Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-fremednes

Entry preview:

Cýþde ꝥ þá word sóþe wǽron seó gefre-mednes (effectus) Stephanes deáðes, Gr. D. 318, 15. Add

hylu

(n.)
Grammar
hylu, e; f.
Entry preview:

A hollow Of ðǽre wylle on þá hyle; ðonne be ðǽre hyle, C. D. iii. 407, 12

Linked entry: wyla

on-dúne

(adv.)
Grammar
on-dúne, adv.
Entry preview:

Down: — Þá onhylde se hálga cnyht hys ansýne ondúne and noldon hig ná geseón, Shrn. 152, 27

regol-þeáw

(n.)
Grammar
regol-þeáw, es; m.
Entry preview:

A custom of ecclesiastical rule Ꝥ hí þá gesettan þeódscipas and regolþeáwas heóldon, Angl. x. 144, 125

scyttels

Entry preview:

Scettels pessulus, An. Ox. 46, 33. Hé ne mihte þá scyttelsas unscyttan, Hml. S. 31, 863. Add

Sunnan-niht

Entry preview:

Þá cildra þe beóð begiten on Sunnanniht . . . hí sceolan beón geborene bútan eágan, Nap. 26, 5. Add

tó-teran

Grammar
tó-teran, I.
Entry preview:

Hé þearle wédde and began tó tóterenne þá þe hé tó mihte, Hml. S. 31, 535. Add

þrowet-hád

(n.)
Grammar
þrowet-hád, þrowot-hád, es; m.
Entry preview:

Martyrdom Hé onféngon þá ILLIGIBLE þæs þrowethádes (martyrii) . . . underfón þone þrowothád (martyrium) Gr. D. 233, 14-20

un-dón

Grammar
un-dón, <b>;
Entry preview:

III.</b> add Se preóst nolde undón þá duru mid cǽge, Hml. S. 3, 484

un-gedríme

(adj.)
Grammar
un-gedríme, adj.
Entry preview:

Dissonant, discordant, inharmonious Hí gemaciað ꝥ þá óðre beóð ungedrýme aliorum uoces dissonare compellunt, Chrd. '57, 12

un-gelǽredlic

(adj.)
Grammar
un-gelǽredlic, adj.
Entry preview:

That learns with difficulty Hé forlét þá ungelǽredlican (earfoðlǽran, v.l.) gebróðru indociles deseruit, Gr. D. no, 21

bold

Grammar
bold, <b>. I.</b>
Entry preview:

Se biseeop sceal habban þá preóstas on his ágenum bo[l]de ( domo ), Chrd. 44, 35. Add

be-byrgan

(v.)
Grammar
be-byrgan, be-byrgean

to save

Entry preview:

to save Ꝥ hé mihte þá gedýglian and him bebyrgean (-beorgan, v. l.), Gr. D. 109, 33

olfend

(n.)
Entry preview:

Add: <b>olfend,</b> es; n.: <b>olbenda,</b> an; m.: <b>olfende,</b> an ; f. Se olfend, Lk. 18, 25. Olbend, Mt. R. 19, 24. Þá cóm ðǽr yrnan sum olbænda, Shrn. 135, 33. Hire wæs áweaxen swá áheardod hýd swylce olfendan

be-hogian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to take care of, attend to, be solicitous about Hé behogode þá tíde þæs nihtlican gebedes, Gr. D. 170, 28. Ðá ðe his líc behogodon qui funus ejus curaverant, 297, 17. Ealdor þe georne behogige (curiose intendat) hwæþer hé God geséce, R. Ben

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Gewrid frutecta, Wrt. Voc. ii. 38, 25. Betwyx þá fenlican gewrido þæs wídgillan wéstenes hé ána ongan eardian inter umbrosa solitudinis nemora solus habitare coepit, Guth. Gr. 115, 53. Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido (-u, v. l.) þára brémela eum

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Gewearmode intepuit, incaluit, Germ. 401, 25. Nǽfre hé his þá wǽtan hrægl and þá cealdan ásettan wolde oððæt hí of his seolfes líchaman gewearmedon ( calefierent ) and ádrúgedon, Bd. 5, 12; Sch. 633, 6. Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre

latu

(n.)
Grammar
latu, e ; f.
Entry preview:

Add: delay Þá gesettan bíleouene his gebróðrum gebeóde hé on rihtne tíman búton late fratribus constitutam annonam sine mora offerat R. Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mon on þám feldum þára háligra gewryta swíðe eáðe þá wǽpnu métan mæg mid þám mon þá uncysta ofercuman mæg, Ll. Th. ii. 414, 20. Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

stæþ-hlípe

Entry preview:

Add: in wk. declension used as noun; a steep place, precipice Hé geseáh manige men gán þurh þá stæþhlýpan (-hlépan, v. l.) heora uncysta multos ire per abrupta vitiorum cernebat, Gr. D. 95, 16. Sóhte hé ðone Godes wer geond ealle þá stæþhlýpan (abrupta