Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-fyllan

(v.)
Grammar
be-fyllan, p. -fylde, -fealde; pp. -fylled; v. trans. [be, fyllan, fellan to fell]

to fellstrike downcædere, prosternereprojicereto deprive by fellingbereavecædendo orbare

Entry preview:

to fell, strike down; cædere, prosternere, projicere Hwæt befealdest ðú wærfæstne rinc why didst thou fell the upright man? Cd. 48; Th. 62, 6; Gen. 1010.

freó-man

(n.)
Grammar
freó-man, frí-man, frig-man, -mann, es; m.

A freemanfree-born manlībĕræ conditiōnis hŏmovir ingĕnuus

Entry preview:

Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175

ac

Entry preview:

Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse nihte sum untrymnys gelamp?, 80, 16. Add

endung

Entry preview:

Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26.

fricca

Entry preview:

Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis officium suscipit quisquis ad sacerdotium accedit . . . sacerdos si praedicationis est nescius, quam clamoris vocem daturas est praeco mutus ?

geflit-georn

Entry preview:

Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add

Linked entry: flít-georn

hrisian

(v.)
Entry preview:

Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand swylce þú hwæt seltan wylle, Tech. ii. 124, 4. intrans. Syrcan hrysedon, B. 226. Gúðsearo gullon, gáras hrysedon, An. 127

méd

Entry preview:

Swá hwæt swá hé begit his swinces tó médes, 36, 43. v. mǽþ-, weorold-méd. Add

sadian

(v.)
Grammar
sadian, ode.

to satisfy, satiateto become satisfied,

Entry preview:

Similar entries v. ge-sadian. to become satisfied, to get satiated or tired Mé þincþ ðæt ðú sadige hwæt hwegnunges and ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks thou art getting somewhat wearied and these long discourses seem to thee too protracted

Linked entry: ge-sadian

róde-hengen

(n.)
Grammar
róde-hengen, róde-hengenn, e; f.
Entry preview:

A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.

Linked entry: hengen

wérigness

(n.)
Grammar
wérigness, e; f.
Entry preview:

Hwæt elles is tó secanne wiþ wérignysse nymþe reste, 1, 27; S. 494, 17

druh

Grammar
druh, dust.
Entry preview:

cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!

smeálíce

(adv.)
Entry preview:

Add Hé heom getǽhte swýðe smealíce (subtiliter) on gehwilcum stówum hwæt hí þǽr timbrian sceoldon, Gr. D. 148, 18.

un-eáþe

(adj.)
Grammar
un-eáþe, adj.
Entry preview:

add: — Hit bið swíðe uniéðe ǽgðer tó dónne, ge wið ðone tó cídanne ðe yfel déð, ge eác sibbe wið tó habbenne difficile erat, at, si male acta corriperent, habere pacem cum omnibus possent, Past. 355. 41. add: Swá þéh þe him lytles hwæt uniéðe sié, hú

Linked entry: un-ýþe

ǽr-ǽt

(n.)
Grammar
ǽr-ǽt, es; m.

Eating too soon

Entry preview:

Swá hwæt swá wé misdóð . . . on ǽrǽte and on oferdrince, xii. 514, 10. Leahtras . . . ðæt is ǽrǽtas and oferdruncennessa, Wlfst. 135, 2. Wið ǽrǽtas, 290, 32

Linked entry: ǽr

ge-stingan

(v.)
Grammar
ge-stingan, pp. ge-stungen
Entry preview:

Áhsa hwæþer hé ǽfre ware slegen on þá sídan oððe gestungen. Lch. ii. 258, 24

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

Ðonne biþ gesýne, hwæt him his swefn fremion tunc appārēbit, quid illi prōsint somnia tua, Gen. 37, 20

þing

Entry preview:

Add Hi wundrodon hwæt ꝥ þing (hwæt ꝥ þinga, v.l. ) wǽre ꝥ hé swá tóswollen htáfod hæfde, Gr. D. 22, 18.

sunn-beám

(n.)
Grammar
sunn-beám, es; m.
Entry preview:

Hwæt fremaþ ðam blindan seó beorhta sunbeám? Homl. Skt. i. 4, 275. Se rénboga cymþ of ðam sunbeáme and of wǽtum wolcne, Boutr. Scrd. 21, 26

Linked entries: sunne-beám beám

arodlíce

(adv.)
Entry preview:

Swá hwæt swá þín hand mage wyrcan, wyrce arudlíce (ard-, v. l.) (instanter ), Gr. D. 327, 26. Ongunnon þá wyrhtan ardlíce ( instanter ) biddan heom metes, 251, 18. Hé cwæð swíðe ardlíce constanter ait, 254, 4.