nihte, Hml. Th. i. 604, 1: Hml. S. 5, 108. Add

fleám-dóm

(n.)
Grammar
fleám-dóm, es; m.
Entry preview:

The condition of a fugitive Ðá fleáh se Siba mid fleámdóme áweg he fled away as a fugitive, Nap. 23

ge-radod

(adj.)
Entry preview:

Intelligent, reasonable Móna se syx and twéntigoða, cild ácenned gemindig, mǽden gerádod, Lch. iii. 196, 7

ge-bísgian

(v.)
Grammar
ge-bísgian, l. ge-bisgian, take here <b>ge-bysgian</b> in Dict., and add: — Gebysgian
Entry preview:

Se Hǽlend wæs gebysgod betwux micelre menigu on ánum wéstene, Hml. Th. ii. 384. 17

gnorn

Grammar
gnorn, sorrow.
Entry preview:

Glæd bið se Godes sunu gif þú gnorn þrowast, Dóm. L. 86. Add

mód-þwǽrness

Entry preview:

Se fæder wearð tó mycelre módþwǽrnysse (monþwǽrnysse, v.l.) gelǽded ( ad magnam mansuetudinem perductus), Gr. D. 22, 8: 48, 29. Add

onweg-færeld

(n.)
Grammar
onweg-færeld, es; n.
Entry preview:

Departure Þá se mæssepreóst ongæt and gefeah Benedictes onwegfæreld cum presbyter Benedictum descessisse cognosceret et exultaret, Gr. D. 119, 26

sweostor-sunu

(n.)
Entry preview:

a nephew Ann ic his mínra swæstorsuna swælcum se hit geðián wile and him gifeðe bið, C.D. i. 311, 14

un-scennan

(v.)
Entry preview:

to unyoke, unharness Se yrþlingc unscenþ (-spenþ(?), cf. spannan: -scerþ ? v.scerran (?)) þá oxan arator disjungit boves, Coll. M. 20, 27. (?)

Linked entry: un-spannan

wíf-híred

(n.)
Grammar
wíf-híred, es; m.
Entry preview:

A household of women, a nunnery Ꝥ him wǽre eáðelic se wífhíred tó healdanne (feminis praeesse), Gr. D. 27, 8

orleg-weorc

(n.)
Grammar
orleg-weorc, es; n.

War-work, action

Entry preview:

War-work, action Se ðæt orlegweorc ( the defeat of the people of Sodom) gecýðde, Cd. Th. 122, 2; Gen. 2020

béc-rǽding

(n.)
Grammar
béc-rǽding, e; f.

Reading of books

Entry preview:

Reading of books Se biscop in bécrǽdinge (bóca rǽdinge,v. l. lectioni) geornfull wæs, Bd. 4, 3; Sch. 354, 15

Linked entry: bóc-rǽding

ge-ceósan

Entry preview:

Se abb forðgefaren wæs; þá geceás hé Æðelsige munuc þǽrtó, 1061; P. 190, 4. Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge, 1014; P. 144, 28. Tó bisceope gecoren in praesulatum electus, Bd. 2, 18; Sch. 182, 3: Chr. 830; P. 62, 6.

heofon-lic

chaste

Entry preview:

Heofonlic hleóðor and se hálga song gehýred wæs, Gú. 1297. Seó sáwl mót brúcan þæs heofonlican, siþþan heó biþ ábrogden from þǽm eorþlican, Bt. 18, 4; F. 68, 17. On ꝥ éce wuldor þæs heofenlican ríces. Bl. H. 61, 6.

BELGAN

(v.)
Grammar
BELGAN, ic belge, ðu bilgst, bilhst, he bilgþ, bilhþ, bylgþ, pl. belgaþ; p. ic, he bealg, bealh, ðú bulge pl. bulgon; pp. bolgen.

To cause oneself to swell with angerto make oneself angryirritate oneselfenrage oneselfira se tumefacerese irritarese exasperareTo swell with angerto be angryto be enragedira tumereindignariirasci

Entry preview:

To cause oneself to swell with anger, to make oneself angry, irritate oneself, enrage oneself; ira se tumefacere, se irritare, se exasperare Nelle ðú on écnesse ðé áwa belgan non in æternum indignaberis Ps. Th. 102, 9.

mis-dón

(v.)

to act wronglyoffendtransgress

Entry preview:

Se ðe misðóeþ qui male agit, Jn. Skt. Lind. 3, 20. Se ðe misdyde, hé hit gebéte, L. I. P. 19; Th. ii. 328, 15. Tó fela is ðæra ðe misdydan, Wulfst. 270, 30. [Durste nán man misdón wið óðer on his tíme, Chr. 1135; Erl. 261, 7.]

steór-róðor

(n.)
Grammar
steór-róðor, (-er, -ur), es; n.
Entry preview:

Swelce se stióra slépe and forlure ðæt stiórróður ( clavum ) . . . Se déþ swá se stióra ðe ðæt stiórróðor forliésþ, Past. 56, 3; Swt. 431, 30-33

ge-háthirtan

(v.)
Grammar
ge-háthirtan, ge-heortan; pp. ge-háthirt (ge-hyrt, ge-heort).
Entry preview:

to make angry, anger Se hláford geháthyrt ( iratus ) cwæð tó his ðeówan, Hml. Th. ii. 374, 25. Se hálga wer wearð geháthyrt ðurh his unstæð*-*ðignysse, 176, 18: Hml. S. 8, 112: 22, 220. Philippus swíðe gehátheort hét hí gefæccan, 2, 191.